Sist ble det streik, nå er et nytt hovedoppgjør i gang

Torsdag 16. april startet årets lønnsoppgjør i staten. I år er det hovedoppgjør, noe som betyr at partene ikke bare skal forhandle om lønn, men også om selve hovedtariffavtalen.

Det gjør årets oppgjør mer omfattende enn et mellomoppgjør. I tillegg til den økonomiske rammen skal partene forhandle om bestemmelser som regulerer arbeidstid, permisjonsordninger, lønnstillegg og hvordan lokale forhandlinger skal gjennomføres.

De fire hovedsammenslutningene med medlemmer ved NTNU går inn i oppgjøret med krav om reallønnsvekst. Samtidig er det klare motsetninger i synet på hvordan lønnssystemet i staten bør innrettes.

Unio og Akademikerne vil ha stor grad av lokale forhandlinger for å kunne belønne og beholde høyt utdannede ansatte, mens LO Stat og YS Stat vil ha likere avtaler og sterkere sentral styring av lønnsutviklingen.

Ytring

Utfordringer i de lokale lønnsforhandlingene ved NTNU

Sist tariffavtalene sto sentralt i et hovedoppgjør, endte konflikten i streik ved blant annet NTNU i 2024. Da

Fristen for å komme til enighet er ved midnatt 30. april. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret videre til mekling. Meklingsfristen er satt til midnatt 28. mai.

Krever mer enn prisveksten

Foreløpig er prisveksten anslått til 3,2 prosent i 2026. Frontfaget ble nylig enige om en ramme på 4,4 prosent, og dette danner bakteppet når staten nå går inn i sine forhandlinger.

Unio stat er tydelig på at økonomi er det viktigste i årets oppgjør.

- Våre medlemmer har høy utdanning og tilsvarende høye studielån, og merker godt høye priser og økt rente. Vårt viktigste krav er at de skal få mer å rutte med etter årets oppgjør, sier forhandlingsleder Steinar A. Sæther i en pressemelding.

Unio har 36.643 medlemmer i staten, der forskere og politiansatte er de største gruppene. Organisasjonen mener staten må bruke oppgjøret til å redusere lønnsgapet mot privat sektor.

Sæther peker på at årslønnsveksten i industrien i fjor endte 0,8 prosentpoeng over frontfagsrammen, og advarer mot at staten ellers vil miste kompetanse den er avhengig av.

Nå er NTNU i mål med årets lønnsforhandlinger

Vil bruke lønn for å beholde nøkkelkompetanse

Akademikerne, som forhandler for nærmere 50.000 høyt utdannede og omtaler seg som den største hovedsammenslutningen i staten, går inn i oppgjøret med samme hovedkrav: reallønnsvekst.

I pressemeldingen framhever organisasjonen konkurransen om arbeidskraften som sitt viktigste argument.

- Det er stor konkurranse om arbeidskraften, og høyt utdannede er attraktive på arbeidsmarkedet. Det er helt avgjørende at staten klarer å holde på grupper som teknologer, økonomer, jurister og annet nøkkelpersonell, sier Christer Wiik Aram.

Akademikerne vil videreføre modellen der den sentrale rammen forhandles nasjonalt, mens fordelingen skjer lokalt i virksomhetene.

- Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for å belønne og beholde riktig kompetanse. Det gir de ulike virksomhetene mulighet til å bruke lønnsforhandlingene aktivt for å sikre seg de ansatte de har behov for, sier Aram.

Som støtte viser Akademikerne til Statens arbeidsgiverbarometer fra 2025, der rundt 80 prosent av lederne i staten ifølge organisasjonen oppgir at det er krevende å rekruttere og beholde spisskompetanse. De viser også til at høyt utdannede i enkelte tilfeller kan tjene opptil 300.000 kroner mer i privat sektor.

Akademikerne overtar LO Stats plass i Rikslønnsnemnda – LO er ikke fornøyd

Vil samle staten i én modell

Mens Unio og Akademikerne løfter fram behovet for større lønnsmessig fleksibilitet, går NTL og YS stat inn i oppgjøret med krav om likere avtaler og sterkere kollektiv styring.

NTL, som deltar i oppgjøret gjennom LO stat, mener staten trenger et tariffsystem med felles økonomi, felles lønnsmasse og sentrale mekanismer som sikrer lønnsutvikling for alle.

- I årets oppgjør vil vi styrke lønns- og arbeidsvilkårene til statens ansatte. NTL krever like avtaler med felles økonomi, lønnsmasse og forhandlinger. Avtalene må inneholde reguleringer for de ansattes lønn, og de tillitsvalgte må ha reell makt over lønnsutviklingen, sier forbundsleder Kjersti Barsok i en pressemelding.

NTL mener tariffsystemet må bygge på kollektive elementer som generelle tillegg, minstelønn, godskrivingsregler og ansiennitetsstiger. Forbundet viser til mellomoppgjøret i 2025, som ifølge NTL resulterte i tre ulike forhandlingsresultater og mer enn 600 lokale forhandlingsløp i statens nærmere 200 virksomheter.

Det mener forbundet har gjort lønnsutviklingen mer uoversiktlig og fragmentert.

Tvungen lønnsnemnd for Unio: Streikende tilbake på jobb så snart som mulig

Vil bort fra to tariffavtaler

YS stat går også inn i oppgjøret med krav om reallønnsvekst, men er samtidig tydelig på at dagens ordning med to tariffavtaler i staten må bort.

I dag har Unio og Akademikerne én tariffavtale, mens YS stat og LO stat har en annen. Det mener YS stat skaper unødige forskjeller.

- Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier YS stat-leder Jens B. Jahren i en pressemelding.

YS stat organiserer rundt 25.000 medlemmer i staten og peker også på at flere avtaler gjør systemet mer administrativt krevende, både for tillitsvalgte og ledere.