Ytring
Utfordringer i de lokale lønnsforhandlingene ved NTNU
De lokale lønnsforhandlingene ved NTNU har vært krevende – både i årets og fjorårets oppgjør.
Øystein Moen og Lisbeth Aune mener føringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har komplisert lønnsforhandlingene
Foto: Astrid Bramming Moen og Mari Rian Hanger
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Til tross for et godt samarbeid
lokalt, har det vært vanskelig for partene å komme til enighet.
Hovedutfordringen skyldes føringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet,
som NTNU i liten grad kan påvirke.
Sentralt er det avtalt at de lokale
forhandlingene skal gi en lønnsvekst på 3.3 %, beregnet ut fra lønn per 1. mai.
I prinsippet burde dette innebære at alle ansatte kan få et tillegg tilsvarende
denne prosentsatsen – men i praksis er det mer komplisert.
Departementet beregner en gjennomsnittslønn for
alle forhandlingssteder (virksomheter) i staten. Dette gjøres ved at
departementet tar utgangspunkt i lønn foregående høst og anslår hva som er rett
gjennomsnittslønn når en kommer til mai. Vi har ikke full innsikt i hvordan
denne beregningen gjøres, men det er tydelig at den gir et misvisende resultat
for NTNU.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Et konkret eksempel er at flere tusen aspiranter (studentassistenter)
inngår i høstberegningen. Disse er deltidsansatte under utdanning og har
naturlig nok lavere lønn enn øvrige ansatte. Problemet er at de ikke er ansatt
per 1. mai, og dermed bidrar de ikke til potten som skal fordeles i
forhandlingene.
Potten beregnes som antall årsverk multiplisert
med gjennomsnittslønn. Når gjennomsnittslønnen er kunstig lav, blir potten
tilsvarende mindre. Dermed kan ikke NTNU innfri den avtalte rammen på 3.3 %
dersom departementets tall legges til grunn. Enten må man se bort fra
departementets beregning, eller akseptere et resultat som gir lavere lønnsvekst
enn avtalt. Vår klare holdning er at regnefeil og metodiske svakheter i det
arbeid departementet gjør ikke bør overstyre det som er avtalt sentralt.
Arbeidsgiversiden ved NTNU kom oss nok i møte
til at vi til slutt valgte å gå videre i forhandlingsprosessen, men dette var
en marginal beslutning fra vår side.
Når vi ser på selve resultatet, er en ramme på 3.3
% ikke mye sett i lys av prisutviklingen de siste årene. Noen ansatte vil få
litt under dette snittet, andre litt over. Vi ønsker å unngå store prosentvise
tillegg til enkeltpersoner, da det vil gå på bekostning av mange andre som da
knapt får noe.
For fjerde år på rad samarbeidet Unio og
Akademikerne tett i de lokale forhandlingene ved NTNU. Vi vil – både hver for
oss og sammen – evaluere gjennomføringen og vurdere hvordan vi skal håndtere
eventuelle utfordringer neste år, særlig knyttet til beregningen av
gjennomsnittslønn.
Det er mulig at departementet etter flere år med feil vil
justere sin metodikk, men vi er ikke overbevist om at det vil skje. Derfor kan
det bli aktuelt å bryte forhandlingene allerede i startfasen neste år, dersom
det ikke gis umiddelbar aksept for at den nasjonalt avtalte prosentsatsen også
skal gjelde for ansatte ved NTNU.