Ytring

Utfordringer i de lokale lønnsforhandlingene ved NTNU

De lokale lønnsforhandlingene ved NTNU har vært krevende – både i årets og fjorårets oppgjør.

Øystein Moen og Lisbeth Aune mener føringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har komplisert lønnsforhandlingene
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Til tross for et godt samarbeid lokalt, har det vært vanskelig for partene å komme til enighet. Hovedutfordringen skyldes føringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som NTNU i liten grad kan påvirke.

Sentralt er det avtalt at de lokale forhandlingene skal gi en lønnsvekst på 3.3 %, beregnet ut fra lønn per 1. mai. I prinsippet burde dette innebære at alle ansatte kan få et tillegg tilsvarende denne prosentsatsen – men i praksis er det mer komplisert.

Departementet beregner en gjennomsnittslønn for alle forhandlingssteder (virksomheter) i staten. Dette gjøres ved at departementet tar utgangspunkt i lønn foregående høst og anslår hva som er rett gjennomsnittslønn når en kommer til mai. Vi har ikke full innsikt i hvordan denne beregningen gjøres, men det er tydelig at den gir et misvisende resultat for NTNU. 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Et konkret eksempel er at flere tusen aspiranter (studentassistenter) inngår i høstberegningen. Disse er deltidsansatte under utdanning og har naturlig nok lavere lønn enn øvrige ansatte. Problemet er at de ikke er ansatt per 1. mai, og dermed bidrar de ikke til potten som skal fordeles i forhandlingene.

Potten beregnes som antall årsverk multiplisert med gjennomsnittslønn. Når gjennomsnittslønnen er kunstig lav, blir potten tilsvarende mindre. Dermed kan ikke NTNU innfri den avtalte rammen på 3.3 % dersom departementets tall legges til grunn. Enten må man se bort fra departementets beregning, eller akseptere et resultat som gir lavere lønnsvekst enn avtalt. Vår klare holdning er at regnefeil og metodiske svakheter i det arbeid departementet gjør ikke bør overstyre det som er avtalt sentralt.

Arbeidsgiversiden ved NTNU kom oss nok i møte til at vi til slutt valgte å gå videre i forhandlingsprosessen, men dette var en marginal beslutning fra vår side.

Når vi ser på selve resultatet, er en ramme på 3.3 % ikke mye sett i lys av prisutviklingen de siste årene. Noen ansatte vil få litt under dette snittet, andre litt over. Vi ønsker å unngå store prosentvise tillegg til enkeltpersoner, da det vil gå på bekostning av mange andre som da knapt får noe.

For fjerde år på rad samarbeidet Unio og Akademikerne tett i de lokale forhandlingene ved NTNU. Vi vil – både hver for oss og sammen – evaluere gjennomføringen og vurdere hvordan vi skal håndtere eventuelle utfordringer neste år, særlig knyttet til beregningen av gjennomsnittslønn. 

Det er mulig at departementet etter flere år med feil vil justere sin metodikk, men vi er ikke overbevist om at det vil skje. Derfor kan det bli aktuelt å bryte forhandlingene allerede i startfasen neste år, dersom det ikke gis umiddelbar aksept for at den nasjonalt avtalte prosentsatsen også skal gjelde for ansatte ved NTNU.