Kunnskap for et tryggere Norge

Akademisk nettverk for Palestina ved NTNU mener rektor har feilinformert styret om hvilken type forskningssamarbeid NTNU har med Kongsberggruppen. Rektor står på sitt, det institusjonelle samarbeidet med Kongsberggruppen er av sivil art, sier han. Hva som foregår av forsker-til-forsker samarbeid er for øvrig omfattet av akademisk frihet, og noe rektor ikke skal blande seg borti.

- Ikke grunnlag for å si at rektor har feilinformert styret

Han snakker ikke sant, hevder Gaza-aktivistene, de mener NTNUs forskningssamarbeid med Kongsberggruppen også er av militær art. De avviser skillet mellom institusjon og person.

Ny feilinformasjon fra rektor om Kongsbergavtalen

Det er ikke vårt anliggende å ta stilling til denne uenigheten. Vårt spørsmål er dette: er det kritikkverdig av NTNU, på det ene eller andre viset, å drive forskningssamarbeid av militær art med en aktør som Kongsberggruppen?

Styrerepresentantene Eli Smeplass og Ida Marie Stephansen er av den oppfatning. De er sterkt skeptiske til hvorvidt NTNU skal drive med forskning hvor militære komponenter inngår, uavhengig av om det er som institusjon eller som den enkelte forsker.  Smeplass, i styret: - Passer det med mottoet Kunnskap for en bedre verden? Jeg er ikke sikker på det. Stephansen: - Slik forskning er ikke etisk forsvarlig, dersom den kan brukes i krig.

Her fikk de straks motbør av de eksterne representantene Grete Aspelund og Henrik Wegner.

Dette er et interessant, prinsipielt spørsmål. I dagens utfordrende internasjonale sikkerhetssituasjon: bør forskere ved NTNU har mulighet til å bidra til å gjøre det norske forsvaret bedre i stand til å forsvare landet? NTNUs motto er Kunnskap for en bedre verden. Kan det også tolkes som Kunnskap for et tryggere Norge?

Vi samarbeider med Kongsberg

Krigen i Ukraina har tatt form av et gigantisk, grotesk feltforsøk hvor nye våpensystemer, nye krigsteknologier og nye strategier prøves ut i sanntid. Erfaringene derfra gjør at vestlige makter jobber for harde livet for å legge om sine forsvarsstrategier, samt å utvikle nye våpensystemer og nye måter å jobbe militært på. Til dette trengs forskning. Er det moralsk kritikkverdig av forskere ved NTNU å bidra til å gjøre det norske forsvarsmakten mer effektiv?

Kritikerne innvender at ved å yte bidrag til det norske forsvarsindustrien hjelper man samtidig å gjøre den israelske krigsmaskin mer effektiv. Å forske fram komponenter som forbedrer norske F-35-kampfly har også en potensiell anvendelse i israelske F-35 som bomber sivile mål i Gaza. Slik er det. Den moderne militærindustrien er i sin natur globalt sammenvevd. Når Norge setter en kjempebestilling på britiske fregatter, inngår komponenter produsert av israelsk militærindustri. Bør man av den grunn kansellere innkjøpet av disse fregattene? Å innføre særnorske spesifikasjoner vil forsinke leveransen av disse krigsskipene med flere år, argumenterer forsvarssjefen: Skip man aller helst skulle hatt på kjøl neste år.

Norge er en liten nasjon i en verden hvor krig rykker nærmere. Om forskere ved et norsk universitet ønsker å bidra til å gjøre det norske forsvaret mer effektivt, bør det være deres rett å gjøre det.

De som levde på trettitallet, tenkte selv at de levde i en etterkrigstid. Vi vet at de levde i en mellomkrigstid. Vi vet ikke hvilken tid vi lever i. Hva vi vet er at vi lever i en verden hvor krigsfaren øker. Å møte denne utviklingen med utdaterte prinsipper er å stille seg med ryggen mot framtida.