Fakta
Akademisk frihet under press
I november i fjor ble det innført nye retningslinjer ved Texas A&M, som krevet at kursmateriale som berører rase, kjønn eller seksualitet må godkjennes på forhånd av administrasjonen. Ifølge regelverket skal ingen emner fremme slike perspektiver uten eksplisitt godkjenning, og undervisning som avviker fra godkjent pensum kan sanksjoneres.
Det kontroversielle innholdet som Peterson ble beordret til å fjerne, stammer fra Aristofanes tale i Symposion, der mennesket beskrives som opprinnelig todelt i tre varianter: mann, kvinne og hermafroditt. Ifølge myten forklarer dette både heterofile og homofile relasjoner.
Førstkommende mandag begynner han i ny jobb. Mer om det lenger nede i artikkelen.
Martin Peterson er professor i filosofi med normativ etikk som et av sine spesialfelt. Inntil nylig var han full tenure professor ved Texas A&M University, et stort, statlig universitet utenfor Houston.
En morgen i januar i år åpnet professoren en epost fra sin instituttleder, hvor hun gir ham beskjed om å fjerne en modul fra introduksjonskurset i filosofi, et obligatorisk emne for nye studenter. Modulen tok for seg Platons Symposion, hvor det diskuteres ulike former for kjærlighet, også den likekjønnede varianten. Platon diskuterer også sannsynligheten for at det eksisterer et tredje kjønn.
Helt ut av det blå kom ikke eposten, forteller Peterson til UA:
– Dagen før hadde en av kollegene mine fått beskjed av samme instituttleder om å «leave out the gay parts» av samme verk, forteller han.
At homofili og flerkjønn ble oppfattet som helt greit å diskutere av en av verdenshistoriens fremste tenkere for to og et halvt årtusen siden, vurderes som ikke passende pensum for lavere–grads studenter ved Texas A&M.
Ble ikke overrasket
En annen grunn til at eposten ikke kom som en total overraskelse for Peterson, er avskjedigelsen av Melissa McCoul høsten året før. McCoul underviste i barnelitteratur. En augustdag i fjor sto «Judes Save the World» på timeplanen, en roman om en tolvåring som kommer ut av skapet som ikke-binær. En student satte da telefonen på opptak, reiste seg og argumenterte med at dette måtte være ulovlig å undervise om, siden president Trump har sagt at det bare finnes to kjønn.
Opptaket blir så publisert på sosiale medier. Presidenten ved Texas A&M tok først McCoul i forsvar. Så gikk guvernør Greg Abbot ut en melding på Instagram om at McCoul må få sparken. Kort tid etter blir hun sagt opp, sammen med sin instituttleder og dekan, som begge tok henne i forsvar.
McCoul har gått til sak for ulovlig avskjedigelse, men universitetet nekter å ta henne tilbake. Mens saken pågår i retten, en prosessen som kan ta flere år, har hun ingen lønn.
Høylytt selvsensur
Så hva gjorde professor Martin Peterson når hans instituttleder krever at han sensurerer Platons Symposiet bort fra pensum?
– Jeg lot meg sensurere, på høylytt vis, sier han.
En kollega publiserte eposten fra instituttlederen, siden gikk saken sin seiersgang fra medier som New York Times og Washington Post. Selv erstattet Peterson den sensurerte modulen med en forelesningsserie om akademisk ytringsfrihet.
Fakta
Derfor sa han opp
«Etter en frustrerende, semesterlang fram og tilbake-prosess med administrasjonen har jeg kommet til at ledelsen ved Texas A&M ikke er villig til å forsvare akademisk frihet og ytringsfrihet ved universitetet – til skade for studentene våre, de gjenværende faglig ansatte og Texas A&Ms omdømme. Dette handler ikke bare om Platon. Jeg kan ikke med god samvittighet fortsette å gjøre jobben min i et miljø som er så undertrykkende at tekster sensureres, kurs avlyses og stadig flere ansatte i stillhet endrer pensumplanene sine, selv uten et formelt pålegg fra administrasjonen. I oppsigelsesbrevet mitt siterer jeg John Stuart Mill, som i Om friheten argumenterer for at visse ideer må «diskuteres fullt ut, ofte og uten frykt», for at de ikke skal bli til «død dogmatikk, ikke en levende sannhet». Jeg nekter å delta i en reduksjon av utdanning til formidling av «død dogmatikk».»
Utdrag fra begrunnelsen for å søke avskjed
Peterson ble siden forsikret om at han kunne undervise alt han ville om Platon, bare ikke akkurat den delen, i den konteksten. Det imponerte ikke. Peterson valgte til sist å si opp. Han ble tilbudt et nytt professorat, ved Southern Methodist University i Dallas.
(Utdrag fra hans begrunnelse for å si opp er i faktaboks)
Peterson forteller at han begynner på mandag førstkommende.
– Når du ser tilbake på tildragelsen, hva tenker du?
– Mange blir provoserte når jeg sier det, men jeg synes egentlig det har vært både morsomt og spennende.
– Ja vel?
– Det kunne ha endt skikkelig dårlig, jeg kunne fått sparken, slik Melissa fikk. At avskjedigelsen er ulovlig, hjelper ikke. Universitetet har så mye penger at de kan holde en sak gående i rettsvesenet i årevis. I mellomtida har man selv ingen penger. Ubekreftede rykter sier at hun kjører Uber her i byen nå. Jeg har vært meget påpasselig hele tida med å gjøre ting helt etter boka, har hatt mye advokathjelp her.
Peterson legger lakonisk til at det ville tatt seg dårlig ut å sparke en som han:
– Som hvit mann og daværende leder for rådet for akademisk frihet ved Texas A&M. Derfor gjorde de det ikke. Nå synes jeg det var en interessant erfaring.
Tragisk at det endte slik
– Er du stolt over måten du håndterte kravet om sensur?
– Det er på en måte tragisk at det endte slik. Jeg kunne naturligvis ha ignorert sensurvedtaket og undervist om Platon likevel. Da ville jeg ha blitt flyttet til et annet kurs. Jeg ville ikke lenger fått undervise i dette kurset. Jeg kunne også ha sagt at jeg skulle ta bort Platon, men likevel undervist om ham og på den måten praktisert sivil ulydighet. Men jeg kan vanskelig hevde at jeg skal være stolt over å ha fulgt regler jeg mener er absurde.
Men etikkprofessoren er likevel tilfreds med den oppmerksomheten han, med mange kollegers aktive assistanse, maktet å få omkring universitetets sensur av det frie ord.
– Jeg er stolt over at jeg klarte å skape så mye oppmerksomhet, ved å snakke om ytringsfrihet og akademisk frihet når jeg ikke kunne snakke om Platon.
Den verste formen for sensur
Svensken Martin Peterson er utdannet ved Stockholm universitet og tok doktorgraden ved KTH. Han er på ingen måte imponert over evnen til å tåle skarp uenighet ved ved verken svenske eller skandinaviske, universiteter. Om man som foreleser sier noe i auditoriet som instituttleder, dekan eller rektor finner upassende, blir man ikke sagt opp, men utsettes for mer skjult påtrykk, mener han.
– Der er det er en mykere form for press. Noen kan foreslå eller si at noe annet ville være mer passende, og så videre. Men denne typen svært harde og direkte forbud, kombinert med oppsigelsestrusler og rettssaker: Det er et annet klima, særlig i Texas.
– Er det et bedre eller dårligere klima, synes du?
– Noe jeg setter pris på ved Texas, er denne tydeligheten. Det er visse ting man får gjøre, og andre ting man ikke får gjøre. Når man er uenig, finnes det en mekanisme for å avklare hva man har lov til. Mitt minne fra å arbeide i Sverige er at det er litt for mange uformelle beslutningsprosesser, diskusjoner på pauserommet og uklare regler.
– Du har sagt at selvsensur er den verste formen for sensur. Mener du at det er mer selvsensur i Skandinavia?
– Om det er mer eller mindre, vet jeg ikke. Men jeg tror det finnes en hel del selvsensur i Skandinavia, nettopp fordi det er så uklart hva man har lov til.
Trivelige folk
Peterson nærer ingen bitre følelser overfor universitetet han så seg nødt til å forlate.
– I det store og hele kjenner jeg behov for å forsvare Texas A&M. Det er et hyggelig universitet, med hyggelige mennesker.
Texas er The Deep South. Man blir ikke universitetsleder her om man ikke er dypt konservativ, poengterer Peterson.
– Men det er Mike Pence–konservatismen folk her ønsker seg, ikke Maga. Man kan nok si at Donald Trump er dum. Han mangler evnen til å tenke. Det gjør ikke de menneskene som mener det er riktig å sensurere Platon, de har bare en annen oppfatning av hvordan samfunnet bør fungere. Jeg finner det interessant å diskutere med dem.
– Hva tenker du om situasjonen for amerikanske universiteter og akademia nå?
– Det er klart at USA er et imperium i forfall. Det gjelder også de amerikanske universitetene. Sammenlignet med resten av verden var det ingen tvil om at nesten alle de beste universitetene befant seg i USA for ti, tjue, tretti eller førti år siden. Kanskje kunne Oxford og Cambridge konkurrere til en viss grad. Slik er det ikke lenger. Det finnes svært gode universiteter i Kina, og flere virkelig gode universiteter i Europa. Konkurransen er sterkere.
Penger er ingen begrensning
Det er en annen ting som karakteriserer amerikansk akademia: pengene.
– Det er åpenbart at dersom jeg skulle arbeide i Sverige, ville jeg hatt langt dårligere vilkår enn jeg kan få i USA.
– Hvorfor?
– Det finnes ganske enkelt mer ressurser. Min erfaring etter tolv år ved Texas A&M, som er et offentlig universitet, er at penger ikke er noen relevant begrensning. Dersom jeg vil arrangere en konferanse, finnes det penger til konferansen. Dersom jeg vil reise på en konferanse, kan jeg gjøre det. Dersom jeg vil ansette en postdoktor, finnes det penger til å ansette en postdoktor.
Peterson er ikke tvunget til å, som han sier det, ‘skrive en million forskningssøknader som med 90 prosent sannsynlighet vil bli avslått.’
– I Europa bruker akademikere en enorm del av tiden sin på å skrive forskningssøknader. Man sier at pengene skal fordeles gjennom konkurranse. Problemet er at det finnes langt flere søkere enn det finnes penger. Søknaden fører ikke i seg selv til noen vitenskapelig publikasjon. Svært mye tid går derfor tapt i en håpløs jakt på penger.
Folk i USA søker naturligvis også om forskningsmidler, medgir han.
– Jeg gjør det selv til en viss grad. Men sannsynligheten for å få penger er langt høyere i USA enn i Europa, fordi det finnes mye mer penger i systemet.
Skolepenger: 1 million
Peterson minner om at akademisk frihet handler om mer enn hvilke emner man får undervise i.
– Det handler også om arbeidsvilkår og om muligheten til å drive med den virksomheten man ønsker.
En høy andel av disse pengene kommer fra private givere. Men ikke så rent lite står studentene selv for – å være heltidsstudent ved et universitet som SMU koster 90 000 dollar i året, ved Texas A&M 45 000 US$.
Slik er det. Men Peterson har ingen planer om å flytte hjem til Stockholm med det første, enn si noensinne.
– De fleste her er svært høflige og hyggelige. Min generelle oppfatning er at folk i det sørlige USA er hyggeligere enn folk på østkysten. Folk har litt mer tid til å slå av en prat, rett og slett.
