Forskningsmidlene hennes ble inndratt for å finansiere statuer av «Great Americans»

Fakta

Akademia under Trump

Vil USAs demokratiske institusjoner overleve Trump? 

Mens uroen brer seg gjør forskere og forelesere ved universitetene hva de kan for å holde aktivitetsnivået gående på ordinært vis. I laboratorier og auditorier er det business as usual. Men forstyrrelsene øker på. Hva tenker faculty om sin situasjon, nå, i den nære framtid og på lengre sikt? Hvordan har studentene det?

I en artikkelserie finansiert av stiftelsen Fritt Ord besøker Universitetsavisa og Uniforum en rekke universiteter i USA denne høsten. Vi rapporterer fra situasjonen slik den erfares fra bakkenivå.

Fakta

Diana Owen

• Professor i statsvitenskap i masterprogrammet i Communication, Culture & Technology (CCT). American Studies Program
• Direktør for Civic Education Research Lab (CERL) ved Georgetown. Civic Education Research Lab
• Forskningsområder: Media og politikk, valg- og stemmeatferd, politisk sosialiseringsprosess, sivikutdanning og engasjement, særlig med fokus på ungdom og «high-need» skoler.
• Mottaker av «Established Leader Award” fra American Political Science Association’s Civic Engagement‐seksjon i 2024.»

This article has been published in both Norwegian and English. You can find the English version here.

Diana Owen er fast ansatt professor i statsvitenskap ved Georgetown University i Washington, D.C. Hennes forskningsfelt er samfunnsengasjement og borgeropplæring. To av de kansellerte bevilgningene kom fra Utdanningsdepartementet, og én fra National Endowment for the Humanities (NEH).

- Den fra NEH slettet de nærmest fullstendig, sier hun.

Kort tid etter fikk hun og forskerteamet vite at midlene fra de kansellerte prosjektene var blitt omdirigert til opprettelsen av «National Garden of American Heroes», en park med statuer på National Mall, lovet av presidenten gjennom flere år.

- Det er et av yndlingsprosjektene hans, fortsetter hun. «Han» vil si president Donald Trump.

National Mall er det store åpne området mellom Washington Monument og Kongressen, dominert av Smithsonian-museene. Det er en vidstrakt plass ment å forbli åpen.

- Hvorfor ble forskningsmidlene dine kansellert?

- De hevdet at hele prosjektet stred mot Trump-administrasjonens politikk, fordi det omhandlet ulovlig DEI – Diversity, Equity and Inclusion, eller andre temaer de stemplet som «uamerikanske», svarer Georgetown-professoren.

DOGE, Department of Government Efficiency var initiativet som opprinnelig ble ledet av Elon Musk i Trumps første måneder som president, med mål om å kutte kraftig i det føderale byråkratiet.

- Det var forferdelig, sier professor Owen. 

- De skrev at det vi gjorde var verdiløst. De fornærmet oss samtidig som de kansellerte prosjektene og tok pengene. Når det gjelder den andre bevilgningen, skrev de at den brøt med paragraf VI i borgerrettighetsloven. Jeg antar det er fordi vi arbeider med barn i utsatte områder.

Et universitet med historie

Georgetown ble grunnlagt i 1751 som et handelssentrum og en havneby ved elven Potomac. I 1789 ble Georgetown University etablert som den første høyere utdanningsinstitusjonen i USA. Et år senere, i 1790, ble Washington, D.C. grunnlagt som landets hovedstad.

Georgetown har et sterkt internasjonalt rykte innen statsvitenskap, internasjonale relasjoner og diplomati.

Owen og kollegene hennes har funnet måter å omgå kanselleringene på for å sikre alternative finansieringskilder.

- Det ser ut som om ting har stabilisert seg i Utdanningsdepartementet. Nå er det folk i National Institutes of Health som merker presset. Jeg har vært heldig. Andre har ikke vært like heldige. 

Professor Owen framholder en ting som skiller Georgetown, at bare ti prosent av budsjettet dekkes av føderale midler.

- Det er altså en liten andel. Nå fikk vi ingen midler, så vi kutter i programmer. Ingen fikk lønnsøkning, alt sånt. Men likevel føler jeg meg heldig som fremdeles er her, sier hun.

Soldater på campus

På vei til universitetet passerer vi en liten enhet med soldater fra National Guard på patrulje. Washington, D.C. var den første byen som fikk tropper utplassert, til tross for sterk motstand fra byens ordfører.

På kontoret sitt bekrefter Owen at soldater har vært synlige på campus.

- Hovedsakelig for å bruke toalettene våre, sier hun med et skjevt smil. 

- Men vi har også sett dem stå rett utenfor, med våpnene klare. Hva de gjør? Tar bilder av ekorn. Og jeg overdriver ikke. De bare sto der. Ingen kriminalitet, ingenting som skjedde.

Soldater er også blitt observert i andre deler av byen, blant annet i nærheten av Smithsonian.

- Det finnes områder i byen med høy kriminalitet, men det er ikke der de patruljerer. Jeg har selv sett dem stoppe biler og utføre en eller annen form for kontroll. Jeg aner ikke for hva.

Owen innrømmer at det er lett å lage spøk om synet, men at soldater i gatene slett ikke er noe å le av. Hun legger til:

- Det triste er at studentene begynner å venne seg til det, fordi de er stasjonert der studentene bor.

Frykt og tretthet blant de ansatte

De ansatte ved Georgetown reagerer ulikt på det som har skjedd, forteller Owen, avhengig av hvor direkte de selv er blitt berørt.

- Folk som ikke har fått midlene sine tatt bort, later til å tro at dette ikke angår dem. Jeg forstår ikke hvordan de bare kan late som det ikke skjer. Jeg er ikke engang sikker på at de følger med på nyhetene. Det forstyrrer meg, at folk kan være så uvitende om hva som foregår. Det er opprørende.

Hun beskriver urolige personalmøter: enkelte kolleger er sterkt bekymret etter å ha sett agenter utenfor hjemmene sine, eller soldater i gatene, mens andre reagerer med sinne og frustrasjon.

-Vi har et støttende administrativt apparat her. Likevel hender det du lurer på,  vil noen ta opp telefonen, og plutselig er du i trøbbel? Det gjør at man sensurerer seg selv litt.

- Er du redd noen vil sladre til myndighetene om kolleger?

- Jeg tror ikke det vil skje, svarer hun, tenker seg om og legger til:

- Men jeg har bestemt meg for å holde igjen på det jeg sier i møtene.

En krig mot kulturen

- Du er statsviter, og du har fått vite at deler av pengene fra dine kansellerte prosjekter skal gå til Trumps monumentprosjekt. Hvor viktig vil du si denne «krigen mot kulturen» er for den bredere MAGA-bevegelsen?

- Jeg tror den er helt sentral for hele MAGA-prosjektet, å rense historien. Det er et kjerneelement i den kristne nasjonalistiske ideologien, og en måte å nedtone andre rasers rolle i amerikansk historie på, sier hun.

Professor Owen mener kulturkrigen er en av MAGA-bevegelsens mest slagkraftige og fengende dimensjoner.

- Det er lettere å formidle til tilhengerne enn de mer kompliserte økonomiske spørsmålene, som budsjettdebatten eller hvordan nedstengningen påvirker helsevesen og andre programmer.

Angrepet på amerikanske universiteter, sier hun, er også en del av den bredere kulturelle offensiven.

- De går ikke bare etter det afroamerikanske museet, men hele Smithsonian, Nasjonalmuseet for amerikansk historie, alt sammen. Og nå retter de seg mot nasjonalparkene. De har allerede hatt en viss suksess med å endre skiltingen ved steder som markerer slaveriet.

- Så målet er å fjerne slaveriet fra historien?

- Slaveriet, og alt annet han oppfatter som negativt for bildet av amerikansk historie, for å få USA til å skinne. Han mener at amerikansk historie bør være mer positiv og ikke dvele ved de mørke sidene.