NTNU-reform ble begrunnet med toppforskning

Denne ytringen var først publisert i Dagens Næringsliv.

I DN 16. juli pekte jeg på at NTNUs to store reformer – ansatt ledelse i 2005 og fusjonen med tre høyskoler i 2015 – ikke har styrket universitetets posisjon innen toppforskning. Professor og instituttleder ved NTNU Karl Erik Haug svarer at jeg tillegger reformene et mål de aldri hadde (DN 29. juli).

Jeg har ikke hevdet at organisatoriske reformer automatisk gir flere SFF- eller ERC-tildelinger. Samtidig finner jeg ikke at reformene har styrket NTNUs relative posisjon innen toppforskning, målt ved utviklingen i SFF- og ERC-tildelinger sammenlignet med UiO. Det er en langt mer avgrenset konklusjon enn den Haug tillegger meg. Jeg sier ikke at reformene totalt sett har mislyktes, bare at de ikke har løftet NTNU innen toppforskning – noe som var ett av flere uttalte mål.

Haug skriver at «Ingen har meg bekjent antydet slike begrunnelser, ei heller noen forventning om at endringene skulle få slike utslag, hverken for 10 eller 20 år siden».

I rektors notat av 20. januar 2015 til styret heter det:

«Alternativet vil gi mer effektiv bruk av forsknings- og utdanningsressurser på tvers av campusene noe som på sikt vil skape robuste fagmiljø på høyt internasjonalt nivå. Dette vil bidra til raskere å realisere NTNUs satsingsområder.»

Dette viser at fusjonen også ble begrunnet med en forventning om å utvikle robuste fagmiljøer på høyt internasjonalt nivå. Det er vanskelig å forene med påstanden om at slike begrunnelser aldri ble fremført.

SFF- og ERC-tildelinger er blant de fremste internasjonale indikatorene på forskningskvalitet og toppforskning. Derfor er de relevante når reformenes betydning for NTNUs forskningsposisjon skal vurderes.

Som Norges største universitet bør NTNU ha ambisjoner om å hevde seg enda sterkere innen forskning på internasjonalt toppnivå.

Jeg ser frem til at NTNU fører debatten inn på et spor som er et toppforskningsuniversitet verdig.