Grundig evaluering?

Jeg tror Karl Erik Haug har rett i at det ikke er noen grunn til å tro at ansatte ledere eller fusjonen i 2015 kan forklare at NTNU ligger bak UiO når det gjelder toppforskning. Det kan være tilfelle, men Brataas’ innlegg alene kan ikke dokumentere det. Jeg er trolig uenig med Haug både når det gjelder ansatte versus valgte ledere og når det gjelder hensiktsmessigheten av å integrere flere tidligere høgskoler i NTNU, men det er ikke noe problem.

Mitt anliggende er et annet, og vedrører bare indirekte debatten mellom Brataas og Haug. Haug skriver nemlig om ledelsesmodell at «NTNUs styre har nettopp gjennomført en grundig evaluering».

Jeg tror et universitet med toppforskningsambisjoner bør holde seg med noe høyere krav til hva som kvalifiserer som «grundig».

Som påpekt en rekke ganger, ikke minst av Simen Andreas Ådnøy Ellingsen, har viktige deler av denne evalueringen i praksis vært en skinnprosess. Rammen for diskusjonen ble formulert helt annerledes enn det forrige styrets bestilling skulle tilsi. Alle visste at styrets medlemmer hadde bestemt seg på forhånd med hensyn til ledelsesmodell. Styrets flertall så ikke en gang noe behov for en omfattende utredning av spørsmålet, det ble kjekt erklært at saksgrunnlaget var tilstrekkelig.

På denne bakgrunn ble det satt i gang en nokså ullen prosess, hovedsakelig om «medvirkning», med svært begrenset deltakelse. Vi som hadde sett fram til at ledelsesmodell skulle diskuteres fram mot neste rektorperiode, skjønte fort at prosessen i så måte var formålsløs.

Når aktører i lederposisjoner nærmest i en bisetning slår fast at dette har vært en grundig prosess, gir det autoritet til en ytterst tvilsom versjon av hva som skjedde. Et slikt inntrykk bør ikke få feste seg som uimotsagt, offisiell historie. Det er grunnen til at jeg har skrevet dette innlegget.