Ytring
Når tre av fire stryker i matematikk, er det ikke studentene som har sviktet – det er systemet
Regjeringen vil beholde dispensasjonsordningen i lærerutdanningen. Da må den også sørge for at institusjonene har ressurser til å få den til å fungere, mener Jannicke Eriksen.
Jannicke Gjølme Eriksen mener de høye stryktallene blant lærerstudenter med dispensasjon fra karakterkravet i matematikk viser at oppfølgingen av studentene ikke har fungert etter hensikten.
Foto: NTNU
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
NOKUTs ferske tall viser at 73,7 og 75,9 prosent av studentene som kom inn på grunnskolelærerutdanningen med dispensasjon fra karakterkravet i matematikk, strøk på den nasjonale deleksamenen. Det betyr at tre av fire studenter ikke når opp til det nivået som kreves for å bli lærer i norsk skole. Dette er dramatisk – og det er et resultat vi ikke kan akseptere.
Da dispensasjonsordningen ble innført, var forutsetningen tydelig: Studentene som fikk unntak fra firerkravet i matematikk, skulle få tettere oppfølging, ekstra undervisning og faglig støtte slik at de kunne løftes til et nivå som sikrer kvalitet i lærerrollen. Tallene viser at dette ikke har skjedd. Det er ikke studentene som har sviktet – det er systemet rundt dem.
Samtidig viser NOKUT at studenter med gode forkunnskaper har langt lavere strykprosent. Det understreker det åpenbare: grunnleggende matematikkferdigheter er avgjørende for å lykkes i lærerutdanningen, og det krever mer enn gode intensjoner å kompensere for manglende forkunnskaper.
Likevel avviser minister for høyere utdanning, Sigrun Aasland, at dispensasjonsordningen bør fjernes. Hun peker på at vi trenger motiverte søkere, og at universiteter og høyskoler har ansvar for å følge opp studentene tettere. Men her oppstår et stort og ubehagelig spørsmål:
Hvordan skal institusjonene følge opp studentene tettere – uten økte ressurser?
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Universiteter og høyskoler har allerede strukket kapasiteten sin til bristepunktet. Å forvente at de skal levere mer oppfølging, mer undervisning og mer individuell støtte uten at regjeringen følger opp med finansiering, er urealistisk. Det er også urettferdig overfor både fagmiljøene og studentene.
Hvis regjeringen mener alvor med at dispensasjonsordningen skal fungere, må den også ta ansvar for å gjøre det mulig. Det betyr økonomiske midler, flere faglærere, bedre oppfølgingstiltak og reelle rammer for å gi studentene den støtten de ble lovet.
For konsekvensene av å la dette fortsette er alvorlige. Når tre av fire stryker, er det ikke bare studentene som faller fra. Det er fremtidens elever som står igjen med lærere som ikke har fått den utdanningen de trenger og fortjener.
Skal vi sikre kvalitet i norsk skole, må vi starte med kvalitet i lærerutdanningen. Det krever politisk vilje – ikke bare politiske ord.
