Han frykter at Harvard vil kapitulere for Trump

Fakta

Akademia under Trump

Vil USAs demokratiske institusjoner overleve Trump? 

Mens uroen brer seg gjør forskere og forelesere ved universitetene hva de kan for å holde aktivitetsnivået gående på ordinært vis. I laboratorier og auditorier er det business as usual. Men forstyrrelsene øker på. Hva tenker faculty om sin situasjon, nå, i den nære framtid og på lengre sikt? Hvordan har studentene det?

I en artikkelserie finansiert av stiftelsen Fritt Ord besøker Universitetsavisa og Uniforum en rekke universiteter i USA denne høsten. Vi rapporterer fra situasjonen slik den erfares fra bakkenivå.

This article has been published in both Norwegian and English. You can find the English version here.

Blant Ivy League-universitetene er Harvard øverst på listen over dem som er i MAGAs sikte. Det er rikt, gammelt og et av de høyest rangerte universitetene i verden. Rektor Alan Garber har erklært at Harvard ikke vil bøye seg. Likevel er Ryan Enos, professor i statsvitenskap og leder for Center for American Studies, ikke helt overbevist.

- De gjør noen av de tingene Donald Trump ønsket at de skulle gjøre. Det har vært professorer her som har mistet jobben på grunn av ledelsens ettergivenhet, sier han.

Harvard har en historie med å ta parti i avgjørende øyeblikk i USAs historie. I årene før borgerkrigen holdt universitetsledelsen seg unna den offentlige debatten om slaveriet, og forsøkte til og med å undertrykke abolisjonistiske holdninger på campus. Selv om mange ansatte og tidligere studenter støttet kampen mot slaveriet, mente universitetsledelsen at temaet var splittende og skadelig for Harvards nasjonale ambisjoner. Enos minner om dette i en kronikk han skrev sammen med kollegaen Steven Levitsky, hvor de påpeker at universitetet «kom moralsk til kort i en sak av stor nasjonal betydning».

Vil Harvard-ledelsen denne gangen stå fast på prinsippet om akademisk frihet?

- Usikkerheten er det som bekymrer meg mest

Så ble telting forbudt på campus

I mars ble både direktøren og assisterende direktør for Center for Middle Eastern Studies (CMES) avsatt av dekanen for samfunnsvitenskap. Den offisielle begrunnelsen var en intern gjennomgang som uttrykte bekymring for «manglende balanse» i senterets programmering om Israel–Palestina og påstått anti-israelsk slagside.

Dette skjedde kort tid etter at Columbia University ga etter for krav fra Trump-administrasjonen i et forsøk på å vinne tilbake 400 millioner dollar i føderal støtte.

– Jeg tror de vil komme etter oss alle

Ved Columbia ble politiet tilkalt for å fjerne studentleirer fra campus. På vei til Knafel Building, der Enos’ kontor ligger, passerer vi Harvards sentrale område. Nye skilt er satt opp: «Please take note that the following acts are prohibited on Harvard property, including Harvard Yard: Erecting or maintaining a tent or other temporary structures …»

Vi kommenterer skiltene under intervjuet. Enos svarer, noe sarkastisk, at det nok ikke er lurt å sette opp telt på campus. Men han legger til:

- Jeg synes vi kan ha en fornuftig diskusjon om hvorvidt det bør være telt på universitetsområdet eller ikke. Men slike skilt fantes ikke her tidligere.

De kjøler ned ytringsfriheten

Enos mener skiltene er et tegn på en feil retning i spørsmål om ytringsfrihet og akademisk frihet.

- Det de gjør nå, er å forsøke å kjøle ned ytringsfriheten på forhånd. Man kan argumentere for at nettopp nå er tiden da vi mest av alt trenger protester og ytringer i USA. Når universiteter bidrar til å dempe ytringer på denne måten, mener jeg de gjør noe galt. Det er noe vi kan komme til å angre på.

- Har Harvards president Alan Garber gjort en god jobb så langt, mener du?

- Det kommer an på hvordan du definerer det. Det er to ting å huske her. For det første har Harvard-ledelsen gjort en god jobb ved å stå opp for det som er rett, og stå imot de autoritære angrepene fra Trump-administrasjonen. Når de gjør det, forsvarer de ikke bare Harvard, men også demokratiet i USA. Det handler ikke bare om nåtiden – det påvirker framtidige generasjoner, og i realiteten hele verden, ettersom Harvard er den mest synlige institusjonen som står opp mot Trump-administrasjonen.

Det urovekkende, sier Enos, er det han kaller Harvards «forhånds-ettergivenhet».

- Selv om de sier at de tar et standpunkt, gjør de faktisk noen av de tingene Donald Trump ønsket at de skulle gjøre, sier han, med henvisning blant annet til avsettelsen av ledelsen ved CMES.

Fakta

Ryan D. Enos

• Ryan Enos er statsviter ved Harvard University, der han er professor i statsvitenskap og leder for Center for American Political Studies.
• Han er grunnlegger og leder av Harvard Digital Lab for the Social Sciences og av Working Group on Political Psychology and Behavior.
• Professor Enos forsker i skjæringspunktet mellom politikk, psykologi og geografi, med fokus på holdninger og atferd i USA og andre land.

- Dette var noe Trump-administrasjonen faktisk feiret, fordi det var akkurat det de ønsket Harvard skulle gjøre. Ytringsfriheten på campus er blitt betydelig svekket. Det er flere restriksjoner på hvordan studentene kan protestere, og på hva ansatte har lov til å uttrykke. Alt dette er krav Trump-administrasjonen har stilt til Harvard – samtidig som Harvard sier at de «kjemper tilbake».

- Spørsmålet er hvor mørkt det kommer til å bli

De føler de har mye å tape

- Hva tror du: Vil MAGA-administrasjonen lykkes i å knekke Harvard?

- Dessverre har mange institusjoner, ikke bare universiteter, men også advokatfirmaer, mediehus og andre deler av det amerikanske samfunnet, allerede kapitulert for disse angrepene fra Donald Trump. For Harvard spesielt tror jeg det som gjør en kapitulasjon mer sannsynlig, er at folk føler de har mye å tape. De tenker at hvis de beskytter Harvards posisjon i verden, vil det være greit å gi avkall på litt demokrati.

Samtidig, minner han, opprettholder både ansatte og studenter et press på Garber for at han ikke skal gi etter.

Hvordan har Enos selv opplevd MAGAs krig mot akademia det siste året?

- Autoritært styre gjør oss alle dummere, svarer han kontant.

- Det tapper oss for intelligens og kreativitet. En av grunnene er usikkerheten som oppstår når du ikke kan stole på loven eller regjeringen, og du frykter at de kan straffe deg for det du sier og skriver. Vil jeg havne i trøbbel? Vil studentene mine være her neste år, eller må de reise tilbake til hjemlandet?

- Så det er den snikende selvsensuren?

- Det er selvsensuren, men også hvordan slike tanker trenger seg inn i hodet. Kommer universitetet mitt til å bøye seg for Donald Trump? Kommer immigrasjonsmyndighetene for å hente studentene mine? Slike ting. Da er det vanskelig å konsentrere seg om det jeg faktisk får betalt for å tenke på.

Motstandsdyktige studenter

Dette er noe vi må forstå, understreker Enos – den grunnleggende verdien av demokrati og frihet.

- Dette er en av grunnene til at frihet gavner samfunnet: Når folk har frihet, blir de mer kreative, mer produktive. Når du frykter at myndighetene vil straffe deg vilkårlig, blir du mindre kreativ.

 I hvilken grad frykter du for studentene dine – både for deres sikkerhet og deres framtid?

- Jeg er bekymret, ja. Samtidig må jeg si at studentene har vist seg å være bemerkelsesverdig motstandsdyktige. Det sier mye om hvem de er. Studentene jeg har i dag, virker mer læringsvillige enn på lenge. Det er virkelig inspirerende, og det sier mye om deres karakter.

For de internasjonale studentene er situasjonen imidlertid urovekkende. De frykter politisk hevn fra administrasjonen dersom de deltar i demonstrasjoner eller annen politisk aktivitet.

- Jeg ser at det tærer på mange av dem, og det bekymrer meg, sier han.

NTNU-studenter ved Harvard: - Vi lever jo i en boble

Skjønte ikke hvor viktig Kirk var

Dersom Charlie Kirk ikke hadde blitt drept, ville han sannsynligvis ha holdt et massemøte på Harvard-campus også. Hva er professor Enos’ analyse av Kirks appell blant universitetsstudenter?

- Jeg studerer politikk på heltid ved Harvard, så du skulle tro at jeg visste mye om politikk. Men jeg innså nok ikke hvor viktig Charlie Kirk var for mange. Harvard-studenter holdt en minnevake for ham. Det overrasket meg. Delvis skyldes det nok at han ble drept, men samtidig tror jeg det er fordi mange på høyresiden i USA føler seg oversett og utestengt fra elitekulturen ved universitetene.

- Kirk var en kompromissløs republikaner som banet vei for Trumps appell blant yngre velgere. Hvorfor har det republikanske partiet og akademia blitt så bitre motpoler?

- Det er blitt stadig lettere å forutsi en persons partitilhørighet ut fra utdanningsnivå. Det kan være fordi akademikere, etter hvert som de blir mer liberale, diskriminerer konservative. Når det skjer, føler republikanske studenter seg nedvurdert – og jeg tror de har rett.

- Er MAGA en konservativ bevegelse?

- Jeg har sluttet å omtale det republikanske partiet, eller høyresiden generelt, som konservativ, for det er ikke lenger særlig treffende. Jeg kaller det høyreorientert. De ønsker å bevare status-hierarkiet når det gjelder inntekt, rase og andre faktorer i USA, særlig rase. I den forstand kan man kalle det konservativt – men bare da.