Er besteforeldrene våre løsningen på eldrebølgen?

I Norge snakker vi om eldrebølgen som en krise. Samtidig gjør vi det unødvendig vanskelig for eldre å jobbe. Det er et paradoks vi ikke har råd til.

Pensjonister er en av våre mest undervurderte ressurser. Mange eldre er friske og har høy kompetanse. Flere av dem både kan og ønsker å bidra i arbeidslivet. Norge står overfor en økende mangel på arbeidskraft, særlig i sektorer som helse, skole og barnehage.

Ifølge Helsedirektoratet vil andelen eldre øke kraftig i årene som kommer. Vi får færre yrkesaktive, og presset på velferdstjenestene vil øke. Eldrebølgen er altså ikke et kritisk fremtidsscenario, den er allerede i gang. Spesielt utsatt er distriktskommuner med høy fraflytting, og en raskt aldrende befolkning. 

En rapport fra Telemarksforsking viser at mangelen på arbeidskraft kan bli kritisk i flere distriktskommuner. Vi ser allerede eksempler på at pensjonerte jordmødre hjelper til i kritiske perioder i enkelte kommuner. Når det er vanskelig å rekruttere nye ansatte, så er vi helt avhengig av å bruke ressursene som allerede eksisterer.

De jobber til de er over 70

I dag har vi et system som bidrar til å skyve folk ut av arbeidslivet tidligere enn nødvendig. Den ordinære pensjonsalderen er 67 år, og mange kan ta ut pensjon allerede fra fylte 62. Selv om det ikke finnes en formell øvre aldersgrense, gjør både praksis og særaldersgrenser at flere forlater arbeidslivet til tross for kapasitet og vilje til å bidra og til å arbeide.

Dette skjer samtidig som det blir stadig dyrere å bo i norske byer.

Mange eldre har bodd hele livet sitt i storbyer, men opplever nå at kostnadene gjør det vanskelig å bli boende. Særlig gjelder dette eldre med lav pensjon som samtidig kan ha høy boligverdi. Økt verdsettelse av bolig og høyere beskatning gjør at eldre med lav inntekt, men høy boligverdi kan bli presset ut av hjemmet de har hatt hele livet.

I en slik situasjon bør ikke løsningen være at eldre presses til å flytte, men at de får større frihet til å øke sin inntekt. Det må derfor bli enklere å kombinere pensjon og arbeid, uten at det fører til avkortning i pensjonen. Per i dag kan pensjonister få avkortning på pensjonen dersom de er ansatt i offentlig sektor, noe som kan ses på som et paradoks når det er her de kritiske sektorene er.

Aldersgrensa for ansatte ved NTNU blir trolig økt til 72 år

En løsning er å legge til rette for at pensjonister kan bidra i deltidsstillinger eller mindre belastende roller. På den måten kan man sikre bemanning der alternativet er å kutte i tilbud.

Ved å åpne opp for å kombinere pensjon og arbeid i større grad, vil pensjonister oppleve større økonomisk trygghet, og muligheten til å bli boende der man ønsker. Samtidig vil det bidra til å løse en krevende situasjon i norsk økonomi, mangelen på arbeidskraft i kritiske sektorer.

Det avgjørende bør altså ikke være alder, men helse og arbeidsevne.

Norge må være flinkere til å bruke bredden av kompetansen i samfunnet, også den urealiserte som finnes blant eldre. Å legge bedre til rette for kombinasjonen av arbeid og pensjon er derfor ikke bare god politikk for den enkelte.

Hever pensjonsalderen i staten

Det kan være en del av løsningen på eldrebølgen, og et realistisk grep for et arbeidskraftløft. Dette er ett av flere forslag som løftes i økonomi- og arbeidsprogrammet til behandling på Høyres Studenters landsmøte juni 2026.

For der kapasiteten er til stede, bør det alltid være rom for å bidra.

Innlegget har stått på trykk i Nidaros.