Dette kan bli verdens raskeste elektriske fartøy: - Satser på 720 km/t

– Utgangspunktet var egentlig å utvikle propeller for virkelighetsnære anvendelser, men så fant jeg ut at jeg kunne vinkle det mot verdensrekorden for droner og gjøre det enda mer motiverende, forteller  Marius Johannessen, medgründer og styreleder i Project STELLA.

Ideen kom fra hans veileder Håvard Vestad, som forteller at det er en mulighet for å bevise hva teknologien faktisk duger til.

– Dette handler jo om ett teknologisk push på teknologien Marius har utviklet gjennom masterprosjektet, sier han.

Johannessen forteller at selv om han antok det kom til å være gnaske lett, så var det mer komplisert en først antatt.

Slår ikke rekorder alene

Derfor trengte Johannessen hjelp. Han hentet inn studenter fra flere tekniske miljøer ved NTNU.

– Jeg samlet et team fra ulike tekniske organisasjoner, og egentlig sa alle ja. Alle ville være med.

En av dem er Elias Bergquist. Han er mekatronikkingeniør i prosjektet og jobber blant annet med batteri- og strømløsningene.

– En av de store utfordringene er at komponentene må tåle belastningen. De må ikke brenne opp, selv om de blir pushet utrolig hardt.

Det er særlig viktig fordi et godkjent rekordforsøk krever mer enn én rask flyging. Dronen må kunne lande, klargjøres og sendes opp igjen innen kort tid.

– Vi må fly begge veier i løpet av én time. Det er for å bevise at det ikke bare var vinden som hjalp oss, forklarer Bergquist.

Finnes ikke fasit

Mye av nøkkelen ligger i propellene Johannessen har utviklet. Teamet har valgt en løsning med motorene foran, blant annet for å gi propellene best mulig arbeidsforhold.

– Med motorene foran får vi ren luft inn på propellene. Samtidig får vi tyngdepunktet lenger frem og vingene litt lenger bak, som gir en mer stabil drone.

Det finnes likevel ikke en etablert fasit for hvordan en rekorddrone bør bygges.

– Den ene nåværende rekordholderen har motorene foran, og den andre har motorene bak.

Johannessen mener propellene kan bli det som skiller Project STELLA fra dagens raskeste droner.

– De som har rekorden nå, ender opp med propelltupper som nærmer seg Mach 1. Da får man mye luftmotstand og klarer ikke å nå høyere topphastigheter.

Derfor har teamet laget egne propeller i stedet for å bruke standarddeler.

–Disse propelltuppene når ikke Mach 1, og da går det fortere.

Såpass bra mener Johannessen designet er at selv om han tør å vise frem propellen til en ukyndig journalist, vil han helst ikke ha den fotografert.

– Denne er fortsatt under en NDA, sier han med et smil når han viser den frem.

Enkelt fortalt går designet ut på at propellen kan «gire» som en bil, og dermed få maksimal effekt.  Den har også en bakoversveip.

– En vanlig propell vil ofte bare gå rett ut. Det er en av tingene som gjør denne mye bedre, avslører Johannessen.

Setter sikkerheten høyt

Når en drone skal opp i slike hastigheter, blir testingen en stor del av prosjektet. Teamet planlegger både innendørstesting og utendørsflyging under kontrollerte forhold.

– Vi kommer alltid til å fly innenfor lovverket. Testingen skjer unna folk, sier Johannessen.

Selve rekordforsøket er foreløpig ikke endelig plassert, men teamet ser særlig på én mulig arena.

– Det blir mest sannsynlig på Oppdal flyplass. Det er ikke bekreftet ennå, men på en flyplass har man bedre kontroll på luftrommet.

Bergquist sier sikkerheten er avgjørende for prosjektet.

– Vi setter sikkerheten veldig høyt. Det skal ikke gå galt, og det skal vi sørge for, avslutter han.