Inspirasjon, Motivasjon og Stolthet: Et slag for å fremme NTNUs forbilder

NTNUs motto, «Kunnskap for en bedre verden», er mer enn et slagord – det er et løfte. Et løfte om at universitetets forskning, undervisning og innovasjon ikke bare skal være teoretisk, men også meningsfull. At kunnskapen som skapes her, skal komme samfunnet til gode. Med over 44 000 studenter og 8 000 ansatte er NTNU en kunnskapsmaskin som spenner fra verdensledende forskning på hav og marinteknologi til banebrytende arbeid innen medisin, teknologi og samfunnsvitenskap.

Fakta

Vincent Sun

• Vincent Sun er student ved NTNU Gjøvik. 
• Han har tidligere fullført en bachelorgrad i elektroingeniør, med fokus på elektronikk og sensorsystemer, studerer nå en master i industriell innovasjon og digital sikkerhet ved NTNU, med fokus på bærekraft, sirkulær økonomi, organisasjonsledelse og cybersikkerhetsledelse.
• Vincent er også lidenskapelig opptatt av furries.

NTNUs forbilder: synlige og usynlige. NTNU kan skryte av flere professorer, forskere og alumnier (tidigere student ved universitet eller høyskole) som har gjort nettopp det mottoet lover: bruke kunnskap for en bedre verden. Noen av dem er verdenskjente, mens andre jobber stille og målbevisst uten å være i rampelyset. En ting til felles er at alle bidrar til inspirasjon, motivasjon og stolthet til alle tilknyttet NTNU, enten igjennom suksesshistorier eller med brennhett hjerte for å forme fremtidens drivkraft. Men hvor mange av oss kjenner egentlig til dem?

Av de mer kjente eksemplene vil jeg trekke frem er May-Britt Moser og Edvard Moser som mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 for sin oppdagelse av hjernens «GPS-system». Deres forskning revolusjonerte forståelsen vår av hukommelse og navigasjon – og alt startet med forskning ved NTNU. De er levende bevis på hvordan nysgjerrighet og utholdenhet kan føre til banebrytende oppdagelser som faktisk forandrer verden.

Likevel er det mange andre forbilder som jeg føler får for lite oppmerksomhet: De som er med på å forme fremtidens hjerner og har et brennhett hjerte for å utdanne meg og alle andre studenter. Takk til alle i administrasjonen som holder det overordnede i gang. Takk til alle i studentskipnadene som er tilstede for studentene. Og ikke minst takk til forelesere som er tålmodige og som har strukket seg ekstra for å svare på spørsmål for en del av oss, sent på en søndags kveld rett før innleveringen av hjemmeleksene.

Dette er noen få av de mange levende eksempler på hvordan NTNUs motto settes ut i livet. Men det er en ting jeg lurer på: hvor mange studenter vet om forbildene tilknyttet NTNU? Og hvor ofte blir deres arbeid brukt som inspirasjon i undervisningen eller på campus?

Under utvekslingsoppholdet ved Shanghai Jiao Tong University (SJTU) ble jeg slått av hvordan universitetet aktivt løftet frem sine forbilder. I inngangen til 东下院/East Lower Hall, et av undervisningsbyggene, hang store portretter av akademikere tilknyttet SJTU. Strategisk plassert for å minne passerende studenter på om berømte akademikere. Kanskje ikke så rart siden i Kina er god utdanning tradisjonelt forbundet med suksess, velstand og bedre liv.

På et annet sted i campus ser man også en liten utstilling om professorer, forskere, og alumnier. Mitt inntrykk er at dette er en ytre påvirkning som er med på å skape inspirasjon, motivasjon og stolthet. Å kunne vise fram bragdene tilknyttet universitetet. Dette er ikke noe jeg kan huske å ha sett ved NTNU, og når jeg tenker over det: hvor mye vet jeg egentlig om mine tidligere professorer? Hvor mye vet medstudenter om sine professorer? Hva med alumnier som har startet opp egne selskaper? Selv Trondheim har ikke noe lignende, ifølge mine gode venner som er der oppe.

Les flere bidrag fra gjesteskribentene her

Å løfte frem NTNUs forbilder. Kan dette også være noe for NTNU? Jeg kan se for meg noen fordeler med dette. For det første vil det i større grad vise anerkjennelse av det viktige arbeidet professorene og andre tilsette gjør for oss studenter. Kanskje det også skaper en større personlig stolthet? For det andre kan det og øke motivasjonen til studentene. Å se den akademiske bakgrunnen og bragdene til professorene de møter til hver undervisning. Kanskje til og med bli interessert i retningen av karrieren? For det tredje tenker jeg at det å ha synlige suksesshistorier fra alumni kan motivere og får et større innblikk i jobbmulighetene som kan være åpne for dem.

Å løfte frem NTNUs helter ville ikke bare være en hyllest til fortiden – det ville være en investering i fremtiden. Det ville minne studenter på at de er en del av et universitet som skaper muligheter, og at deres egen innsats kan være starten på neste store historie.

Kanskje er det på tide at NTNU slutter å være beskjedne – og i stedet begynner å feire det som virkelig gjør universitetet stort: menneskene