Aksel Tjora tok initiativ til å diskutere NTNUs ledelsesmodell og en mulig overgang til valgt rektor. Da styret til slutt stemte over saken, fulgte han ikke møtet.
Tidligere styremedlem Aksel Tjora under et styremøte ved NTNU.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Aksel Tjora fikk som styremedlem gjennomslag for at NTNU skulle utrede ledelsesmodellen på nytt. Tirsdag vedtok styret å beholde ansatt rektor.
Under styremøtet på tirsdag ble det klart flertall for å beholde dagens modell. Avstemningen endte med 8 stemmer mot 3. De tre som stemte imot ansatt rektor var Eli Smeplass, Torberg Falch og Ida Marie Stephansen.
– Utfallet overrasket meg ikke. Stemmegivingen var slik den pleier. De tre som stemte for valgt ledelse var ansatte ved NTNU, mens studentene og de eksterne medlemmene stemte som forventet for å fortsette med dagens modell, sier Aksel Tjora på telefon etter at utfallet ble klart.
Da Universitetsavisa ringer Tjora må vi opplyse om resultatet. Tjora har nemlig ikke fulgt med på møtet underveis.
– Jeg var helt sikker på at styret kom til å gå for ansatt rektor igjen, sier han.
Han er likevel glad for at man nå har fått til et ordentlig vedtak i saken i styret, og han synes det var veldig fint at styret vedtok en utredning etter hans forslag da han satt som styremedlem
– Det er vel noe av det jeg er mest fornøyd med fra min tid i styret. Så kan man i ettertid si at det ikke har vært den beste prosessen, siden det neste styret lot seg forføre til at dette skulle handle om medvirkning som sådan. At styreledelsen valgte å å endre premisset for diskusjonen ved å gjøre saken om valgt versus ansatt ledelse om til en medvirkningsdebatt før man kom på riktig spor igjen, sier Tjora.
Opplevd lojalitet hos ansatte
– Du har vært en tydelig tilhenger av valgt rektor. Hva taper NTNU på å ikke gå tilbake til valgt ledelse igjen?
– Når en rektor er valgt vil de ansatte oppleve at lojaliteten til rektor i større grad er hos dem enn hos eier, altså Kunnskapsdepartementet. Rektor oppfattes dermed som mer uavhengig, og prosessene blir mer åpne, sier Tjora.
Dette viser seg ifølge Tjora allerede i rekrutteringen av en ny rektor.
– Når rekrutteringsprosessen av en valgt rektor pågår stiller ulike rektorkandidater til valg, og den som blir valgt har gjerne med seg to prorektorer i et team.
Han sier teamet representerer som regel ulike fagmiljøer, slik at man får en god faglig bredde i ledelsen, og vil dessuten ha tettere kontakt med ulike fagmiljø som man kommer fra.
– Allerede i valget ser man da de demokratiske prosessene komme frem ved at man i valgkampen må opprettholde interessen fra ulike fagmiljø.
Disse prorektorene kommer gjerne fra ulike fagmiljøer, slik at man får en god bredde. Allerede i valget ser man da de demokratiske prosessene komme frem ved at man i valgkampen har kontakt med ulike fagmiljøer.
Til sammenligning er prosessen med ansatt rektor helt lukket for oss alle unntak en liten komité. Noen kandidater er til og med anonyme, sier Tjora.
Han har selv vært vitne til både valgt og ansatte rektorer siden han startet på NTNU i 1998. Selv om utfallet i dag ikke ble slik han håpet på er han positiv til diskusjonen omkring valgt versus ansatt rektor kom på banen igjen.
– I tråd med rammene styret vedtok
Rektor Tor Grande sa under tirsdagens styremøte at hans vurdering er at prosessen er gjennomført i tråd med rammene styret vedtok.
Han viste til at styret har vært eier og bestiller av diskusjonen som ble satt i gang ved NTNU i februar. Ifølge Grande har ansatte og studenter gjennom våren vært invitert til å diskutere hvordan ledelse og medvirkning fungerer i dag, hvilke utfordringer som oppleves, og hvordan medvirkningen kan styrkes.
– Prosessen har vært bredt anlagt, kunnskapsbasert og transparent, sa Grande.
Tor Grande avviste kritikk mot prosessen i forkant av tirsdagens vedtak.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Han viste blant annet til diskusjoner i etablerte medvirkningsarenaer, åpne møter og debatter, digitale allmøter, møter med instituttledere, møter ute på instituttene, behandling i Sesam og Studenttinget, samt mulighet for enkeltpersoner til å sende innspill.
Grande avviste kritikken mot at prosessen ikke har vært reell.
– Det har blitt stilt spørsmål om prosessen, men jeg mener at kritikken rundt den prosessen ikke er berettiget. Ressursgruppa fortjener honnør for hvordan de har fulgt opp styrets bestilling, og også gjort en grundig oppsummering av innspillene, sa Grande.
Også styreleder forsvarte prosessen under tirsdagens møte.
– Jeg mener det både i selve styremøtet og i etterkant ble gjort veldig tydelig at styret ikke har avvist en diskusjon om valg av ledelsesmodell, men anser spørsmålet om ledelsesmodell som en delmengde av det bredere tema som styret ba om: ledelse og medvirkning.
