NTNUs styre bestemmer, folket slutter å bry seg

Han gjorde et tappert forsøk, Terje Lohndal: HF-dekanen som fikk i oppgave å lede den tillyste «NTNU-samtalen» om medvirkning ved universitet, deriblant spørsmålet om valgt vs. ansatt rektor. Han må ha forstått at han kom til å gå Sisyfos i næringa.

Å skulle dra i gang folkelig engasjement omkring et spørsmål som alle vet er avgjort for lengst, er selve definisjonen på en skinnprosess.

Da UA arrangerte debatt om valg vs. ansatt rektor for to år siden var Litteraturhuset fylt til randen, og det var ståplass for sist ankomne. Da vi gjentok tiltaket i vinter i et lokale i Samfundet, var det like mange på podiet som tilhørere i salen. Det har vært gjort forsøk på å løfte debatten i våre spalter, ikke minst gjorde styremedlem Eli Smeplass et sterkt forsøk på å løpe i gang samtalen igjen, men det ble raskt nokså stille.

Man kan fornemme en bekymret tone i saksframlegget til styrebehandlingen om ledelsesmodell: «Styret legger til grunn, uavhengig av hvilken ledelsesmodell som vedtas, at styrket medvirkning er et nødvendig bidrag for å realisere NTNUs strategiske ambisjoner.»

Tenk det! Uansett valg av ledelsesmodell, skal alle vite at styret er opptatt av å styrke medvirkningen. Beroliget nå?

Så kan man fundere på hvordan det er tenkt skje. Oppsummeringen i saksframlegget oser i så måte ikke av retorisk spenst:

«Signalene fra organisasjonen er sammensatte i spørsmålet om ledelsesmodell. Her varierer det mellom individer og enheter som anser valgt rektor som en nødvendig betingelse for å styrke universitetsdemokratiet, via de som ikke signaliserer klare preferanser i spørsmålet, til de som mener dagens modell gir de beste forutsetningene for å lede og styre NTNU.»

Med andre ord: Høringsrunden i vinter oppsummert, mener noen det ene, noen det andre, mens andre igjen mener ingen ting. Med dette som beslutningsgrunnlag, står styret temmelig fritt, uansett hvilket vedtak man lander på vil man finne støtte i notatet.

Dette er veien til fortapelse. Styret kan ikke be folket om råd, om man ikke gjør det på en måte som gir påvisbare resultater. Ellers slutter folket å bry seg.

Men ett ønske kan alle samles om:

«Det er imidlertid stor enighet om at prosessen knyttet til rekruttering av rektor bør åpnes opp for mer innflytelse fra ansatte, og kandidatene gjøres mer synlige i prosessen før beslutning, uavhengig av hvilken modell NTNU skal ha fremover.»

Ytring

Er dere lei av å medvirke?

Så blir det spennende å se hvordan ledelsen tenker seg at de ansatte skal sikres «mer innflytelse» i en prosess hvor styret tilsetter rektor. UA kjørte tre rektorkandidatdebatter foran forrige tilsettingsprosess. Men at et uavhengig medium bestemmer seg for å invitere til kandidatdebatt også neste gang, er ikke noe NTNUs styre kan faktorere inn. Hvordan man ser for seg å kjøre en slik prosess på et vis som inngir tillit i NTNU-folket, blir interessant å se.

Spørsmålet er om noen orker å bry seg. Jeg tviler. Forbannelsen later til å være brutt, steinen ligger i ro nede i dalen, Sisyfos er ikke å se.