Artikkelen er siste oppdatert kl. 13.50, bl a med uttalelser fra Fugelsnes.
– Så KI-detektorer mener vi ikke er veien å gå, konkluderte Malthe-Sørensen da han presenterte utvalgets rapport.
Forsknings- og høyere utdanningsministeren fikk i dag overlevert utredning fra utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning.
– Likevel utfordrer dette bildet vurdering av hjemmeeksamen eller større selvstendige arbeider, hvor det ikke er ført tilsyn med studentene. Og det kan ramme tilliten til vittnemål og svekke institusjoners funksjon med å sertifisere kompetansen. Og det er alvorlig.
Derfor bør hjemmeeksamen fases ut, sa utvalgets leder da han overleverte utvalgets NOU til statsråd Eileen Fugelsnes fredag ved lunsjtider. Muntlige eksamensformer bør gjøres dokumenterbare, fortrinnsvis ved videoopptak.
- Jeg frykter at KI skal gi oss et klasseskille, sa Fugelsnes. (Se slutten av artikkelen)
Studenter og ansatte må gis fagspesifikk KI–kompetanse, i tillegg til å tilegne seg generell KI–kompetanse, sa Malthe–Sørensen videre.
– Et stort kompetanseløft i hele sektoren er nødvendig, for å gi de ansatte begge typer KI–kompetanse, sa Malthe–Sørensen under sin presentasjon av rapporten.
Fas ut korte hjemmeeksamener, sørg for at alle undervisere har KI-kompetanse og bygg ut kapasiteten for nasjonal regnekraft. Det er noen av rådene fra utvalget som har vurdert hvordan kunstig intelligens påvirker høyere utdanning.
– KI gir både utfordringer og muligheter for studenter og utdanningsinstitusjonene. Anbefalingene fra utvalget blir viktige i arbeidet med å ta i bruk KI på en smart og forsvarlig måte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).
Krafttak nødvendig
Utvalget mener at universiteter og høyskoler må ta et krafttak for å tilpasse studietilbudene til en hverdag preget av kunstig intelligens. Både undervisere og studenter må lære seg å bruke teknologien på måter som fremmer læring.
– Overdreven og ukritisk bruk av KI-systemer kan uthule studietilbudene og svekke tilliten til studentenes kompetanse. Det er viktig at fagmiljøene har et bevisst forhold til hva KI-systemene nå er i stand til, og at de gjør kritiske vurderinger av undervisnings- og vurderingsformer. Samtidig må vi utnytte mulighetene kunstig intelligens gir oss, sier utvalgsleder Anders Malthe-Sørenssen.
Regjeringen satte ned utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning i mars 2025. Utvalget fikk i oppdrag å analysere hvordan kunstig intelligens påvirker høyere utdanning og gi kunnskapsbaserte råd til regjeringen, universitetene og høyskolene.
– Nå skal vi sette oss grundig inn i rapporten, og jeg ser fram til god dialog med universiteter, høyskoler og studenter om veien videre. Mye kan gjøres på universitetene og høyskolene allerede i dag, men utvalget løfter også problemstillinger som krever mer langsiktig arbeid, sier Fugelsnes.
NOUen skal nå sendes på høring, og statsråden oppfordrer landets universiteter og høgskoler til å komme med sine innspill. Etter høringen vil regjeringen vurdere hvordan anbefalingene skal følges opp videre.
Les rapporten her: NOU 2026:14 Kunstig intelligens i høyere utdanning: I kunnskapens tjeneste.
Fraråder bruk av korte hjemmeeksamener
Kunstig intelligens utfordrer etablerte eksamensformer. Rapporten slår fast at innleverte tekster ikke lenger alene kan dokumentere hva studentene kan.
– Det har alltid vært utfordringer med hjemmeeksamen, men problemene har blitt kraftig forsterket med KI. For å vurdere hva studentene kan og vet, trenger vi noe annet eller noe mer enn en tekst som er skrevet hjemme, sier Malthe-Sørenssen.
Utvalget anbefaler at:
hjemmeeksamen fases ut og erstattes av eksamen under tilsyn, som muntlig eller skriftlig skoleeksamen.
større, selvstendige arbeider som masteroppgaver suppleres med en eksamensdel under tilsyn, som for eksempel muntlig. Karakteren bør da baseres på en samlet vurdering av begge eksamensdelene.
muntlige deleksamener tas opp med lyd- eller videoopptak så sensuren blir etterprøvbar og studentene sikres klagerett.
Anbefaler KI-genererte karakterbegrunnelser
Utvalget mener det kan utvikles KI-systemer som kan gi studentene et godt grunnlag til å forstå karakteren de har fått, i lys av egen prestasjon og vurderingskriteriene for eksamen. Dette gjør det mulig å automatisere karakterbegrunnelser.
– Vi vet at sensorer bruker mye tid på karakterbegrunnelser. Slik systemet er i dag, står sensorer i et dilemma mellom kvalitet og tidsbruk. Vi tror KI kan gjøre denne jobben raskere og bedre, sier Malthe-Sørenssen.
Utvalget understreker at det først må på plass et kunnskapsgrunnlag og anbefaler derfor universitetene og høyskolene å gjøre forsøk for å prøve ut effekten.
Vil bygge ut nasjonal datainfrastruktur
Med KI-utviklingen blir høyere utdanning stadig mer avhengig av tilgang på regnekraft og komplekse, digitale systemer. For stor avhengighet til utenlandske enkeltleverandører kan svekke utdanningsinstitusjonenes handlingsrom og gjøre dem sårbare. For studentene handler dette om at de skal kunne være trygge på hvordan dataene deres blir behandlet.
– Ved å bygge ut egen infrastruktur får vi bedre kontroll på dataene våre, bedre oversikt over energiforbruket og vi kan utvikle kompetanse og skape verdier. Det er viktig for vår sikkerhet og innovasjonsevne, sier Malthe-Sørenssen.
Fugelsnes frykter klasseskille
– KI kan fremme læring, men den kan også hemme læring, om den blir brukt på gal måte. Jeg må innrømme at dette skremmer meg ganske mye. Jeg er redd for at vi ska lfå et klasseskille mellom dem som bruker KI til det første og til det siste, sa stataråden.
Dette handler mye om holdninger, mente hun.
– Så skjønner vi at det også vil kreve veldig mye av de ansatte. av foreleserne, av fagmiljøene. De skal både tilegne seg generell KI-kompetanse, utdanningsfaglig KI-kompetanse og fagspesifikk KI-kompetanse. Det er klart at det blir krevende for fagmiljøene og for utdanningsinstitusjonene, sa Fugelsnes.
De viktigste forslagene
Utvalget mener det er behov for et kompetanseløft for studenter og undervisere.
Utvalget anbefaler universitetene og høyskolene å sørge for at alle studenter har en grunnleggende forståelse av KI og utfordringene teknologien reiser. For å utnytte mulighetene KI gir for samfunnet, mener utvalget at studentene trenger å utvikle fagspesifikke ferdigheter i bruk av KI-systemer.
Utvalget anbefaler at alle undervisere må ha tilstrekkelig KI-kompetanse til å kunne lære studentene forsvarlig og læringsfremmende KI-bruk.
Utvalget anbefaler universiteter og høyskoler å fortsette med oppgaver som studentene jobber med over tid, som masteroppgaver, men at korte hjemmeeksamener bør fases ut.
Utvalget anbefaler å gjennomføre flere eksamener under tilsyn, som skriftlig eller muntlig skoleeksamen. Semesteroppgaver, hjemmeeksamener og større, selvstendige arbeider som masteroppgaver bør ifølge utvalget suppleres med en kontrollert eksamensdel, for eksempel muntlig. Den bør kunne påvirke karakteren i større grad enn det som har vært vanlig. Det betyr også at slike muntlige deleksamener bør gjøres etterprøvbare gjennom lyd- eller videoopptak for å sikre studentenes klagerett.
Dagens system for karakterbegrunnelser er ressurskrevende. Utvalget mener at det kan utvikles KI-systemer som setter studenter i stand til å forstå egen prestasjon og vurdere om de skal klage på karakteren. Utvalget mener dette både kan effektivisere og styrke kvaliteten på karakterbegrunnelser.
Anbefalingen om å innføre en hjemmel for automatiserte karakterbegrunnelser er betinget. Utvalget mener det først må på plass et kunnskapsgrunnlag, og anbefaler derfor universitetene og høyskolene å gjøre forsøk som kan gi et slikt kunnskapsgrunnlag.
For å sikre forsvarlig tilgang på KI i høyere utdanning, anbefaler utvalget å bygge ut nasjonal datainfrastruktur. Rapporten skisserer problemstillinger med datasikkerhet, personvern, opphavsrett, bærekraft, norsk fagspråk og digital suverenitet, og mener at egen infrastruktur gir bedre nasjonal kontroll og bedre muligheter for kompetanseutvikling og verdiskaping.
Utvalget gir ni råd til studentene for læringsfremmende KI-bruk, blant annet om å tenke og prøve før de søker hjelp fra et KI-system, til å få tilbakemeldinger heller enn løsningsforslag, og til å være oppmerksom på forskjellen mellom oppgaver der bruk av et KI-system er en del av oppgaven og der hvor det ikke er en del av oppgaven.
Utvalget viser også til mulighetene KI gir for å øke læringsutbyttet. Rapporten trekker blant annet frem muligheten for å bruke KI-systemer til å få tilbakemeldinger på arbeid, som et supplement til undervisernes tilbakemeldinger.
