Anders Malthe–Sørensen: – Masteroppgaven må endres
– Det som er sikkert, er at masteroppgaven må endre seg, sier utvalgsleder Anders Malthe–Sørensen. – Paradigmeskifte er på gang, sier NTNUs Ingar Kjyrkjebø.
I dag legger Anders Mathe-Sørensen fram utredningen om kunstig intelligens i høyere utdanning.Foto: Ola Gamst Sæther
I tillegg til leder Anders Malthe-Sørenssen, består utvalget av følgende medlemmer:
Inga Strümke, forfatter og førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Jan-Ove Færstad, professor i juss ved Universitetet i Bergen
Monika Nerland, professor i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Oslo
Gunnar C. Aakvaag, professor i sosiologi ved UiT Norges arktiske universitet
Anne Cathrin Østebø, administrerende direktør for Validé
Barbara Wasson, professor ved Universitetet i Bergen og direktør for SLATE (The Centre for the Science of Learning and Technology)
Erik Johansen, masterstudent i statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Hilde Inntjore, viserektor for utdanning ved Universitetet i Agder
I dag klokka 12.30 legger UiO–professor og utvalgsleder Anders Malthe–Sørensen fram en NOU om kunstig intelligens i høyere utdanning. Utvalget fikk oppdraget i mars i fjor. NOU–en legges fram i et felt hvor landskapet som beskrives ender seg fra uke til uke, derfor ble utvalget bedt om å komme med foreløpige tilrådninger et halvt år senere.
Her rådet utvalget blant annet til at studenter bør ha flere kontrollerte eksamensformer, som skoleeksamen, praksis og muntlig eksamen.
I løpet av året som har gått har utviklingen skutt fart. Ikke minst har man fått agentisk KI. Dette har etter NTNU—professor Ingar Kjyrkjebø gjort at masteroppgaven er avleggs.
– Med agentisk KI kan studenter lage en meget god masteroppgave i løpet av en time. Det har jeg selv testet ut, sa Kjyrkjebø til Dagsnytt 18 i går torsdag.
– Og da er det urimelig å forvente at studenter skal bruke et halvt eller helt år på å sitte og jobbe med en masteroppgave, konkluderte Kyrkjebø.
Malthe–Sørensen ville ikke avsløre om utvalget kommer til å følge NTNU-professorens oppfordring, og henviste til dagens framlegging. Men at noe må gjøres, er sikkert, ifølge utvalgslederen.
– Selv driver jeg med fysikk. Tidligere skrev man en masteroppgave på 150–200 sider, hvor halvparten var teori. Det gir ingen mening lenger. Nå er det viktigere hva studentene skriver av vurderinger, og å se hvordan de tenker. Så vi ser helt klart at masteroppgaven må endre seg, i takt med KIs inntog.
Utvalgslederen framhever masteroppgavens funksjon i å la studentene vise evne til å trekke sammen og syntetisere alle tingene de har lært gjennom studiet. Det er ikke Kyrkjebø uenig i, men han mener rammene må endres nokså drastisk.
– Kanskje kan masteroppgaven inngå som en mye mindre del av studiet. Og sannsynligvis bør vi strukturere den annerledes, i den forstand at i stedet for at du sitter og jobber på egen hånd et halvt år, så har du mange presentasjoner i grupper, slik at du får en del delmål.
Kontrollfunksjonen må dessuten skjerpes inn, mener han. En enkel muntlig utspørring ut fra masteroppgaven er ikke godt nok.
– Fordi har du hatt agentisk KI til å skrive masteroppgaven din, så krever det betraktelig mindre å lese seg opp på den enn å skrive en oppgave fra scratch, sier Ingar Kyrkjebø.
