– Plutselig så det ut som sola kom over horisonten
FramSat-1 sender livstegn til Gløshaugen og ser ut til å lade som den skal. Det forteller markedsansvarlig Sara Heitmann og prosjektleder Lars Andreas Weel Aasen i NTNU Orbit,
Heitmann og Aasen tror denne vellykkende oppskytningen vil inspirere mange Orbit-medlemmer.Foto: NTNU Orbit
– Vi sto ute uten noen nedtelling da oppskytningen startet. Plutselig så det ut som sola kom over horisonten, men det var Spectrum 2, forteller Sara Heitmann, markedsansvarlig i Orbit NTNU.
Når de så hørte lyden av raketten, var det ikke annet å gjøre enn å slippe jubelen løs.
– I det øyeblikket kunne man ikke gjøre annet enn å rope. Det var helt fantastisk, spesielt da vi skjønte at nå har vi laget norsk romhistorie.
FramSat-1 ble den første norskbygde satellitten skutt opp fra norsk jord. Arbeidet med satellitten startet sommeren 2020, men ikke alle som fikk oppleve oppskytningen, hadde vært med like lenge.
– Det som var ekstra kult, var at våre helt nyopptatte medlemmer, som ble med 2. september, fikk en vellykket rakettoppskytning som det første de opplevde i Orbit NTNU. Dette blir nok et øyeblikk som inspirerer mange Orbit-medlemmer fremover, sier Heitmann.
Under oppskytingen hadde studentene løpende kontakt med rakettselskapet Isar Aerospace, som holdt dem orientert om hvordan ferden gikk.
– Vi fikk beskjed om at satellitten var satt ut fra raketten. Da visste vi at det ville gå rundt 30 minutter før den begynte å sende signaler, forteller Lars Andreas Weel Aasen, prosjektleder FramSat-1.5
Nå er FramSat-1 på plass i verdensrommet.Foto: Magnus Kolstad
Rundt klokka ett natt til søndag fanget NTNUs bakkestasjon på Gløshaugen opp de første livstegnene fra FramSat-1.
– Så langt ser det ut som satellitten har det veldig bra! Bare det å motta signaler er en seier i seg selv, men livstegnene vi får, tyder også blant annet på at satellitten lader som forventet. Det er et godt tegn for videre aktivitet, sier Aasen.
Skal teste solsensor i påvente av et enda større prosjekt
Satellitten har med seg en solsensor utviklet av Eidel og Universitetet i Oslo. Denne skal testes opp mot en solsensor som er standard i industrien.
– En solsensors oppgave er i korte trekk å gi satellitten informasjon om hvordan den er orientert i forhold til sola, forklarer Aasen.
Han forteller at denne informasjonen er viktig både for kommunikasjonen med antenner på bakken og for å rette solcellepanelene slik at de produserer mest mulig strøm.
– Dette er nyttig erfaring vi også kan ta med oss videre til vårt store prosjekt BioSat, som skal bruke denne typen sensorer, sier Aasen.
