Årelang konflikt: - En sak som ikke tåler dagens lys
Institutt for lærerutdanning har brukt over et år på å behandle et varsel mot en stipendiat ved instituttet. Stipendiatens støttepersoner hevder instituttets saksbehandling bryter med egne retningslinjer.
Per-Odd Eggen har vært støtteperson for en stipendiat ved Institutt for lærerutdanning som har stått i en over ett år lang varslingssak. Han reagerer på hvordan instituttet har behandlet saken.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
I juni 2024 mottok Ruth Grüters, den daværende konstituerte
instituttlederen ved Institutt for lærerutdanning (ILU), et varsel om
arbeidsmiljøet ved fagseksjonen for naturfag.
Universitetsavisa har sett
varselet. Der anklager ansatte en stipendiat for å være årsaken til at
arbeidsmiljøet ved seksjonen har vært preget av splittelse og uro.
Institutt for lærerutdanning brukte over et år på å behandle varselet, og kom med en rapport i juni 2025, som UA også har sett.
Her konkluderer de med at «det ikke foreligger forhold som innebærer brudd på arbeidsmiljøloven» og at «arbeidsgiver finner ikke grunnlag for å legge til grunn at de påståtte hendelsene [i varselet] har funnet sted».
NTNU-professor Per-Odd Eggen, som har vært støtteperson til stipendiaten under varslingssaken, retter hard kritikk mot instituttets behandling av både saken og stipendiaten.
- Denne saken tåler ikke dagens lys, sier Eggen.
Instituttet mener de har fulgt sine retninglinjer.
Universitetsavisa har vært i kontakt med den påvarslede stipendiaten, som er kjent med at saken omtales.
Strekker seg flere år tilbake
Selv om varselet som nå er behandlet ble levert i 2024, går selve konflikten ved instituttet flere år tilbake i tid.
Fakta
Dette er saken
I 2022 oppsto det en konflikt mellom en stipendiat og en veileder ved fagseksjonen for naturfag ved Institutt for lærerutdanning. Ifølge flere av stipendiatens kolleger oppsto det en situasjon der ledelsen tok veilederens side, mens stipendiaten og hennes støttespillere ble bedt om å legge saken bak seg.
Konflikten førte til splittelse i fagseksjonen mellom de som holdt med ledelsen og de som holdt med stipendiaten. Splittelsen forverret arbeidsmiljøet, og dette skal ha vært grunnen til at flere varslet om arbeidsmiljøet i juni 2024.
Instituttets undersøkelse av varselet pågikk i et år, og til slutt konkluderte instituttet med at det ikke fantes nok bevis for påstandene i varselet.
Støttespillere av stipendiaten mener det er flere grunner til å kritisere Institutt for lærerutdannings håndtering av saken. Mari Nygård, som i dag leder instituttet anerkjenner at undersøkelsene har tatt lang tid, men vil ikke gå inn på sakens innhold eller kritikken.
Tidligere konstituert instituttleder Ruth Grüters skriver i konklusjonen til varslingsrapporten at saken i seg selv visser at deler av arbeidsmiljøet preges av mistenksomhet, og at den tidligere saken har betydelig negativ påvirkning på deler av arbeidsmiljøet.
Påstandene i varselet går ut på at stipendiaten sammen med
støttespillere skal ha hengt ut andre ansatte, og at de ikke aksepterte konklusjonen i en tidligere behandlet sak ved instituttet.
Den tidligere saken, som ifølge instituttet og
fakultetet er ferdig behandlet, ble omtalt i
Universitetsavisa i juni 2023, og omhandlet en konflikt mellom stipendiaten og hennes veileder ved ILU.
Flere kollegaer som da var kritiske til hvordan stipendiaten hadde blitt behandlet, fikk beskjed fra ledelsen om å legge saken bak seg.
- Varslingssaker bør ikke håndteres på instituttnivå
Eggen og stipendiatens kollega Jan Tore Malmo anklager
ledelsen for å ha begått flere saksbehandlingsfeil og å ha brutt NTNUs
retningslinjer for varslingssaker.
- Dette et eksempel på hvorfor konflikter og varslingssaker
ikke bør håndteres på instituttnivå, mener Eggen.
Nåværende leder ved Institutt for lærerutdanning Mari Nygård innrømmer at det har vært en kompleks og resurskrevende sak.
- Det har vært mange hensyn å ta. Vi er enig i at det har tatt lang tid. Når det gjelder påstandene knyttet til sakens innhold, har vi ikke anledning til å gå inn på dem, svarer hun til UA.
Universitetsavisa har også framlagt anklagene for tidligere konstituert instituttleder ved ILU, Ruth Grüters, som behandlet varselet. Grüters ønsker ikke å kommentere saken og henviser til Nygårds svar.
UA har vært i kontakt med instituttleder Mari Nygård med en rekke spørsmål om instituttets behandling, men hun sier hun ikke har anledning til å kommentere saken i detalj. Nygård har vært leder ved instituttet siden sommeren 2025.Foto: Synne Mæle
Undersøkte saken i månedsvis uten at den påvarslede stipendiaten fikk vite det
Da tidligere instituttleder Ruth Grüters mottok varselet i juni 2024 ble det, ifølge
en tidslinje instituttet selv har utarbeidet, igangsatt
undersøkelser umiddelbart. Allerede dagen etter ble de som hadde varslet invitert til et møte for å
gi informasjon om situasjonen.
Etter hvert ble også andre ansatte tilknyttet saken intervjuet, blant annet daværende fagseksjonsleder. Alt skjedde mens stipendiaten som var varslet på var helt uvitende om at det pågikk en slik prosess.
Det skulle ta fem måneder før stipendiaten, som varselet
omhandlet, ble informert og gitt mulighet til kontradiksjon, det vil si å svare
på anklagene.
Ifølge
Arbeidstilsynet har den som blir varslet på rett til å få innsyn i
påstander om seg, senest innen en måned. NTNU presiserer også i sine egne «retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig
opptreden mv.» at de har et ansvar for å gjennomføre saksbehandlingen så raskt
som mulig.
Eggen reagerer på at det tok såpass lang tid før stipendiaten ble informert.
- For meg virker det som om ILU-ledelsen i realiteten har
tatt part mot stipendiaten og støttespillerne samtidig som de har ledet
saksbehandlingen. Jeg oppfatter ikke at det har vært likebehandling av de to
partene, sier Eggen.
I over ett år behandlet Institutt for lærerutdanning varslingssaken, men den underliggende konflikten ved instituttet strekker seg flere år tilbake i tid.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Var identifisert i varsel, men ble nektet å uttale seg
Kontradiksjon er et prinsipp som gir partene i en sak rett til å bli hørt. Arbeidsgiver har ifølge Arbeidstilsynet et særlig ansvar for å ivareta retten til kontradiksjon når de behandler varslingssaker.
I utgangspunktet var det kun stipendiaten som fikk mulighet
til kontradiksjon fra instituttet. Da UA omtalte varslingssaken i april hevdet stipendiatens kolleger Unni Eikeseth og Jan Tore Malmo at de hadde blitt nektet kontradiksjonsrett i saken. De anklagde med det instituttet for å bryte med sine egne varslingsrutiner.
- Instituttledelsen begrunnelsen for at de ikke hadde kontradiskjonsrett var at støttespillerne ikke var spesifikk
navngitt, selv om de var identifisert på andre måter i varselet, forteller
Eggen.
Instituttet endret mening etter varsel og UA-sak
I etterkant av at Eikeseth og Malmo kritiserte ILU-ledelsen i UA, bestemte ILU at de to ansatte
likevel skulle få mulighet til å gi kontradiksjon.
Jan Tore Malmo mener han og andre kolleger av stipendiaten skulle hatt kontradiksjonsrett tidligere enn det de fikk.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
- Vi fikk ikke innsyn før etter at vi sendte inn et eget varsel om at instituttet brøt med retningslinjene ved å ikke gi oss mulighet til kontradiksjon, forteller Malmo.
På dette punktet var det 10 måneder siden det første varselet ble mottatt. ILU-ledelsen hevdet at grunnen til at støttespillerne først fikk kontradiksjon når de gjorde var at forundersøkelsen av varselet enda ikke var fullført.
- På det tidspunktet var imidlertid selve undersøkelsen åpenbart i gang. Eksempelvis hadde stipendiaten allerede gitt sin kontradiksjon, påpeker Malmo.
- Opplever du at det var det faktum at dere selv varslet, som gjorde at dere fikk lov til å komme med kontradiksjon?
- Ja, det gjør jeg.
- Samtidig var det flere som regnet seg
som støttespillere i saken som fortsatt ikke fikk gi kontradiksjon, selv om de ba instituttlederen om å få det, forteller Malmo.
Verneombud var ikke informert
Eggen mener også at verneombudet både ble koblet på saken for sent, og ikke gjorde jobben sin.
I NTNUs varslingsrutine står det at arbeidsgiver skal
orientere verneombud om saker som kan ha betydning for arbeidsmiljøet, og tas
med på råd ved planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for
arbeidsmiljøet.
- Det tok syv måneder før verneombudet ble orientert om saken. Det skjedde først da vi spurte instituttet hvilken rolle
verneombudet hadde, forteller Eggen.
Per-Odd Eggen mener varslingssaken et eksempel på hvorfor konflikter og varslingssaker ikke bør håndteres på instituttnivå.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Selv om verneombud Vegard Frantzen ble påkoblet saken i januar, hevder Eggen at han og stipendiaten aldri sett eller hørt noe til ham i noen av møtene i forbindelse med varslingssaken.
- Når vi tok kontakt med verneombudet avslo han all kontakt med oss, men hadde samtidig møter med arbeidsgiver.
Hevder verneombud ikke gjorde jobben sin da han ble informert
Eggen forteller at ettersom han og stipendiaten oppfatter ledelsen som en motpart i saken, er inntrykket han sitter igjen med at verneombudet ikke har gjort jobben sin.
- Jeg kan ikke se at verneombudet på noen måte har fungert som «bindeledd mellom arbeidstaker og arbeidsgiver» slik det står i NTNUs retningslinjer. De har rett og slett vært helt usynlige for oss.
Vernelinjen har kjent til at det har vært arbeidsmiljøutfordringer over tid, sier Vegard Frantzen.Foto: NTNU
UA har vært i kontakt med vara for lokalt verneombud ved SU, Vegard M. Frantzen, som ble involvert i saken i januar 2025.
Ifølge han har vernelinjen over tid vært informert om arbeidsmiljøutfordringer ved fagseksjonen.
- Vernelinjen har også deltatt aktivt i det pågående arbeidsmiljøarbeidet der, svarer Frantzen i en e-post til UA.
- Verneombudet har utført sin rolle i samsvar med rutinene
Utover det ønsker ikke Frantzen å kommentere verneombudets rolle i varslingssaken. Men han presiserer at NTNUs retningslinjer er førende for hans arbeid.
Videre henviser han til hovedvernombud ved NTNU, May Grete Sætran.
Heller ikke hun ønsker å besvare UAs spørsmål om det er problematisk at verneombudet først ble påkoblet varslingssaken et halvt år etter det ble varslet ved ILU. Hun svarer heller ikke på hvilken rolle verneombudet skal ha i slike saker, eller hvordan verneombudet skal følge opp saken videre.
May Grete Sætran sier de har vært kjent med påstandene til Eggen, men sier at vernelinjen har utført sin rolle.Foto: Mari Rian Hanger
Mener ledelsen var klar over konflikten i lang tid
Stipendiatens støttespillere mener at ledelsen ved ILU har vært klar over konflikten ved fagseksjonen i lengre tid. Det at de valgte å undersøke konflikten først etter at det ble levert et varsel på stipendiaten, synes både Malmo og Eggen er påfallende.
- Stipendiaten hadde ikke brukt arbeidsplassen ved ILU det siste året før varselet ble sendt. Det står i motsetning til påstander i varselet. Dette er en av flere forhold som ikke blir omtalt i rapporten, forteller Eggen.
Etter hans syn handlet varselet nesten i sin helhet om den bakenforliggende konflikten, der ledelsen har støtte fra deler av fagseksjonen, mens stipendiaten har støtte fra andre.
- De gangene stipendiaten kritiserte forhold knyttet til den bakenforliggende saken, har svaret både fra instituttleder og dekan vært at saken er undersøkt, vurdert og dermed avsluttet, og kan ikke åpnes på nytt. Men de gir ikke svar på hvilke retningslinjer som har blitt brukt eller om det finnes en rapport, forteller Eggen.
Sier opplysninger ble holdt tilbake
Ifølge Arbeidsmiljøloven er det viktig at de som behandler
et varsel er habile i saken. Altså må de som behandler varselet være upartiske
og ikke ha egne interesser i den.
Instituttledelsens rolle i den tidligere saken gjør at Eggen ser på instituttet som en part i konflikten.
- Selv om varslingssaken har et annet saksnummer enn den
bakenforliggende saken, er det sterke forbindelser mellom sakene, konstaterer Eggen.
Han mener også at den tidligere instituttleder Ingfrid Thowsen tok aktive grep for å holde tilbake sentrale opplysninger i den originale konflikten.
- Det er bare en av flere grunner til at
instituttledelsen burde holdt avstand til behandlingen av denne varslingssaken,
forklarer Eggen.
Tidligere instituttleder Ingfrid Thowsen har blitt framlagt kritikken mot henne, men henviser kun til nåværende instituttleders svar.
Konflikten har nå gått gjennom tre instituttledere på ILU. Her er tidligere leder Ingfrid Thowsen og tidligere konstituert leder Ruth Grüters. Ingen av de ønsker å kommentere saken og viser til dagens leder, Mari Nygård.Foto: Benedikt Erikstad Jaovoric
- En habilitetsvurdering som er vanskelig å forstå
Eggen forteller at både stipendiaten og støttespillere ble beskyldt av varslerne for å
ha trakassert flere enkeltpersoner, blant annet den tidligere lederen for
fagseksjonen. Det framkommer av et møtereferat mellom ledelsen og
varslerne som UA har sett.
- Fagseksjonsleder er intervjuet som berørt i saken, siden
varslerne har uttrykt spesiell bekymring for henne. I dette intervjuet støtter
hun varslet og mener stipendiaten bør få tilbakemelding på sin oppførsel.
Deretter blir hun vurdert habil for å delta i saksbehandlingen. Denne
habilitetsvurderingen er vanskelig å forstå, sier Eggen.
Selv om fagseksjonslederen ble vurdert som habil, står det i
likevel i habilitetsvurderingen «at det er gode argumenter for at saken bør
håndteres av instituttleder».
Eggen forteller også at fagseksjonslederen i etterkant fortsatte
oppfølgingen av sykemeldingen til stipendiaten uten å informere om varselet, eller sin egen tilknytning til det.
- Retningslinjene understreker at arbeidsgiver har
omsorgsplikt både for den som varsler og den det varsles mot. Det er vanskelig
å se at ILU har ivaretatt noen omsorgsplikt ovenfor den påvarslede i dette
tilfellet, sier Eggen.
Universitetsavisa har framlagt anklagene for tidligere fagseksjonsleder Bodil Svendsen, hun har ikke besvart våre henvendelser.
Har ikke hatt tillit til prosessen
NTNUs retningslinjer understreker at habilitetsvurderingen
må sikre at alle parter har tilstrekkelig tillit til prosessen. «Dersom leder
er i tvil om egen habilitet, eller hvis en part krever det, skal spørsmålet om
habilitet avgjøres av leders nærmeste leder», står det også i retningslinjene.
- Men stipendiaten fikk jo ikke vite om saken før etter et
halvår og kunne dermed ikke uttale seg om de tydelige habilitetsproblemene tidsnok, sier Eggen.
- Har habiliteten blitt vurdert på en måte som har gitt
dere «tilstrekkelig tillit til prosessen»?
- Absolutt ikke.
- Konflikten har rammet arbeidsmiljøet hardt
Eggen mener det er flere grunner til å ikke la saken ligge.
- Det er sikkert mange som vil mene at det er feil å kommentere på saken. Mange vil nok mene at den er avsluttet og at det er brukt mer enn nok tid og ressurser på den, sier han.
Dette er en prosess der NTNUs eget regelverk er oversett, ifølge Eggen.
- Samtidig er det begått urett uten at det har vært vilje til å rette den opp. Konflikten har kostet flere årsverk i tillegg til at den har rammet arbeidsmiljøet hardt.
Universitetsavisa har tidligere omtalt konflikten for over to år siden. Trude Rakvåg og Jan Tore Malmo stilte seg til disposisjon for stipendiaten når de ikke syntes at hen ble ivaretatt av instituttet. Malmo er enig i Eggens beskrivelser.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Eggen mener ILU har mye å vinne på å høste erfaringer som gjør instituttet til en bedre arbeidsgiver.
- Da kan man unngår å komme i samme situasjon på nytt.
Ifølge Eggen viser saken nok en gang behovet for et eget ombud som kan bidra i slike konfliktsaker.