Ny millionsatsing fra NTNU: - I vår egen interesse 

Nylig skrev Universitetsavisa at NTNU vil satse på samarbeid med «det globale sør» innen utdanning, forskning og innovasjon. Onsdag ble den nye ordningen lagt fram i sammenheng med en debatt under Arendalsuka.

- Vi har mange samarbeid allerede, men de er ofte fragmenterte. Vi har hatt eksempler der to ulike enheter samarbeider separat med samme universitet i Tanzania. Nå vil vi konsentrere innsatsen, både tematisk og geografisk, sa prorektor for samfunnsansvar og formidling Monica Rolfsen.

Til Arendal for å åpne dører

Hun trekker frem global helse som et mulig tverrfaglig satsingsområde. Satsingen får en leder i 50 prosent stilling, administrative ressurser og stipendiatstillinger, og skal også kobles til eksterne finansieringskilder. 

I alt vil NTNU bruke 15 millioner over tre år. I tillegg vil man forhåpentligvis kunne hente ekstra midler fra andre ordninger.

- Svekker kvalitet i undervisning

Bakgrunnen for satsingen er et ønske om å bevare og styrke NTNUs internasjonale nettverk, særlig etter at innføringen av studieavgift for studenter utenfor EØS har ført til et dramatisk fall i antallet studenter fra det globale sør.

Vil la universitetene selv bestemme studieavgiften

- Vi ser en 80 prosent nedgang i internasjonale studenter utenfor EØS. Det svekker kvaliteten i undervisningen og mangfoldet på universitetene, sa SAIH-leder Henriette Reierson Johnstone fra scenen. 

Hun fikk støtte av Rolfsen, som mener ordningen har satt flere studieprogram i fare, blant annet NTNUs masterprogram Hydropower development.

Program kan stå tomme ved studiestart

Ikke bare bistand

Både forskningsrådet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og representanter fra akademia understreket i panelet at samarbeid med det globale sør ikke bare er et spørsmål om internasjonal solidaritet, men om kvalitet i norsk forskning og utdanning.

- Mange av de store krisene vi står i må løses globalt. Samarbeid med sør er også i vår egen interesse, sa Rolfsen.

Ragnhild Tungesvik, divisjonsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse mener det er positivt med en strategi som NTNUs.

- Jeg synes det er veldig flott med en strategi som gjør tydelige prioriteringer. Da blir det også lettere å bruke virkemidlene strategisk, sa hun, og viste til ordninger som Panorama-strategien, Erasmus+, Norpart og Students at Risk.

Får flest internasjonale stipender: - Lite for et universitet som NTNU

- En del virkemidler har ikke fungert helt

Svein Stølen er nettopp ferdig som UiO-rektor og er nå professor ved samme universitet. Han pekte på at egne erfaringer peker mot at både nytenkning og mer koordinering trengs. 

- Til tross for at vi har samarbeidet gjennom mange år, så har ikke prosentandelen av afrikanske universiteters publisering i verden gått opp. Den er like lav som tidligere. Det betyr at en del av de virkemidlene vi brukte ikke har fungert helt, slo han fast.

Han sier at de nå har prøvd å jobbe med flere universiteter samtidig for å lage forskningsklynger mellom Europa og Afrika. Da med en forutsigbar grunnfinansiering.

- Hvis vi kan tenke i tiårsperspektiv, kan vi skape plattformer som gir reell, langsiktig effekt, sa han.

Ferdig som rektor: – Jeg gikk ut litt for hardt noen ganger i starten

- Må kjempe for grunnverdien vår

Flere av deltakerne mente universitets- og høgskolesektoren må opptre mer samlet for å få gjennomslag politisk.

- Vi pleier ofte å kjempe iherdig for våre egne enkeltsaker, vi universiteter. Det kan bli mye kamp om få penger til det ene eller det andre. Hadde klart å kjempe for selve grunnverdien av universiteter og budsjetter til det, så hadde det vært bedre, sa den tidligere UiO-rektoren Stølen.

Rolfsen la til: 

- Det første autoritære regimer angriper, er akademia. Å bevare sterke universiteter er å bevare demokratiet.