– Jeg vil ikke leve i et samfunn hvor det ikke er lov å juge

Under Arendalsuka møttes Gaute Skjervø og Jon Helgheim til holmgang i Arendal over temaet hvorvidt hatefulle ytringer bør møtes med sanksjoner i en eller annen form. – Steng kommentarfeltene, er Skjervøs oppfordring. – Dette må vi tåle, mener Helgheim.

Senere samme dag møttes leder for Redaktørforeningen Reidun Kjelling Nybø og NTNU–professor Heidrun Åm til debatt under overskriften «Demokratisk motstandskraft i løgnens tid». Med seg på podiet hadde de Caroline Iwarson fra PSTs kontraterroravdeling, Nupi–forsker Niels Nagelhus Schia og adm.dir Trond Utne i Hemit (Helse Midt–Norges teknologiforetak).

Tech–titanene i USA valser gjennom medielandskapet og bygger en ny topografi. Over hele verden krakelerer redaktørstyrte mediers finansieringsmodeller. I USA alene har 3500 medier gått konk i løpet av de siste 15 årene. Tilliten raser: Før forrige stortingsvalg svarte 9 av 10 nordmenn at de var bekymret for falsk og villedende informasjon. Slikt kan rokke tilliten til demokratiet, ifølge Schia. I 2024 satt han og Åm i en ekspertgruppe for å se på sårbarheten i forbindelse med valg og demokrati i Norge.

Kunstig intelligens genererer falske videoer og løgnaktig tekst, som algoritmer sprer og forsterker, som statlige og private operatører armerer til våpen i undergravende hensikt. Særlig sårbare er unge voksne.

I bekymringens spisse ende

Hvordan bør disse truslene møtes, av politi og redaktørstyrte medier? PSTs Iwarson betoner unges sårbarhet.

– Sosiale medier, som krypteres med KI-verktøyene, radikaliserer barn og unge i et tempo som vi er bekymret for. Der ser vi at KI og sosiale medier kan bidra både i den ideologiske dimensjonen i å utvikle denne aksepten for bruk av vold, sa Iwarson. 

Her får man også råd og vink om hvordan man kan gjennomføre voldelige aksjoner. Dermed er det viktig å trekke dette ned på individnivå.

– Vi jobber i den veldig spisse enden av en slik bekymring. Vi ønsker at forebygging skal foregå tidlig, før en person havner for langt inn i et radikaliseringsforløp, sa hun.

Dette fikk Nybø fra redaktørforeningen til å reagere. I iveren etter å forebygge må man ikke havner der hvor man ødelegger det som gjør Norge til Norge.

– Der vil jeg advare PST om å oppsøke personer i forebyggende øyemed. For da er vi farlig nær noe som er grunnlovsstridig, nemlig forhåndssensur.

Redaktørforeningens leder minte om tittelen for arrangementet – demokratisk motstandskraft i løgnens tid:

– Jeg vil ikke leve i et samfunn hvor det ikke er lov å juge. Det er et samfunn som Erdogan ville elske, og Putin synes er helt fantastisk.

Desinformasjon og misinformasjon

Det er viktig å skille mellom når noen formidler noe som ikke er sant, og når noen lyver, poengterte Heidrun Åm. Hun betonte skillet mellom desinformasjon og misinformasjon.

– Det er en vesensforskjell mellom å spre informasjon som er feil, fordi man selv har misforstått, og med overlegg å spre usannhet med overlegg. Det er ikke så lett å skille i praksis, sa hun, og viste til beskyldningene mot spanske myndigheter i forbindelse med hva som hendte da titusener av mennesker fra Marokko strømmet inn i den spanske enklaven, hvor Spania ble beskyldt for å ha åpnet grensene for afrikanske immigranter.

– Var dette aktiv desinformasjon i den hensikt å skape splid mellom europeiske nasjoner? Eller var det misinformasjon. Det vet vi ikke. Det som er frustrerende, er å se hvordan misinformasjonen ble tatt i bruk på politisk nivå. Når temaet er demokratisk motstandskraft, kan man ønske seg at politikere og andre aktører motstår fristelsen til å profitere i slike polariserende situasjoner.

Likevel: En viss grad av polarisering har et samfunn godt av, betonte statsvitenskapsprofessoren.

– Også når det gjelder barn og unge. En viss grad av polarisering er sunt for et demokrati. Det er bra at meninger brytes og at vi ikke søker konsensus hele tida.

Åm minte om at det ikke er så mange år siden man bekymret seg for at de unge var uengasjerte og ikke brød seg om politikk. Er det for mye engasjement, i polarisert form, som gjør voksne urolige i dag?

– Det grunnleggende problemet er at KI gjør det så vanskelig å avgjøre hva som er sant og usant. Jeg er mer bekymret for dette enn for desinformasjon, sa Åm.

The Nasty Effect

En viss grunn til uro er det likevel grunn til å ha, formante Utne. Det er ikke noe nytt at løgn kan spres via nettet. Det nye er at ved hjelp av KI gires spredningen opp titusen til hundretusen ganger raskere.

– Det er en gamechanger, sa Utne.

Dermed kan det på svært kort tid konstrueres et inntrykk av en majoritetsfortelling som man som enkeltindivider utsettes for. Og siden vi er flokkdyr av natur, misliker vi instinktivt å havne i en situasjon hvor vi mener noe helt annet enn majoriteten.

Det fikk sosiolog Tellef Raabe, som var ordstyrer, til å vise til et kjent fenomen fra medieforskningen.

– The Nasty Effect, om at hvis du ser en kronikk, og du leser den, og så tenker du at dette var et ganske velfunderte poeng, men så kommer kommentarfeltet, og så er det ti stykker som mener at kronikkforfatteren er en idiot. Da får du et inntrykk av at det bare er en kontroversiell stemme mot ti motstemmer.

Om dette ganges opp til det hundretusendobbelte ved hjelp av KI–svermer, risikerer man at effekten som genereres truer demokratiet.

 Demokratisk latskap

Likevel. Det er ingen grunn til å fortvile, formante Nybø.

– Vi lever ikke i fryktens tid. Vi frykter at vi kan havne der. Men i det norske samfunnet har vi de beste forutsetningene for å sørge for at vi ikke havner der. Vi har gode institusjoner, stor grad av åpenhet i samfunnet, vi har redaktørstyrte medier og vi har høy grad av tillit.

Vi er også ganske flinke til å håndtere uenighet. Her kan vi bli flinkere, til å tåle uenighet.

– Vi må ikke hengi oss til demokratisk latskap, som jeg bruker å kalle det, men gå inn i samfunnsdebatten nettopp når det er ubehagelig, sa redaktørforeningens leder Reidun Kjelling Nybø.