Regel kan koste forskere flere tusen kroner, NTNU ber om ny tolkning
Forskere må skatte for medlemskap som er nødvendig for å delta på internasjonale konferanser. NTNU mener Skatteetaten er for streng og vil løfte saken sammen med Universitets- og høyskolerådet.
En skatteregel gjør at Henning Fjørtoft får ekstra skatteregning på 2400 kroner i året. - Dette har jeg ikke råd til.Foto: NTNU
I sommer tok NTNU-professor Arve Hjelseth opp spørsmålet om refusjon av medlemskap i faglige foreninger. Universiteter tolker nå medlemskap som en personlig fordel og dermed skattepliktig. Forskere mener det ikke er noen personlige fordeler og at det er rent faglig.
Professor Henning Fjørtoft ved Skrivesenteret vil få flere tusen i skatteregning for sine medlemskap.
Skatteetaten bekrefter at arbeidsgivers dekning av slike medlemskap som hovedregel er skattepliktig, fordi foreningene anses å være «av bred interesse for medlemmene».
NTNU mener er en for streng og for generell praksis. HR-direktør Arne Kr. Hestnes sier universitetet har forståelse for reaksjonene og har sendt brev til UHRS for å løfte saken nasjonalt.
Universitetet vurderte å pålegge enkelte medlemskap i arbeidsavtaler, men konkluderte med at det ville bli for omfattende.
Professor Henning Fjørtoft ved Skrivesenteret på NTNU vil snart måtte betale fra egen lomme for å delta på en konferanse der han presenterte forskning gjort ved universitetet.
For å kunne delta på EARLI 2025, den største konferansen i Europa for utdanningsforskere, måtte Fjørtoft betale medlemskap i organisasjonen som arrangerer konferansen.
Etter en endring i hvordan regelverket rundt denne typen medlemskap tolkes, får han nå beskjed om at medlemskapet regnes som en personlig fordel, og dermed skattepliktig.
- Jeg må enten betale skatten selv, eller kontakte Skatteetaten og få et skriftlig vedtak som sier at dette ikke skal beskattes. Det skal jeg så laste opp i NTNUs refusjonssystem. Det er en absurd tidsbruk, både for forskere og for Skatteetaten, sier Fjørtoft.
Skatteetatens praksis er for streng, mener både NTNU og professor Fjørtoft.Arkivfoto: Jens Sølvberg
Godt over 2000 kroner fra egen lommebok
Det er ikke alle alle konferanser som krever medlemskap for å delta.
Samtidig gir medlemskapene også tilgang til viktige kanaler for samarbeid som for eksempler invitasjoner til å publisere forskning i spesialnummer eller antologier, informasjon om aktuelle utlysninger for forskningsfinansiering, eller forespørsler om internasjonalt samarbeid.
Fjørtoft er medlem i fire slike: ICSEI, AERA, AEA Europe og EARLI, med samlede kontingenter på rundt 6 000 kroner.
Med en marginalskatt på 40 prosent betyr det en skatteregning på om lag 2 400 kroner i året.
- Dette er direkte tilknyttet forskningsvirksomheten ved NTNU, og ikke noe jeg selv har privat nytte av, sier han.
Andre forskere kan ha flere eller færre medlemskap av denne typen.
- Jeg har ikke råd til å dekke det av egen lomme. I praksis betyr det at jeg må vurdere å droppe internasjonale konferanser framover. Det er direkte karrierehemmende, og stikk i strid med alle mål om internasjonalisering, sier han.
Seksjonssjef Ole Vincent Jebsen i Skatteetaten bekrefter overfor Universitetsavisa at arbeidsgivers betaling av medlemskap i slike foreninger som hovedregel er skattepliktig.
- Som utgangspunkt vil alle fordeler som den ansatte mottar fra arbeidsgiver være en skattepliktig fordel. Dette gjelder også dersom arbeidsgiver betaler kontingenter som medfører private fordeler, sier Jebsen.
- Forskere sier de oppnår ingen fordeler med et slikt medlemskap. Tolker dere det annerledes?
- Skatteetaten har gitt et generelt svar på spørsmålet om skatteplikt ved arbeidsgivers dekning av medlemskap i foreninger. Vi har ikke vurdert konkrete tilfeller og kan ikke på generelt grunnlag konkludere med at betalt medlemskontingent til vitenskapelig foreninger er skattepliktig eller ikke.
Ifølge Jebsen er slike medlemskap «av bred interesse for medlemmene», og arbeidsgivers dekning regnes som skattepliktig uavhengig av om det gir konkrete fordeler. Skatteetaten legger til grunn at verdien tilsvarer kontingenten.
NTNU: - Vi er ikke enige i Skatteetatens strenge praksis
HR- og HMS-direktør ved NTNU Arne Kr. Hestnes sier universitetets ledelse har forståelse for at ansatte reagerer på konsekvensene, men understreker at de må forholde seg til gjeldende lovverk.
Han bekrefter at NTNU ikke er fornøyd med situasjonen slik den har utviklet seg.
- NTNU har stor forståelse for bekymringene, kostnadene og signalene dette sender. Vi er ikke enige i Skatteetatens strenge praksis, og mener etaten i for stor grad behandler foreninger og kontingenter én bloc, sier Hestnes.
Universitetet har nå sendt brev til Universitets- og høgskolerådet (UHR), datert 29. oktober, med ønske om at sektoren i fellesskap skal ta saken opp med Skatteetaten.
HR-direktør Arne Kr. Hestnes mener Skatteetaten praktiserer regelverket for strengt og vil at saken løftes nasjonalt.Foto: Privat
Har vært i dialog med Skatteetaten
NTNU har allerede vært i kontakt med Skatteetaten om saken, og sendt inn medlemskap i IEEE som eksempel.
- Der fikk vi beskjed om at arbeidsgivers dekning av medlemskapet er skattepliktig. Dersom medlemskapet er pålagt i arbeidsavtalen, kan skatteplikten vurderes annerledes, sier Hestnes.
Han opplyser at NTNU har hatt dialog med de andre BOTT-universitetene (UiO, UiB og UiT).
- De bekrefter at de følger samme rutiner og regler som NTNU. Hvordan de etterlever det, må de selv svare på, sier han.
Kan pålegges i arbeidsavtale
Ifølge Jebsen i Skatteetaten kan unntak gjøres dersom arbeidsgiver pålegger medlemskapet i arbeidsavtalen, og dersom arbeidsgiver kan dokumentere at driftsinteressen er dominerende i forhold til den ansattes egeninteresse.
- Slike pålagte medlemskap vil være atypiske. Realiteten i arbeidsgivers interesse må kunne dokumenteres for at det skal kunne bli aktuelt med skattefritak, sier han.
Han presiserer at det må foretas en konkret vurdering av hvert enkelt medlemskap, og at arbeidsgiver må ta stilling til skatteplikten når utgiftene rapporteres.
- Vi kan derfor ikke svare generelt på skatteplikten ved arbeidsgivers betaling av medlemskap i vitenskapelige foreninger, sier Jebsen.
Han viser til at det ikke gis fradrag for slike kontingenter etter skatteloven § 6-18, og at bestemmelsen som gjelder yrkes- og næringsorganisasjoner (§ 6-19) ikke har betydning for vitenskapelige foreninger.
Vurderte å pålegge medlemskap
I august sa Hestnes til Universitetsavisa at NTNU ville drøfte med fakultetene om det kunne være aktuelt å pålegge enkelte medlemskap i arbeidsavtaler.
- Dette ble diskutert, men konklusjonen var at det ville være et stort og komplisert skjønnsmessig arbeid å vurdere nødvendigheten av medlemskapene og pålegge dem i arbeidsavtaler. Vi har derfor valgt å heller løfte problemstillingen for å se om vi kan få til en endring i Skatteetatens praksis for sektoren, sier Hestnes.
Per nå finnes det ingen annen løsning på floken, ifølge NTNUs HR-sjef.
- Foreløpig er den eneste muligheten for skattefritak å få en forhåndsuttalelse fra Skatteetaten etter individuell vurdering av den enkelte forening sett i sammenheng med den ansattes arbeidsoppgaver, sier Hestnes.
