Campusdebatten: Svar til Haugstad

Bjørn Haugstad mener jeg farer med usakligheter når jeg lanserer den etter mitt skjønn relativt lite kontroversielle påstand at de fleste aktører vil forsøke å fremme den virkelighetsbeskrivelsen som passer best til deres egne interesser. For meg ser det ut som både campusutviklingsprosjektet og rektor har signalisert nokså tydelig at samlokalisering fortsatt er plan A.

Jeg skrev at jeg er fullt på det rene med at kostnadene ved rehabilitering/vedlikehold av Dragvoll er betydelige, men jeg kan for ordens skyld godt gjenta det. Jeg er også fullstendig klar over at tidspresset for organisasjonen har vært betydelig. Jeg mener til og med tidsplanen er uforsvarlig. Det er jo derfor jeg – i likhet med flere av styrets medlemmer – tror det er vanskelig både å stole altfor blindt på de fremlagte prisanslagene og å vite altfor bestemt hva som er den mest aktuelle løsningen.

Hvis Dragvoll skal få samme byggtekniske standard som nye bygg på Gløshaugen blir det opplagt dyrt. De totale kostadene blir selvsagt enda mye høyere dersom dette er å forstå slik at også eldre bygg på Gløshaugen så fort som mulig skal oppgraderes til samme standard og innenfor omtrent samme tidshorisont.

Generelt mener jeg å ha relativt godt grunnlag for å hevde at slike prosesser – og Dragvoll-eksemplet er langt fra enerådende i Norge – kjennetegnes av sterkt mangelfull faglig kompetanse når det gjelder forholdet mellom rehabilitering, nybygg og bærekraft, både med hensyn til økonomi og klima. Her strekker imidlertid ikke min kompetanse til, og jeg vil komme tilbake til dette om en uke eller to sammen med en kollega.

Men nå var det ingenting av dette som var hovedpoenget i mitt innlegg. Jeg prøvde nemlig å argumentere for at det var rimelig å lese beskrivelsen av nullalternativet slik at det er snakk om å bygge om deler av dagens kontorareal til annen type areal. Det er dette som i så fall innebærer at NTNU, Kunnskapsdepartementet og/eller Statsbygg har tenkt å bruke ressurser på «med viten og vilje å sette oss dårligere i stand til å gjøre jobben vår»

Derfor hadde det vært veldig greit om Haugstad eller andre kunne slå fast at denne tolkningen ikke har rot i virkeligheten. Kanskje de til og med kunne legge til på hvilken måte nye arbeids- og undervisningsformer stiller så store krav til kostnadskrevende ombygginger av dagens campus.