CampusturnÉ med ingeniørene

- Et liv er verdt 10 millioner

Samfunnssikkerhet som satsingsområde: Førsteamanuensis Johan Berg Pettersen reiser fra campus til campus for å høre studentenes innovative idéer.

Johan Berg Pettersen og teamet hans reiser fra campus til campus for å høre studentenes innovative idéer.
Johan Berg Pettersen og teamet hans reiser fra campus til campus for å høre studentenes innovative idéer. Studentene applauderer ved å vifte med hendene for å holde lydnivået nede.
Publisert

- Dere kan ta utgangspunkt i at et liv er verdt 10 millioner, sier Johan Berg Pettersen til en gruppe studenter som vil sende medisiner med droner. Det kan være praktisk om veinettet skulle kollapse og folk på øde plasser står i fare for å miste medisinene sine. 

En munnfull

UA møtte Pettersen på Campus Gjøvik torsdag forrige uke. Der var han for å lede intensivfaget Ingeniørfaglig systemtenkning, som han også har ledet siden 2016. 

De tre siste årene har han og hans team på fire arrangert et multicampusprosjekt, hvor de tar en liten turné på de tre NTNU-campusene. Dagene før har de vært i Trondheim og dagen etter skal de til Ålesund.

- Studentene skal lære å jobbe i lag, på tvers av studieretningene, innovasjon og entreprenørskapsmuligheter, teknologiutvikling, metoder for teknologiledelse i lys av bærekraft. Det er en stor munnfull, men det er knyttet til en entreprenørskaps-case, og i dag så starter vi arbeidet med dem. De skal begynne å snakke om forretningsideer, sier Pettersen.

Multicampus-turné

Det er tredje året de reiser rundt på alle tre campusene for å høre studentene pitche forretningsidéer. Første året var emnet åpent, mens energikrisen var i fokus i fjor. I år handler det om samfunnssikkerhet. 

- Vi har gitt studentene en overskrift som heter «sikkerhet og beredskap», sier Pettersen. 

Og hvor er det skoen presser i vårt samfunn?

Johan Berg Pettersen er førsteamanuensis ved program for industriell økologi, og programrådsleder for Energi- og bærekraftsstudier ved IV-fakultetet.

- Det er ikke så lenge siden regjeringen la frem en liste med samfunnskritiske funksjoner som truer hele tiden. Noen av studentene her snakker om været på Sørlandet, og ekstremværet Hans som rammet slik at toget fra Oslo til Trondheim ble innstilt. Det var en situasjon som hadde ringvirkninger og som truet samfunnskritiske funksjoner på et nasjonalt nivå. Fremtiden vil bringe flere ulike situasjoner, alt fra krig, konflikt og krisesituasjoner til mer hverdagslige når klimaet endrer seg, sier Pettersen.

- Noen vil hevde at skoen presser i rettssystemet hvor vi har sett en del justismord den siste tiden. Men hva med rettssikkerheten til enkeltmennesker?  Er det samfunnssikkerhet?

- Ja, det er også en situasjon som er relevant. Mange studenter har lyst til å jobbe med IT-systemer og informasjonshåndtering og løsninger, og da havner du fort opp i det som heter personsikkerhet. Det er ihvertfall noe vi er mer bevisste på i dag, forklarer han

Hva hadde du pitchet inn som en idé? 

- Jeg tror vi har glemt at enkle løsninger ofte er de beste. Vedovner kan være vel så relevante som de mest moderne beredskapsapparatene. Jeg er også opptatt av et bærekraftperspektiv, og da er elektrifisering en del av løsningen. Men det gjør oss også sårbare på ett punkt, som er kraftforsyning. Når kraftforsyningen forsvinner, så forsvinner også mange av samfunnsfunksjonene, forklarer Pettersen. 

I forrige uke var han på campus-turné med teamet sitt på fire faglærere fra ulike fagmiljøer som også tilbyr dette emnet. 

- Vi startet i Trondheim med to dager, i dag er vi på Gjøvik før vi drar til Ålesund for å møte dem som går der i morgen. Til sammen rundt 1000 bachelorstudenter. 

Savner bærekraftperspektiv

- Det er ikke lett å få aksept for bærekraft som en sentral del av ingeniørutdanningen. De som legger opp undervisningen har virket i 50 nå. Det var en annen tidsalder uten særlig fokus på bærekraft. De vi utdanner nå skal jo virke i 50 år fremover, sier Pettersen.

Kamilla Iversen studerer til å bli elektroingeniør i Gjøvik. Hun forklarer oppgaven.

Elektroingeniørstudent Kamilla Iversen og gruppen hennes presenterte en idé med nød-varme fra et sandbatteri.

- Oppgaven er å løse samfunnsproblemer på infrastruktur og bærekraft, hvis det blir krig eller strømnettet går, men som også kan være entreprenørbedrift, sier Iversen. 

Iversen og gruppen hennes presenterte en varmeforsyningslønsning basert på sand, noe som kan steppe inn hvis sykehus og gårder, for eksempel, mister strømmen. 

- Tap av varme i slike situasjoner kan være farlig for liv og helse. Generatorer og batterier funker, men det er veldig dyrt å opprettholde. Noe som har kommet i nyere tid er sandbatteri, hvor du varmer opp et digert sandbatteri som kan holde 500-600 grader i noen måneder. Så hvis strømnettet går, så kan vi tilby varme fra sandbatteriet, sier Iversen.

Følg UA på Facebook og Instagram.