Langt færre ønsker å bli barnehagelærer

Barnehagelærerstudiet har 26 prosent færre søkere i 2022 enn året før. - Situasjonen i år er prekær, sier rektor Else Berit Skagen ved Dronning Mauds Minne i Trondheim.

Else Berit Skagen tror at den store nedgangen i antall søkere i år kan være en følge av at barnehageansatte har hatt en vanskelig jobb under pandemien.
Else Berit Skagen tror at den store nedgangen i antall søkere i år kan være en følge av at barnehageansatte har hatt en vanskelig jobb under pandemien.
Publisert

Det har vært en kraftig nedgang i søkertallene til barnehagelærerstudiet.

Det var bare 3.042 som hadde barnehagelærer som førstevalg i 2022, mens det var 4.135 som hadde det samme i 2021. Det er en nedgang på 26 prosent.

Dermed får ikke studiestedene fylt opp klassene sine. 18 studieprogram over hele landet har per dags dato ledige plasser, ifølge Samordna opptak.

Rektor Else Berit Skagen ved høyskolen Dronning Mauds Minne i Trondheim er bekymret for årets søkertall.

- Situasjonen er prekær, det er veldig alvorlig at det er en så stor reduksjon i antall søkere, sier Skagen.

Koronaeffekt

Hun håper at det er en koronaeffekt man ser, og at situasjonen vil bli bedre neste år.

- Barnehageansatte og sykepleiere tok et ekstra tak under pandemien. Hverdagen var preget av restriksjoner, stort sykefravær og vanskelig vikarsituasjon. Dette kan ha virket avskrekkende på endel søkere, sier Skagen.

Samtidig - søknadsmengden til barnehagelærer har generelt vært for lav over flere år, påpeker hun.

Else Berit Skagen påpeker at det er mange gode historier fra jobben som barnehagelærer. - Vi må framsnakke yrket, sier hun.
Else Berit Skagen påpeker at det er mange gode historier fra jobben som barnehagelærer. - Vi må framsnakke yrket, sier hun.

- Det skulle vært langt flere som ønsker å jobbe i et så viktig yrke. Det skjer så mye i disse barneårene, det avgjørende for barns trivsel og utvikling, og en god investering i Norges fremtid å satse på god kompetanse og kvalitet i barnehagene, sier Skagen.

Det trengs flere barnehagelærere.

- Nasjonalt er det omtrent 30 prosent av barnehagene som ikke tilfredsstiller kravet om antall ansatte med barnehagelærerkompetanse. Ifølge Utdanningsdirektoratet mangler det mer enn 2.200 årsverk, sier hun.

Bør ta grep politisk

Det finnes ingen fast ordning med barnehagelektorer i norske barnehager. En slik ordning kan vise de unge at det er mulig å gjøre karriere innenfor yrket, mener Skagen.

- Det er et stort behov for både å øke grunnbemanningen og å øke kompetansen i barnehagen. Ett grep politikerne bør gjøre, er å innføre en ordning med barnehagelektorer. Det må på plass, først og fremst fordi det er et faglig behov for det, men det vil også vise de unge at det finnes en karrieremulighet i barnehagene, sier Skagen.

Masterprogram spesialtilpasset barnehagefeltet finnes allerede ved mange utdanningsinstitusjoner.

- Ved DMMH tilbyr vi fire forskjellige slike program. Vi har kapasitet til å utdanne flere også på masternivå. Men innføring av barnehagelektorstillinger og oppgaver som gjør at kompetansen kommer barna til nytte, er viktig for at flere skal velge å ta mastergrad, sier hun.

Kompetanseheving må føre til økt lønn

Else Berit Skagen

I dag er det ingen automatikk i at master fører til høyere lønn.

- Dette må endres, kompetansehevingen må føre til økt lønn, sier Skagen.

Må framsnakke profesjonen

Hun mener også at de som jobber i barnehager og med utdanningen må bli flinkere til å framsnakke profesjonen, og vise de unge at det er fint å jobbe i barnehage.

- Det er så mange gode fortellinger! I år har det nok vært flest negative historier i media, sier hun.

I år får ikke Dronning Mauds Minne fylt opp alle programmene sine.

- Det er en utfordrende situasjon, særlig siden vi trenger flere barnehagelærere. Vi håper at vi neste år er oppe på normalen igjen, sier Skagen.

Har ledige plasser i Nord

Ved Nord universitet er det ledige plasser både i Levanger og i Bodø.

Faggruppeleder Elin Børve forteller at de har ledige plasser på alle studiesteder. Foto: Nord universitet
Faggruppeleder Elin Børve forteller at de har ledige plasser på alle studiesteder. Foto: Nord universitet

- Vi har i tråd med den nasjonale tendensen en nedgang i antall søkere. Vi får ikke fylt opp alle utdanningene i år og har slik ledige studieplasser på samtlige barnehagelærerutdanninger på studiestedene, sier Elin Børve, faggruppeleder for barnehagelærerutdanningen ved Nord universitet.

Hun mener at noe av forklaringen kan være at Nord i fjor tilbød seks barnehagelærerutdanninger, mot fire i år. Hun sier det også har vært to spesielle år, med pandemi og krevende arbeidshverdager.

- Vi vet ikke hvorvidt dette er medvirkende årsaker til lavere søkertall, men det er viktig at vi rekrutterer flere studenter. Dette er noe vi kommer til å jobbe med. De fleste barn over ett år går i barnehagen, og det er uhyre viktig at fremtidens generasjoner får en god start. Det å ha godt kvalifiserte ansatte i barnehagen er med og sikrer dette, sier hun.

Frykter at studentene ikke er motiverte

Hege Cecilie Eikseth er fagdirektør for Norlandia Barnehagene. Hun mener den lave interessen for studiet er bekymringsfull.

Hege Cecilie Eikseth ønsker at søkerne bør intervjues før opptak, for å få en god nok kvalitet på studentene.
Hege Cecilie Eikseth ønsker at søkerne bør intervjues før opptak, for å få en god nok kvalitet på studentene.

- Det er ledige plasser på mange studiesteder. Jeg frykter at noen av de som nå velger studiet ikke er motiverte, men tenker: «Jeg kommer ikke inn på noe annet, da begynner jeg bare på barnehagelærer- studiet», sier Eikseth.

På Samordna opptak sin studieoversikt kommer det fram at på de aller fleste studiestedene for barnehagelærer har alle som har søkt kommet inn. Det er altså ikke oppgitt noen poenggrense.

Ønsker opptaksintervju

Eikseth mener man må sørge for at kvaliteten på studentene opprettholdes, og ønsker seg et intervju før opptak.

- Det bør fortsatt være karakterkrav. I min tid måtte man ha 4 i snitt for å komme inn på det som da het førskolelærer. Jeg mener også at de som ønsker seg inn på studiet må skrive søknad, og at de bør intervjues før de tas opp i utdanningen. Dette er et yrke der man jobber med mennesker og relasjoner, det krever så mye personlig egnethet og motivasjon! sier Eikseth.

Hun sier det er viktig at de som jobber i yrket må fortsette å stille høye krav til dem de ansetter.

- Ledere i sektoren må ikke være redde for å sile ut de som ikke er egnet. Her må også praksisfeltet og utdanningen samarbeide. Vi må våge å si «jeg tror du er på feil sted».

Lav status

Hun mener lav status på yrket er mye av årsaken til at så få søker seg til utdanningen.

- Det er høyt sykefravær og lønna kunne vært bedre. Vi jobber turnus, og yrket kan oppleves fysisk og emosjonelt krevende. Samtidig har vi en stor frihet i yrket vårt! Mange er veldig flinke, men vi ser dessverre at noen mister motivasjonen når de må jobbe tett i team med ansatte som ikke hadde denne utdanningen som førstevalg, sier hun.

Hun frykter at politikerne ikke helt forstår hvor viktig det er med kompetanse i arbeidet med de aller minste barna.

- De første fem årene er de viktigste for barnets utvikling. Vi trenger dyktige barnehagelærere, og regjeringen må bruke energi på å opprettholde kvaliteten i utdanningen, sier Eikseth.

Mer undervisning i pedagogikk

Eikseth tror også høyskoler og universiteter må gjøre endringer i undervisningen.

- Utdanningen må endre seg sammen med samfunnet. Det trengs mer undervisning i ledelse og i pedagogikk.

Det skal egentlig være 50 prosent barnehagelærere blant de ansatte i barnehagene. Eikseth frykter at det kan bli vanskelig å oppfylle normen i tiden framover.

- Når færre utdannes, vil vi trolig oftere bli nødt til å søke om dispensasjon fra utdanningskravet. Selv om det er mange flinke ufaglærte, så blir det som å sette en hjelpepleier på en sykepleierjobb. Vi trenger dyktige barnehagelærere, sier Eikseth.