Ytring
«Hallusinerte du nå, Silvija?»
Ifølge Emil Trygve Hasle-Hoff har Silvija Seres feil kildehenvisninger og prosenttall i sitt innlegg om kunstig intelligens. - Det svekker budskapet mer enn det styrker det, skriver han i innlegget under.
- Skal vi be om endringer i bruk av KI i høyere utdanning må vi tåle krav til presisjon i bruk av kilder, skriver Emil Trygve Hasle-Hoff, seniorrådgiver ved Senter for pedagogisk utvikling, Høyskolen Kristiania.
Jonatan A. Quintero
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Kunstig intelligens (KI) kan både støtte og kortslutte læringsprosesser. Effekten avhenger av hvordan verktøyene brukes, og det finnes økende forskning som belyser dette nyansert.
I innlegget «KI: Universitetene må lære før de lærer bort» som nylig ble publisert i UA av Silvija Seres, viser hun til Nature Human Behaviour (2024).
Den eneste artikkelen jeg finner fra 2024 i Nature Human Behaviour om KI og utdanning er en perspektivartikkel (“Promises and challenges of generative artificial intelligence for human learning”).
Dette er ikke en tverrsnittsstudie av studenter, og den rapporterer ikke at «68 % av studentene opplever økt refleksjon». Den drøfter muligheter og utfordringer ved generativ KI i læring.
Derimot er det en annen meta-analyse fra 2024 i samme tidsskrift: «When combinations of humans and AI are useful: A systematic review and meta-analysis» som er interessant.
Den viser at samarbeid mellom mennesker og KI i gjennomsnitt presterer svakere enn den beste av partene alene. Tapene er tydeligst i beslutningsoppgaver, der menneskelig dømmekraft kan forstyrres av KI-støtte.
I oppgaver som krever innholdsskaping eller kreativ produksjon, er det derimot tegn til større gevinster – selv om disse ikke alltid er statistisk signifikante. Analysen viser også at kombinasjonen fungerer best når mennesket i utgangspunktet presterer bedre enn KI alene, mens det motsatte ofte fører til svekket resultat.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Videre skriver Seres mange spennende ting: studenter tenker i nettverk, ikke lineært, de lærer i bredde, ikke dybde, de søker mønstre, ikke svar – og det hele trenger en ny form for pedagogisk empati.
En kilde hun oppgir er The Shallows. Den jeg tenkte var mer substansiell var OECDs rapport Students, Computers and Learning fra 2023.
Seres skriver: «OECDs rapport Students, Computers and Learning (2023) viser at skjermlesing reduserer dyp leseforståelse med opptil 20 %, men samtidig øker evnen til rask orientering i komplekse informasjonsmengder.». Her er det etter mitt syn to problemer:
- Innhold: Rapporten dokumenterer ikke noen «20 %» reduksjon i dyp leseforståelse ved skjermlesing. Den vektlegger derimot at navigasjonsferdigheter i digitale tekster har stor betydning (10,4%) for prestasjoner i digital lesing utover hva papirlesing forklarer (80,4%).
- Årstall: OECD-rapporten Students, Computers and Learning: Making the Connection er fra 2015, ikke 2023.
OECDs Digital Education Outlook 2023 oppsummerer PISA-funn fra 2022, blant annet at elever som bruker digitale enheter til læring opptil én time daglig presterer om lag 14 poeng høyere enn de som ikke bruker dem – samtidig som distraksjoner virker negativt. Ingen «20 %»-tall her heller?
Vi er mange i høyere utdanning som er enige med Seres og jobber for en undervisnings- og vurderingskultur som utnytter KI der det gir mening (idéutvikling, strukturering, metakognisjon, med mer), men samtidig styrker krav til kildekritikk, ansvarlig bruk, forklaring av arbeidsprosess og refleksjon. Nettopp fordi feltet utvikler seg raskt, er etterrettelighet avgjørende for troverdigheten til anbefalte KI-tiltak.
Skal vi be om endringer i bruk av KI i høyere utdanning må vi tåle krav til presisjon i bruk av kilder. I dette tilfellet er både kildehenvisning og prosenttall feil. Det svekker budskapet mer enn det styrker det.
