Ytring

Uten kandidater og kritiske metaller intet grønt skifte

Regjeringen har ambisjoner om å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring for å sikre det grønne skiftet, men forskning og utdanning nedprioriteres.

Steinar L. Ellefmo, Rune B. Larsen, og Rolf Arne Klein har ambisjoner, men mener de mangler ressursene til å realisere dem.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

I samarbeid med resten av Europa ønsker Norge å trygge selvforsyningen av kritiske mineraler, det vil si: mineraler som inneholder kritiske metaller som må til for å realisere det grønne skiftet. Norge har et uttrykt ønske om å vise veien til sikker, ansvarlig og miljø vennlig gruvedrift der uønskede miljøavtrykk blir minimert.

Ved Institutt for Geovitenskap (IGV) ved NTNU utdanner vi kandidater innen hele verdikjeden for mineralproduksjon fra funn av nye mineralforekomster over produksjon av salgbare mineraler til landskaps restaurering etter avsluttet gruvedrift.

Flaskehalser i horisonten

Ønsket om å bli best i verden innen ansvarlig mineralproduksjon demonstreres i disse dager av Nordic Rutile og Blue Moon Metal som planlegger for klodens minste klimaavtrykk for kritiske mineral produkter.

Da er vi godt på vei med å gi vårt bidrag til en bærekraftig løsning av Europas råmateriale krise. Men vi har lang vei igjen og ser mange flaskehalser i den nære horisonten. Vi utdanner for få relevante kandidater og forsker for lite innen leting etter og utvinning av mineralske ressurser.

Vi har store ambisjoner, men mangler redskapene til å realisere dem!

Dette utsagn har full støtte i EU sin Draghi rapport og et intervju i DN av sentrale aktører innen Sintef, NTNU, European Policy Centre og SKIFT. De slår fast at Norge muligens er det viktigste landet i Europa for funn og ny viten om kritiske mineraler. Samtidig slår Draghi rapporten fast at Europa henger etter Nord-Amerika og Kina når det kommer til FoU, utdanning og funn av kritiske mineral forekomster. I tillegg uttaler EU-kommisjonen ved Mathias Rauch, at Norge er bak EU innen initiativ som er viktige for utviklingen av vår mineralindustri. Ifølge Mathias Rauch gjelder dette både FoU og utdannelse.

Bare insentiver til havbunnsmineraler

Der avsettes titalls millioner til havbunnsmineraler og dette er bra nyheter for UiB, UiT og NTNU der vi har omfattende forskning og utdannelse innen havbunnsmineraler og relevante marine teknologier.

Men når det tar opp til 20 år å utvikle en landbasert forekomst med kjente metoder. Hvor lang tid tar det da ikke å utvikle en havbunnsforekomst der teknologiene ikke er på plass?

Vi må først høste de lavt hengende fruktene på land og sikre kritiske råmaterialer for å løse de mange utfordringene planeten vår står overfor nettopp nå.

Uten funn av nye landbaserte mineralforekomster, blir det ikke noe grønt skifte og da må vi ha de nødvendige økonomiske og logistiske rammene til å få det til og det haster! EU importere 97% av våre kritiske metaller. Drøyt 90% produseres av Kina og de bruker eksporten av kritiske råvarer som et politisk presjons middel! Samtidig sitter USA tungt på egne ressurser og Europa står da uten adgang til disse imperative metaller til høyteknologiske formål.

Vår mest kritiske ressurs er studenter

Man må aldri glemme at vår mest kritiske ressurs er geologiske og teknologiske kandidater med ekspertise innen mineralressurser og ansvarlig utnyttelse av disse. Vi må utdanne mange flere enn vi gjør i dag, for å møte mineralindustriens nåværende og fremtidige behov. Til dette trengs insentiver som stimulere og øker de geovitenskapelige institusjonenes handlingsrom og ikke den reduksjon vi ser i regjeringens nåværende statsbudsjett.

Vi har krevende tider foran oss, men vi må ikke glemme at Norge med sine sterke egalitære tradisjoner og høye utdannelsesnivå har evnen til å omstille seg raskt. Dette demonstrerte vi innen råvareforsyning på 70-tallet da olje og gass eventyret begynte. Den gang hadde vi ingen ekspertise innen offshoreoperasjoner. I dag er vi verdensledende! Denne suksessen kan gjentas innen kritiske mineraler med en sterk satsning på utdannelse, forskning, innovasjon, for ikke å glemme insentiver for industrien og effektiv og forutsigbar lovgiving og regulering.

Oljeeventyret ble tuftet på store mengder risikovillig kapital. Mineralalderen krever tilsvarende risikovillighet fra offentlige og private aktører. Vi ved NTNU er parate til å løse vår del av oppdraget med økt FoU og utdannelse innen funn og ansvarlig utvinning av kritiske mineral ressurser, men hva ble det av insentivene?

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på