Ytring
Uten kandidater og kritiske metaller intet grønt skifte
Regjeringen har ambisjoner om å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring for å sikre det grønne skiftet, men forskning og utdanning nedprioriteres.
Steinar L. Ellefmo, Rune B. Larsen, og Rolf Arne Klein har ambisjoner, men mener de mangler ressursene til å realisere dem.
Foto: Kurt Aasly
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
I samarbeid med resten av Europa ønsker Norge å trygge selvforsyningen
av kritiske mineraler, det vil si: mineraler som inneholder kritiske metaller som må
til for å realisere det grønne skiftet. Norge
har et uttrykt ønske om å vise veien til sikker, ansvarlig og miljø vennlig
gruvedrift der uønskede miljøavtrykk blir minimert.
Ved Institutt for Geovitenskap (IGV) ved NTNU utdanner vi kandidater innen
hele verdikjeden for mineralproduksjon fra funn av nye
mineralforekomster over produksjon av salgbare mineraler til landskaps
restaurering etter avsluttet gruvedrift.
Flaskehalser i horisonten
Ønsket om å bli best i verden innen ansvarlig mineralproduksjon
demonstreres i disse dager av Nordic Rutile og Blue Moon Metal som planlegger for klodens minste klimaavtrykk
for kritiske mineral produkter.
Da er vi godt på vei med å gi vårt bidrag til en bærekraftig løsning av
Europas råmateriale krise. Men vi har
lang vei igjen og ser mange flaskehalser i den nære horisonten. Vi utdanner for få relevante kandidater og
forsker for lite innen leting etter og utvinning av mineralske ressurser.
Vi har store ambisjoner, men mangler redskapene til å realisere dem!
Dette utsagn har full støtte i EU sin Draghi rapport og et intervju i DN av sentrale aktører innen Sintef,
NTNU, European Policy Centre og SKIFT. De slår fast at Norge muligens er det viktigste landet i Europa for funn
og ny viten om kritiske mineraler. Samtidig slår Draghi rapporten fast at Europa henger etter Nord-Amerika
og Kina når det kommer til FoU, utdanning og funn av kritiske mineral
forekomster. I tillegg uttaler EU-kommisjonen ved Mathias Rauch, at Norge er bak
EU innen initiativ som er viktige for utviklingen av vår mineralindustri. Ifølge Mathias Rauch gjelder dette både FoU
og utdannelse.
Bare insentiver til havbunnsmineraler
Der avsettes titalls millioner til havbunnsmineraler og dette er bra
nyheter for UiB, UiT og NTNU der vi har omfattende forskning og utdannelse
innen havbunnsmineraler og relevante marine teknologier.
Men når det tar opp til 20 år å utvikle en landbasert forekomst
med kjente metoder. Hvor lang tid tar det da ikke å utvikle en
havbunnsforekomst der teknologiene ikke er på plass?
Vi må først høste de lavt hengende fruktene på land og sikre kritiske
råmaterialer for å løse de mange utfordringene planeten vår står overfor
nettopp nå.
Uten funn av nye landbaserte mineralforekomster, blir det ikke noe
grønt skifte og da må vi ha de nødvendige økonomiske og logistiske rammene til å
få det til og det haster! EU importere 97% av våre kritiske metaller. Drøyt 90% produseres av Kina og de bruker
eksporten av kritiske råvarer som et politisk presjons middel! Samtidig sitter
USA tungt på egne ressurser og Europa står da uten adgang til disse imperative
metaller til høyteknologiske formål.
Vår mest kritiske ressurs er studenter
Man må aldri glemme at vår mest kritiske ressurs er geologiske og
teknologiske kandidater med ekspertise innen mineralressurser og ansvarlig
utnyttelse av disse. Vi må utdanne mange
flere enn vi gjør i dag, for å møte mineralindustriens nåværende og fremtidige behov. Til dette trengs insentiver som stimulere
og øker de geovitenskapelige institusjonenes handlingsrom og ikke den reduksjon
vi ser i regjeringens nåværende statsbudsjett.
Vi har krevende tider foran oss, men vi må ikke glemme at Norge med sine
sterke egalitære tradisjoner og høye utdannelsesnivå har evnen til å omstille
seg raskt. Dette demonstrerte vi innen
råvareforsyning på 70-tallet da olje og gass eventyret begynte. Den gang hadde vi ingen ekspertise innen
offshoreoperasjoner. I dag er vi verdensledende! Denne suksessen kan gjentas innen kritiske
mineraler med en sterk satsning på utdannelse, forskning, innovasjon, for ikke
å glemme insentiver for industrien og effektiv og forutsigbar lovgiving og
regulering.
Oljeeventyret ble tuftet på store mengder risikovillig kapital. Mineralalderen krever tilsvarende
risikovillighet fra offentlige og private aktører. Vi ved NTNU er parate til å løse vår del av oppdraget
med økt FoU og utdannelse innen funn og ansvarlig utvinning av kritiske mineral
ressurser, men hva ble det av insentivene?
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på