Universiteter og høgskoler frykter kutt på 1000 årsverk
Universiteter og høgskoler risikerer å miste rundt 1000 årsverk hvis de må betale hele kostnaden for sletting av studielån fra egen rammebevilgning.
Da statsbudsjettet for forskning og høyere utdanning ble lagt fram på NTNU i oktober var forslaget at sletting av studielånet kun skulle gjelde i 88 kommuner. Dette måtte regjeringen gå tilbake på, og fra januar 2026 får man deler av studielånet slettet i 189 kommuner, men hvem skal ta regningen?
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Tirsdag var det høring i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Et av temaene var sletting av studiegjeld hvis man bosetter seg i distriktene etter endte studier, skriver Khrono.
Opprinnelig skulle studenter få slettet 25.000 kroner av studielånet i året fra januar 2026 dersom man bor i en av 189 distriktskommuner – og det skulle brukes 1,3 milliarder til ordningen. Men i forslaget statsbudsjett var ordningen redusert til å gjelde kun i 88 kommuner – til en kostnad på 437 millioner kroner.
900 millioner
Forslaget møtte sterk kritikk, Ap snudde og lovet å finne pengene til ordningen slik den opprinnelig var tenkt. Det betyr at nærmere 900 millioner kroner enten må tilføres i friske penger eller tas som kutt andre steder i budsjettet.
Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Tor Grande, sa under høringen at dersom hele kostnaden skal tas av universitets- og høgskolesektoren vil det bety en realnedgang på 1,7 prosent i forhold til 2025.
- Hvis hele kuttet på nær 900 millioner kroner skal tas fra vår sektor, betyr det en kraftig nedbemanning og den negative trenden vi ser i SSB-tallene vil fortsette. Vi snakker om opp mot grovt anslått 1000 årsverk, sier Grande til Khrono.
