Noe må kuttes for å innfri KDs krav: - Vil smerte uansett
Kunnskapsdepartementet vil at NTNU øker opptaket på sykepleie og medisin. Når budsjettene samtidig kuttes, vil konsekvensen bli nedskalering av andre fag.
Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad sier NTNU jobber med å dimensjonere sine studieprogram.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Universitetsavisa har tidligere skrevet om at NTNU og en rekke andre institusjoner har fått refs fra Kunnskapsdepartementet for å utdanne for få innen helse.
I Universitetsavisa fredag peker de som står for sykepleier- og helseutdanningene på at det ikke er enkelt å bare øke antallet studenter. Per nå finnes det finnes verken praksisplasser eller penger til å følge opp.
NTNUs direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad sier NTNU jobber med denne problemstillingen.
- Vi følger selvfølgelig de politiske føringene vi får, men dette er krevende når det ikke følger med finansiering, men at bevilgningen snarere kuttes. Hvis vi skal utvide noen studieretninger, må nødvendigvis andre bygges ned, dersom kvaliteten skal ivaretas – og det er NTNUs ansvar, forklarer Haugstad.
Må redusere eller avslutte noe ved NTNU
Han peker på at under styremøtet i september varslet prorektor Geir Øien at han i desember vil komme tilbake med en orientering om arbeidet med dimensjonering av studier ved NTNU. Dette i forbindelse med en sak om opptaksrammene for tiden fremover.
- Det har over tid kommet sterkere signaler fra regjeringen om at de i større grad ønsker å styre hvilke studier universiteter og høyskoler skal tilby. NTNU har tatt disse signalene på stort alvor, og har hatt et eget utvalg om såkalt dimensjonering, som vi nå følger opp.
Haugstad er klar på at dersom NTNU skal innfri på KDs så vil det nødvendigvis medføre at det kuttes et annet sted ved universitetet.
- MH er ikke ferdig med omstillingen for å sikre økonomisk balanse. De er i ferd med å redusere aktivitet og antall stillinger. Skal MH øke studieplasser på medisin og sykepleie med X antall, uten medfølgende finansiering, må aktivitet og tilbud på andre av områder – enten ved MH, eller andre steder på NTNU – reduseres, eller avsluttes, slår han fast.
Nøyaktig hvor dette skal komme fra er enda ikke klart.
- Dette vil smerte, uansett hvordan byrdene fordeles. Som jeg påpekte i svaret på forrige spørsmål så blir dette et sentralt tema i diskusjonen om hvordan vi skal dimensjonere våre studieplasser i fremtiden.
- Ledelsen har vært tydelig på utfordringene
Han peker også på flere av de samme utfordringene som ledere ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.
- Ledelsen ved MH er tydelige på at det blir krevende å ta opp flere studenter enn i dag. Å utdanne helsepersonell forutsetter et tett samarbeid med helsetjenesten, på kommunalt nivå og med sykehus. Samarbeidet bygger på forutsigelige rammer for planlegging og gjennomføring av undervisning og praksisveiledning.
Han viser også til at fakultetet har erfaring med at økning i studieplasser på kort varsel gir store utfordringer og mye arbeid med å etablere tilstrekkelig praksisplasser på sykehus og i kommuner.
Behov for nyutdannede fra over alt på NTNU
Haugstad sier det er forståelig at regjeringen ønsker at NTNU skal øke tilbudet innen studier vi vet samfunnet har mangel på, som helseutdanninger.
- Samtidig viser Kandidatundersøkelsen som nettopp ble offentliggjort at våre studenter kommer raskt i jobb. Det er behov for nyutdannede fra alle våre studieprogram.
- Hvorfor er KD så direkte på dette punktet tror du, når institusjonene skal ha frihet til å velge hvor man vil legge ned studieplasser ifølge utdanningsløftet?
- Jeg velger å se det som positivt at den politiske ledelsen i departementet er opptatt av det vi driver med. Det nye er at beskjeden nå kommer i en situasjon hvor våre budsjetter krymper år for år. Samtidig er det verdt å minne om at NTNU har ansvar for å ivareta kvalitet i alle våre studier, og det blir ikke enklere av uforutsigbarhet i bevilgningene – eller når bevilgningene reduseres, mens føringene forsterkes
