NTNU får refs for å ikke utdanne nok innen helse, nå må de overbooke
Kunnskapsdepartementet sier NTNU må få flere gjennom sykepleier- og medsinutdanningen. Det betyr blant annet at flere må tas opp for å gjøre opp for frafall.
Kunnskapsdepartementet krever at NTNU utdanner flere sykepleiere.Foto: Geir Mogen / NTNU
- De årene vi ikke har et fysisk møte får vi ganske beske tilbakemeldinger, i år er intet unntak, påpekte organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad under et møte i NTNU-styret torsdag.
NTNU møter ikke departementets forventninger
NTNU har mottatt et supplerende tildelingsbrev for 2025 fra Kunnskapsdepartementet (KD). Gjennom slike brev gir departementet signaler om hvordan universitetet skal styres. Noen ganger får NTNU slike styringssignaler via møter, denne gang har det altså kommet skriftlig.
De siste årene har ikke universitetet oppfylt resultatkravene for tildelte studieplasser innen sykepleierutdanningen. NTNU pålegges å øke opptaket fra 2025.
NTNU møter heller ikke departementets forventninger til hvor mange medisinstudenter som skal uteksamineres, og har ikke gjort det siden 2020. Manglende måloppnåelse kan føre til omdisponering av midler, ifølge KD.
På torsdagens styremøte ble tildelingsbrevet diskutert. NTNU-rektor Tor Grande pekte på at de må ty til interne omprioriteringer for å nå målene.
Styreleder Remi Eriksen, rektor Tor Grande og direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad under torsdagens styremøte ved NTNU.Mari Rian Hanger
- En flaskehals
Tidligere har NTNU fått ekstra finansiering for en rekke studieplasser, blant annet innen sykepleierutdanningen. Når regjeringen tok tilbake finansieringen tok NTNU ned antallet plasser i tråd med nedgangen i finansiering.
- Det gjorde vi for å bevare kvaliteten. Men KD er tydelige på at vi heller må foreta en omprioritering internt, sa Haugstad.
Ifølge Haugstad ser de at den omfattende praksisen ligger i sykepleierutdanningen er er flaskehals for universitetet når det kommer til å utdanne sykepleiere.
- Hvis vi skal imøtekomme Kunnskapsdepartementets forventninger om flere utdannede sykepleiere og leger, så trengs det flere praksisplasser, sa han.
Han sa at det er en ny praksis fra Kunnskapsdepartementet å sette så tydelige måltall på enkeltutdanninger.
- Tidligere har Kunnskapsdepartemenetet fjernes disse måltallene for å gi institusjonene større frihet, men nå gjeninnføres de så og si via bakveien, sa Haugstad.
Han presiserer at det bare er en del av den nye styringen som NTNU er nødt til å rette seg etter.
NTNU har desentralisert medisinutdanning i tre byer, i tillegg til Trondheim. Det betyr at studentene tar de første to årene av utdanningen sin i Trondheim, mens de tar de fire siste i Levanger, Ålesund eller Gjøvik.
NTNU-rektor Tor Grande sa at de har sett en tendens til at de som blir tatt opp i for eksempel Ålesund søker seg tilbake til Trondheim. Dette fører til at færre uteksamineres i Ålesund enn opprinnelig tiltenkt.
- Det betyr at vi kanskje må overbooke i Trondheim for å fylle opp plassene her.
Ifølge rektoren tar det tid å få den nye ordningen gående.
NTNU overbooker allerede utdanningene for å ta høyde fra frafall. Overbookingen gjøres basert på forventet adferd. De siste årene har adferden endret seg, ifølge Grande.
Grande er tydelig at det er en kostnad knyttet til at det færre kandidater enn det som er planlagt blir uteksaminert. Det å overbooke et studie er også mer krevende når NTNU er avhengig av en samarbeidsparter, for eksempel til praksis.
- Det å fortelle samarbeidspartnere inne helse eller skole at vi skal overbooke for et frafall opplever de som veldig krevende, rett og slett fordi de må sette av ressurser og mister forutsigbarhet. Offentlig sektor er nødt til å bli bedre til å samarbeide på tvers av sektorgrenser, sa Haugstad.
For at NTNU skal nå resultatkravene er Kunnskapsdepartementet tydelige på at NTNU må foreta omprioriteringer internt, altså de må flytte ressurser og studieplasser fra ett sted til et annet.
- Det er litt feigt å ikke si hvor disse studieplassene skal tas fra, når det må skje en omdisponering. Departementet bidrar lite med hva det skal bety i praksis, sa styremedlem Torberg Falch.
Styremedlem Eli Smeplass spurte under møtet hva det er NTNU har misforstått, som gjør at universitetet nå har havnet i denne situasjonen.
- Som jeg leser brevet så har vi hatt en anledning til å omdisponere ressursene da vi valgte å ta ned antall studieplasser etter at bevilgningene gikk ned. Men det kan forstås som at det ikke er det vi skulle ha gjort, svarte Grande.
Han konkluderte med at de må ha et spesielt blikk på helseutdanningene framover.
Men Grande tror NTNU er nødt til å være tydeligere i kommunikasjonen med departementet om at arbeidet med å dimensjonere studieporteføljen er en mer langsiktig jobb enn det departementet har en forventning om.
