Presses til å ta opp flere studenter: – Dette kan gå ut over kvaliteten
NTNU får beskjed om å utdanne flere sykepleiere og leger. De som står for utdanningene advarer om at det finnes verken praksisplasser eller penger til å følge opp.
Instituttleder Pål Richard Romundstad ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og prodekan for phd.-utdanning og medisinutdanning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap Solveig Klæbo Reitan advarer mot forenklede løsninger på problemet med manglende helsepersonell.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Da Kunnskapsdepartementet sendte et supplerende tildelingsbrev til NTNU, var beskjeden klar: Universitetet må ta opp flere studenter innen sykepleie og medisin.
Begrunnelsen var at for få fullfører disse studiene I forhold til antall studieplasser, derfor må institusjonene «overbooke» for å sikre nok ferdige kandidater.
Ifølge lederne ved medisin- og sykepleierutdanningene er det imidlertid åpenbart at regnestykket ikke går opp.
- Vi kan ikke bare sette inn flere studenter på en forelesning og kalle det utdanning. Medisin- og helsefagutdanninger har forskriftsfestede krav om praksisstudier, og det er der flaskehalsene oppstår, sier Toril Forbord, prodekan for utdanning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH).
Sammen med prodekan for phd.-utdanning og medisinutdanning ved fakultetet, Solveig Klæbo Reitan og instituttleder Pål Richard Romundstad ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie peker hun på tre nøkkelfaktorer for å møte behovet for flere helsearbeidere:
Lovpålagt plikt for kommuner og fastleger om å ta imot studenter i praksis.
Øremerkede midler til helseutdanningene.
Større vekt på å beholde studenter i helseutdanningene og videre beholde de ferdigutdannede i helsetjenesten. Å bare ta opp flere studenter er ikke bærekraftig.
Prodekan for utdanning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap Toril Forbord sier det ikke er så enkelt som å bare ta opp flere.Foto: Geir Mogen
- Vår største flaskehals
For sykepleierutdanningen ved NTNU er den største utfordringen praksisstudier. Studentene skal ut i kommuner og sykehus, og spesielt kirurgisk praksis er en flaskehals.
EU-direktivet som regulerer utdanningen krever et bestemt antall uker på kirurgisk sengepost, en behandlingsform som i stadig større grad erstattes av dagkirurgi og poliklinikk.
- Det er vår største flaskehals. Det jobbes nasjonalt med få endret EU-direktivet, fordi det ikke samsvarer med dagens helsetjeneste, sier Forbord.
Hun påpeker at NTNU må forholde seg til rundt 130 kommuner, i tillegg til helseforetakene. Kommunene har ingen plikt til å ta imot studenter. Dermed blir det et evig puslespill, med årlige forhandlinger og hyppige avslag.
- Ett år kan kommunen ta imot tre studenter, neste år sier de nei fordi sykefravær eller budsjett hindrer dem. Det gjør systemet ekstremt uforutsigbart, forteller hun.
For medisinstudiet er situasjonen tilsvarende. Studentene skal ut til både sykehus og fastleger, men de fleste fastlegene er selvstendig næringsdrivende og kan ikke pålegges å ta imot studenter.
Forbord peker på at enkelte utdanninger, som fysioterapi og ergoterapi, er enda mer sårbare enn sykepleierstudiet. I småkommuner kan det være én eneste ergoterapeut, eller en halv stilling. Dersom den personen blir syk, kan praksisplassen falle bort på dagen.
- Vi får meldinger bare dager før studentene skal ut, om at praksisstudieplassen ikke kan stilles. Det er et ekstremt skjørt system, sier Forbord.
De påpeker at i dag er det ingen krav om at myndighetene kunne bidratt ved å pålegge at kommunene og fastlegene må ta imot et visst antall studenter. Selv om de fleste er samarbeidsvillige, kan det i dag være litt ulikt.
Helseforetakene og spesialisthelsetjenesten har lovpålagt plikt. Samtidig kan det være utfordrende også for dem å skaffe nok relevante praksisstudieplasser der. Blant annet på grunn av nedskjæringer.
KD legger i sitt brev opp til at institusjonene skal overbooke: ta inn flere enn det er plass til, for å kompensere for frafall.
Men instituttleder Romundstad ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, som står for sykepleier og allmennmedisinutdanningen ved NTNU i Trondheim, påpeker at det er noen tekniske og praktiske utfordringer.
- Når du bikker 180 studenter er det utfordrende å finne egnede auditorium, og spesielt vanskelig å fasilitere og holde høy kvalitet på gruppearbeid. Det blir krevende både for studiemiljø og veiledning, sier han.
Reitan mener overbooking dessuten bygger på feil premiss:
- KD burde heller la oss få frihet til å jobbe mer med frafallsforebygging, i stedet for å pålegge oss å presse inn flere. Vi overbooker allerede i dag ut over det antall studieplasser vi har.
Hun peker også på at de alt har lavt frafall sammenliknet med andre utdanninger på NTNU.
Hun mener den tallstyringa som Kunnskapsdepartementet prøver seg på framstår lite gjennomtenkt.
- Den letteste måten å få flere gjennom på er å senke kravene. Men vil du møte den sykepleieren eller legen når du er syk, spør hun retorisk.
Dekanatkollega Forbord legger ti:
- Når du har et vitnemål fra NTNU, skal det stå for kvalitet. Vi kan ikke presse gjennom flere kandidater hvis det går på bekostning av det, sier Forbord.
Mye av bakgrunnen for Kunnskapsdepartementets kritikk bunner i «Utdanningsløftet 2020». Under pandemien ble det opprettet ekstra finansierte plasser i helseutdanningene. Da covid-midlene ble fjernet, beholdt departementet finansieringen for medisin, men ikke for sykepleie.
- Samtidig antydet KD at vi likevel burde øke antall studieplasser innenfor egen ramme. Det er i realiteten umulig, sier Forbord.
Å flytte studieplasser fra ett fagområde til et annet er ikke gjort på en dag.
- Det er ikke bare et spørsmål om kroner, men om fagmiljø og ressurser, sier hun.
NTNU er langt fra alene. Til sammen har sju institusjoner fått krav om å øke opptaket, blant annet alle de fire fakultetene som utdanner leger. Flere av dem hadde kuttet antall studieplasser da finansieringen ble borte.
- Dette er et nasjonalt problem. Også UiO, UiB, UiT og Oslomet sliter med de samme flaskehalsene. Vi kan ikke utdanne flere bare fordi KD ønsker det, sier Romunstad.
Det er alle de institusjonene som valgte å kutte covid-plassene tilsvarende den forsvunne finansieringen som nå får kjeft fra KD.
Et fakultet som allerede sliter
MH-fakultetet er allerede i en krevende økonomisk situasjon, med nedskjæringer og omstillingsprosesser. Det gjør jobben enda vanskeligere.
- Vi er helt avhengige av ansatte som bygger relasjoner til praksisfeltet. Det foregår mye diplomati og forhandling. Når vi stadig kutter og omstiller, blir folk slitne. Vi risikerer å miste de som faktisk får dette til å gå rundt, sier Reitan.
Samtidig understreker Forbord at mange ansatte fortsatt bretter opp ermene og ser på situasjonen som en mulighet til å tenke nytt.
- Vi må være innovative, men vi kan ikke gjøre mirakler uten ressurser, sier hun.
Hun håper at de kan få drahjelp fra myndigheter heller enn pålegg ovenfra.
- Vi føler et stort ansvar for samfunnsoppdraget vårt. Men vi kan ikke løse dette alene. Her må både myndighetene og helsetjenesten være med, sier Forbord.
