Opptak av forelesninger: - Stort sett enveiskommunikasjon uansett

Studenter på Gløshaugen sier at de har mange tradisjonelle forelesninger, men er noe delt i synet på om de ønsker å bruke opptak fra dem.

Jenny Hellebust og Marte Fossum liker veldig godt å møte opp fysisk i emner som har en praktisk komponent.
Jenny Hellebust og Marte Fossum liker veldig godt å møte opp fysisk i emner som har en praktisk komponent.
Publisert Sist oppdatert

Forrige uke gjorde studenttinget et vedtak om at de ønsket opptak av alle «tradisjonelle forelesninger». Dette forslaget skapte mye debatt, spesielt blant forelesere, men også blant enkelte studenter. Det har også blitt diskutert om den tradisjonelle forelesningen ikke burde pensjoneres.

Hva nøyaktig den tradisjonelle forelesningen er, blir tolket litt ulikt. Bredt sett synes det å være den undervisningsformen der det hovedsakelig er enveiskommunikasjon fra foreleser, med noe interaksjon gjennom spørsmål eller kortere diskusjoner.

Les også: Opptak av alle forelesninger - en dårlig idé.

- Ser sjelden på gamle opptak av forelesninger

Jenny Hellebust og Marte Fossum studerer industriell design på andreåret. Der har de kun videoforelesninger i matte, som man kan gå tilbake å se på senere. I exphil har de også videoforelesninger, men der kan de ikke gå tilbake og se senere.

- I fag som er delt over flere studier, som i matematikken synes jeg det funker bra å bare ha videoer. På fellesfagene på industriell design har vi bare fysiske forelesninger. Det kan jeg ikke se for meg at vi kunne gjort på noe annen måte, som design og estetikk, som er veldig praktiske emner, forteller Marte Fossum.

Det istemmes av Jenny Hellebust.

- Jeg går sjelden tilbake og ser gamle opptak av forelesninger, med mindre jeg ikke hadde mulighet til å møte opp fysisk. Men jeg synes det burde legges opp til at man i de fleste tilfeller må møte fysisk, sier hun.

Les også: Opptak av forelesninger – en god idé.

- Kunne vurdert å droppe fysisk selv om det er bedre

Fossum og Hellebust sier at på dette tidspunktet i studiet er det ganske 50/50 mellom det Studenttinget kaller tradisjonelle forelesninger, og med mer studentaktive læringsformer.

De sier opptak av matteforelesningene er praktisk, men sier de absolutt ikke savner mer digitalt akkurat nå.

- Jeg er så utrolig lei av å se forelesninger på video, etter korona vil jeg egentlig aldri se en digital forelesning igjen, sier Hellebust og ler.

Hun tror likevel at hun kunne funnet på å droppe en fysisk forelesning til fordel for å se videoen senere.

- Det er kanskje derfor jeg tenker at det ikke er nødvendig at alt er så lett tilgjengelig. Selv om jeg vet at jeg hadde fått mindre ut av det så kunne jeg kanskje bare blitt hjemme og sett den bare fordi det er enkelt og praktisk.

På den andre siden sier begge seg enig i at det også i blant er praktisk å ha det tilgjengelig så man kan reise bort eller være syk uten å gå glipp av alt. Men i de store tradisjonelle forelesningene sier de at de uansett ikke ville deltatt i diskusjonen. De opplever heller ikke at det legges veldig opp til det.

- Når man sitter i et stort auditorium tror jeg aldri det kommer til å bli sånn skikkelig diskusjonsstemning. Det er noe med plasseringen av foreleser og studenter der som legger lite opp til dialog, sier Hellebust.

- Ja, hvis foreleseren stiller et spørsmål, er det for mange til at noen faktisk tar ansvar for å svare, alle bare tenker at noen andre kan få ta den, legger Fossum til.

Les også: Eg seier ja takk til å gje førelesarar rom til å utforske videobaserte supplement til fysisk undervising, men høgt og tydeleg nei til at alle tradisjonelle førelesingar skal takast opp.

Ønsker video for repetisjon

På den andre siden vil informatikkstudenten Eiril Solveig Ugulen veldig gjerne ha alt tilgjengelig på video.

- Absolutt, det vil jeg veldig gjerne. Det er veldig mye med tanke på eksamensperioden, å ha tilgang på alt materialet og kunne se det igjen. Å kunne spole, sette opp farten så kunne bruke det til å repetere.

Eiril Solveig Ugulen synes det hadde vært praktisk om alt var tilgjengelig på video.
Eiril Solveig Ugulen synes det hadde vært praktisk om alt var tilgjengelig på video.

Hun forteller at hun i dag har to emner der hun kan komme på fysisk oppmøte, men at det fortsatt er mye som går på video. Uansett så opplever hun det som at det hovedsakelig er en enveiskommunikasjon fra foreleser.

- Da er det hovedsakelig foreleser som har foredrag. Vi får kanskje litt oppgaver til å kunne jobbe med sidemann som avbrekk. Det varierer også veldig hvorvidt det stilles spørsmål i forelesningene, sier Ugulen.

Hun tror at hennes læringsutbytte hadde blitt bedre av å ha mulighet til å se det igjen. Hun sier samtidig at det ikke hadde gjort at hun var mindre sannsynlig til å gå i en fysisk forelesning.

- Jeg tror veldig mange setter pris på “ekte forelesninger”. Det at du må stå opp om morgenen og faktisk må følge med. Det er lettere å bli distrahert når man ser på video. Det er likevel fint å ha muligheten.

Les også: - Videoforelesninger som hovedregel vil bidra til enda mer enveiskommunikasjon, mindre problematisering fra lærerens side og dermed også mindre interaktive forelesninger.

- Må ha et alternativ til de som ikke kan være der

Daniel Bjerkehagen går sitt fjerde år på kybernetikk og robotikk. Han sier han har en god del tilgang på forelesninger på video, men at han i liten grad benytter seg av det tilbudet selv, ettersom han sterkt foretrekker å være fysisk til stede. Likevel synes han det er praktisk når man er syk eller ikke kan være til stede.

- Jeg vil si at før korona var det rundt 60 prosent av undervisningen min forelesninger, rundt 20 prosent gruppearbeid og 20 prosent øvinger. Da opplevde jeg at forelesningene var stort sett enveiskommunikasjon.

Daniel Bjerkehagen ville aldri droppet en fysisk forelesning for å heller se den på video.
Daniel Bjerkehagen ville aldri droppet en fysisk forelesning for å heller se den på video.

Han forteller at Institutt for matematikk har vært flinke på å prøve mer interaktive format der studenter gjør oppgaver selv først og så gjøres de i plenum etterpå. Han sier også at han nå er med i et prosjekt der det er større fokus på en-til-en-læring og intuisjonsbygging og tror det nok er framtiden.

- Men om formatet er en forelesning med enveiskommunikasjon, som ikke nødvendigvis trenger å være dårlig, så må man nesten ha et alternativ for de som ikke har mulighet til å være der.

Les også: Vil koste 100 millioner å kunne ta opptak i alle undervisningsrom.

Hjelper når man sliter å forstå språk

For russiske Lika Razina som studerer industriell økologi er en ekstra bouns ved å kunne spole tilbake i videoen å få bukt med språklige vansker.

- Siden jeg fortsatt ikke har et kjempehøyt nivå i engelsk er det veldig praktisk for meg å kunne ta det i det tempoet jeg selv vil og å kunne gå tilbake om det er ting jeg er usikker på. Det er noe som hjelper med å få bedre forståelse av fagfeltet og definitivt noe som hjelper meg med å få bedre resultater, forteller hun.

Lika Razina kommer fra Russland og studerer industriell økologi. Hun synes video hjelper når engelskkunnskapen ikke strekker til.
Lika Razina kommer fra Russland og studerer industriell økologi. Hun synes video hjelper når engelskkunnskapen ikke strekker til.

Hun forteller at hun for det meste fortsatt har digital undervisning, med både videoforelesninger og forhåndsinnspilte. Hun sier at hun liker å dra på universitetet og å komme i forelesninger, ikke minst for å kunne snakke med- og stille spørsmål til forelsesere.

- Men på studiet mitt har de også vært flinke til å svare på spørsmål som vi har etter vi har sett forelesningen på video også. Så vi får fortsatt hjelp selv om vi ikke kan delta fysisk. Selv om diskusjonene nok blir bedre når de er fysiske.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS