- Vi tar med oss alle innspillene vi får, men det mest kritiske må tas først, sier prosjektleder Vegard Stuan ved NTNUs Seksjon for studieadministrative støttesystemer.KRISTOFFER FURBERG
Blackboards mobil-app er bra, men på Ipad fungerer det så å si ikke, ifølge faglærer Elise Farstad Djupedal.KRISTOFFER FURBERG
Fra høsten skal alle NTNUs studenter og faglærere ta i bruk e-læringssystemet Blackboard.KRISTOFFER FURBERG
Slik ser altså Blackboards mobil-app ut - her presentert av Christian Fjære ved Orakeltjenesten ved NTNU.KRISTOFFER FURBERG
- «Godkjenn innlevering» blir oversatt til «avstem evaluering». Det er bare et av mange eksempler på dårlig, nærmest uforståelig oversettelse, sier universitetslektor Elise Farstad Djupedal til UA.
5500 brukere i 72 forskjellige emner har til nå testet ut NTNUs nye e-læringssystem Blackboard. Amerikanske Blackboard er et verdensomspennende selskap med over 3000 ansatte og 30 millioner brukere. Snart skaleres NTNU-bruken kraftig opp, og kommende vår skal det ha 16 000 brukere i pilotfase 2. Til høsten stenges Fronter og Itslearning, og samtlige faglærere og studenter ved NTNU skal bruke Blackboard.
Før den tid må mange utfordringer løses. Språket er én av dem. Blackboards NTNU-brukere har systemet med norsk språk, men det blir beskrevet som en dårlig Google Translate-aktig versjon.
- Oppleves som en labyrint uten skilt
Onsdag arrangerte NTNU en såkalt «kick-off for Blackboard» der tidlige brukere og nysgjerrige fikk innblikk i erfaringene testpilotene så langt har gjort seg med det nye e-læringssystemet. Prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, la vekt på at nettopp språk er en av utfordringene.
- Norsk er det 27. språket for Blackboard, så man skulle tro de har erfaring med å tilnærme seg dette på en god måte, men det har vært krevende. De som jobber med oversettelse har en stor oppgave foran seg. Det er mye som har dobbel betydning, og i arbeidet med språket i Blackboard vil vi også se på språket i akademia i nasjonal sammenheng. Det er for eksempel faktisk ulike meninger i landet om hva et studieprogram er, sa Kjeldstad til de fremmøtte.
Elise Farstad Djupedal underviser lektorstudenter i forskjellige pedagogikkemner og sier studentene ikke finner fram i Blackboard. De finner verken informasjon eller funksjoner.
- Ting er gjemt bort. Mange opplever Blackboard som en labyrint uten skilt, sier hun til UA.
Savner meldingsfunksjon
Faglæreren er kritisk til at man må klikke seg rundt omkring i systemet for å finne de ulike funksjonene, og at brukergrensesnittet ikke er intuitivt. Mye kunne vært løst med en god startside, det såkalte «dashbordet», med lenker til de funksjonene og programmene som brukes oftest, men startsida slik den ser ut i dag er ikke oversiktlig nok, mener hun. Selv om det er store tilpasningsmuligheter på det meste, har det så langt ikke vært mulig for faglærere å endre startsida. Til våren vil det bli mulig å endre sidemenyen, og det vil nok bidra til at noen av navigasjonsutfordringene blir mindre, ifølge Farstad Djupedal.
- Jeg er spent på hvordan det blir når resten av kollegene mine skal begynne å bruke Blackboard, men jeg gleder meg, sier hun.
- Er Itslearning bedre enn Blackboard?
- Blackboard har noen bedre funksjoner, men Itslearning vil nok av mange faglærere oppleves som både bedre og tryggere en god stund fremover, sier universitetslektoren
Da hun snakket for de fremmøtte, fortalte Farstad Djupedal at studentene ikke har mulighet til å sende meldinger direkte til faglæreren og vice versa i e-læringssystemet. Mail er ikke særlig aktuelt for mange studenter, og derfor tyr de til sine egne kanaler.
- Jeg får spørsmål fra studentene på Facebook og andre sosiale medier, men jeg har ikke fått noen på døra mi ennå, sa hun da hun fortalte om sine erfaringer som testpilot
Overfor UA utdyper hun:
- En student beskrev det fint for meg: «Når skal dere forstå at vi ser på epost som dere ser på fax?». For studentene er epost avleggs. De bruker det som er lett tilgjengelig. Det beste hadde vært om det var en meldingsfunksjon lik Facebook Messenger i Blackboard-appen. Studentene er en teknologivant gruppe som lærer fort, men de stiller samtidig store krav til at det digitale er enkelt, tilgjengelig og brukervennlig.
Mye kan endres
- Vi tar med oss alle innspillene vi får, men det mest kritiske må tas først, sier Vegard Stuan til UA.
Han er prosjektleder ved NTNUs Seksjon for studieadministrative støttesystemer og forteller at selv om noe er gitt av Blackboards plattform, er det mulig å endre på det meste. Høyest prioritet har brukergrensesnittet, som mange oppfatter som rotete. Det er eksempelvis mulig for NTNU å lage tillegg til systemet, som en meldingsfunksjon, men først og fremst skal overgangen fra Fronter og Itslearning gjennomføres. Deretter kommer NTNUs Blackboard til å bli tilpasset.
- Dette prosjektet stopper ikke til høsten når alle tar det i bruk. Marsjen blir til mens vi går, sier Stuan.
Skryt til app og digital oppgaveretting
Selv om dem som har testet ut Blackboard for NTNU har opplevd en del utfordringer, er det også positive sider ved systemet.
Digitalisering av innlevering og retting av oppgaver gjør jobben enklere for faglærerne, ifølge Ingrid Naterstad Haugen ved Institutt for kjemi og materialteknologi, som demonstrerte hvordan man blant annet kan legge inn kommentarer til oppgavene direkte i Blackboard. Én av de største fordelene er at alt skjer umiddelbart – altså at faglæreren får oppgaven med en gang studenten har levert, og at studenten får resultatet med en gang faglæreren har rettet ferdig.
App-funksjonen får blant annet mye skryt, og sørger for at studentene kan få varslinger direkte på mobilen om eksempelvis en forelesning blir avlyst eller endrer lokale. Det samme gjør kalenderfunksjonen, men det er noe skepsis blant faglærerne til hvordan de skal bygge emnerom i Blackboard.
Farstad Djupedal beskrev det slik under sin presentasjon:
- Itslearning er et ferdigbyd hus der du bare kan sette inn møbler og male veggene, men i Blackboard kan du også bygge og rive ned vegger. Det er en utfordring om man som faglærer bare vil logge seg inn og legge ut noe, men det gir store muligheter for dem som vil gjøre en innsats og bygge et digitalt hus som passer sitt emne.
