Hjemmekontor:

Kritisk til manglende informasjon om forsinkede retningslinjer

NTNUs nye retningslinjer for bruk av hjemmekontor skulle etter planen bankes gjennom i løpet av høsten, men nå er de forsinket på ubestemt tid. - Arbeidsgiver holder kortene tett til brystet. Det haster nå med å få på plass retningslinjer, mener NTL.

Thomas Ferstad, nestleder i NTL ved NTNU, frykter at konsekvensen av manglende felles retningslinjer for hjemmekontor blir forskjellsbehandling av ansatte.
Publisert

- Det er dumt at det ikke er større åpenhet rundt forsinkelsene. Vårt inntrykk var at retningslinjene skulle være klare i løpet av høsten, og vi var innstilt på å komme med våre innspill. Men arbeidsgiver har holdt kortene tett til brystet, sier Thomas Ferstad, nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU.

Han får støtte fra Forskerforbundets hovedtillitsvalgte ved NTNU, Lisbeth Aune.

- Det blir utfordrende når vi blir lovt at det skal komme nye retningslinjer, for så å få beskjed om at disse utsettes på ubestemt tid. Dette arbeidet må prioriteres, spesielt nå som smitten blomstrer opp igjen, sier Aune.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Fagforeningene ikke informert

I midten av oktober fortalte HR- og HMS-sjef Arne Hestnes at NTNU jobber med nye retningslinjer for hjemmekontor, og at det endelige utkastet som skal behandles av samarbeidsutvalg, dekanmøte og rektorat skulle være ferdig om et par uker - altså i begynnelsen av november.

Da Universitetsavisa nylig tok kontakt, var beskjeden at andre presserende saker måtte prioriteres, og at de nye retningslinjene nok ikke kom til å være klare før jul. Dette var nytt for både Forskerforbundet og NTL.

- Vi får stadig etterlysninger fra lokale tillitsvalgte som etterspør status for disse retningslinjene, men vi har jo ikke fått høre noe som helst. Vi har ikke fått informasjon om at behandlingen av retningslinjene er utsatt, sier Ferstad fra NTL.

Forskjell mellom fakultetene

I lys av smittetrenden både i Trondheim og på Gjøvik mener Ferstad at dette nå haster. Han forteller at det inntrykket han sitter med er at det er store forskjeller mellom de forskjellige fakultetene på hvordan de tilrettelegger for sine ansatte.

De rike fakultetene ordner det gjerne slik at ansatte får tilsvarende utstyr på hjemmekontoret som de har på campus, mens de ansatte ved de fattigere fakultetene må ta til takke med den bærbare datamaskinen ved kjøkkenbordet, ifølge Ferstad.

- Det gir dårligere arbeidsbetingelser, noe som er en stor utfordring. Vi har medlemmer som sliter med muskel- og skjelettplager som etter alt å dømme er forårsaket av dårlige fysiske arbeidsbetingelser på hjemmekontoret.

Også Forskerforbundet mener det er viktig å få det svart på hvitt hvem som har ansvaret for hjemmekontoret.

- Vi må få avklaringer rundt arbeidsmiljøansvaret, forsikringer og hvem som skal betale for å få hjemmekontorene oppe og gå. Det er ting som henger litt i løse luften nå, sier Lisbeth Aune.

- Statsansatte har strukket seg langt

Selv om NTL i utgangspunktet ønsker at hjemmekontor skal brukes så lite som mulig, for å unngå at skillet mellom jobb og fritid viskes ut, mener de det er flere ting som må på plass når situasjonen først er som den er.

- Det er ikke alle som er like fornøyde med å måtte sette av deler av hjemmet til kontorbruk, og det har jo ikke vært snakk om å kompensere dette heller. Jeg tror mange ansatte i staten har strukket seg langt i denne dugnaden, og vært avdempet i kritikken fordi de ser hvordan ansatte i andre bransjer har større problemer. Men nå som dette begynner å bli langvarig må en gjøre noe, sier Ferstad og legger til:

- Jeg er redd vi er på vei dit at NTNU i praksis forskjellsbehandler sine ansatte, ettersom enkelte fakultet strekker seg lengre enn andre for å tilfredsstille behovet for skikkelig arbeidsutstyr.