Haakon Sørbye (95) er NTH-studenten og radioagenten som fikk varslet professor Leif Tronstad om at han var avslørt av Gestapo. I tillegg varslet han om tyske krigsskip i Trondheim, og bidro dermed til senkingen av Tysklands største slagskip.
Motstandshelt, tidsvitne og NTH-veteran Haakon Sørbye (95).Sølvi W. Normannsen
Nå er han en av de siste gjenlevende motstandsmennene fra krigen. Fremdeles reiser han med som tidsvitne og guide for Hvite Busser, og i mars i år ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje.
- Jeg kan si én ting. Jeg har vært heldig med foreldrene mine. Det er helt opplagt at jeg må ha gode gener, sier den særdeles aktive 95-åringen når UA spør hva slags oppskrift han følger for å holde koken.
Sentral i Skylark B
Torsdag formiddag holdt han medlemmene i Gløshaugen Akademiske Klubb i ånde med en times foredrag om sine opplevelser under krigen. Fredag kommer han tilbake til sin gamle avdeling på Elektro, og han skal holde foredrag i R2 i Realfagsbygget.
- Og så spiser jeg mat, slik som alle andre gjør, slår han fast, mens gamle kjente og andre tilhørere står i kø.
De vil stille spørsmål, dele minner, spørre om han møtte folk de kjente, eller få en beskrivelse av nøyaktig hvor i Bymarka Skylark B-gjengen opererte radiostasjonen hvor tysk flåteaktivitet ble rapportert til England.
Også informasjon om tungtvannsproduksjonen på Norsk Hydro på Rjukan gikk til britiske Secret Intelligence Service (SIS) i London via Skylark B. Det var denne aktiviteten som kostet Sørbye flere år i konsentrasjonsleir, først i Natzweiler og senere i Dachau.
Oslogutten begynte ved NTHs elektrotekniske avdeling i Trondheim 1. september 1939, samme dag som tyskerne invaderte Polen.
- Vi var hærtatt. Vi var forbannet
- Den 9. april året etter så vi tre tyske krigsskip i Trondheim Havn, og vi hørte Vidkun Quislings erklæringer på radioen om at han så å si overtok styringen etter at konge og regjering var dratt til England.
- Vi ble forbannet. Vi var hærtatt, og jeg visste ikke riktig hva jeg kunne gjøre, jeg var ikke gammel nok til å være innrullert i militæret, forteller Sørbye.
Uvissheten varte ikke lenge for 21-åringen, som også var radioamatør. Han fikk råd om å reise til Levanger. Før de dro, stakk han og en kamerat opp på radioloftet på Studentersamfundet og tok med seg det utstyret de kunne. Sørbye meldte seg til krigstjeneste som sambandsmann i Nord-Trøndelag. På Levanger ble de møtt av en general som virkelig trengte dem. De kunne ikke kringkaste slik de ønsket, men de kunne lage en sender og en mottaker.
- Vi jobbet hele natten, og fikk den til å virke. Morgenen etter ble vi kommandert av en sersjant til å re opp sengen hans. Jeg nektet, men han ga seg ikke. Det er krig, sa jeg. Vi kan ikke bruke kreftene på å re opp senger.
Signaler bak fiendens linjer
Etter kapitulasjonen vendte han tilbake til NTH, der han og flere klassekamerater ble med i gruppen som bygde opp den illegale radiostasjonen med kodenavnet Skylark B.
- Vi ble spioner hele gjengen, forteller Sørbye.
Han var sjefstelegrafist, og ble den aller første som kom på lufta med en regulær SIS-sender bak fiendens linjer. I mai 1941 – fra utkikkspunktet i Bymarka - så han tre tyske krigsskip komme inn fjorden. Han fikk meldt fra til London, der etterretningen skjønte at dette måtte være eskorten til den tyske krigsflåtens største slagskip «Bismarck», som etter hvert ble senket.
På NTH var professor Leif Tronstad en nøkkelmann. Han hadde før krigen vært sentral i oppbyggingen av tungtvannsanlegget, og ble en viktig informant for gruppen som opererte Skylark B.
Høsten 1942 ble en av telegrafistene tatt – antagelig av Gestapo. Også en klassekamerat ble tatt.
- Jeg gikk til Tronstad, deretter hjem for å hente en akkumulator som stod på lading på hybelen. Der satt Gestapo og ventet på meg, forteller Sørbye.
Han ble satt på en celle i Vollan, men satte alt inn på å advare Tronstad som dermed svevde i livsfare.
- Jeg satt alene, men plystret studentermelodier for at folk som gikk forbi skulle skjønne. En student kom forbi. Jeg fikk kontakt, og formidlet ved hjelp av gestikulering at han måtte gi beskjed til studentlederen Thomas Hysing om at «Postbudet må forsvinne».
Postbudet var Hans Tronstad. Han ble advart, og dro til England.
Delte celle med Øverland
- Halvannet år etterpå fikk vi tungtvannsaksjonen på Rjukan, forteller Sørbye, som etter hvert også havnet på celle i Møllergata 19 sammen med dikteren Arnulf Øverland.
- Jeg hadde et selvlaget sjakkbrett, men han erklærte at han ikke ville spille. «Det er å kaste bort tiden», sa han. Som om vi ikke hadde nok av tid, der vi satt. Etter hvert ga han seg, og vi spilte to ganger om dagen.
-Han var ikke så lett å sitte sammen med, men etter hvert ble vi vel forlikt. En gang sa han «god natt, min sønn», til meg.
Etter hvert ble NTH-studenten transportert til Stettin i Tyskland, og videre til konsentrasjonsleiren Natzweiler.
Mistet kamerater i konsentrasjonsleiren
- Der ble vi hilst av en kommandør som gjorde det klart at de hadde bare to utganger. Dene ene gjennom porten vi kom inn, den andre gjennom krematoriet og pipene. Nokså mange led den skjebnen, mintes Sørbye, som gikk ned 15 kilo på et par måneder.
I løpet av det neste året mister han fire kamerater. Han ble selv syk på grunn av underernæring, og slet med betennelser. Sykehusoppholdene ble langvarige, og det var de som også reddet ham gjennom den siste tiden i Tyskland. Han ble også returnert til Dachau, der et angrep av flekktyfus holdt på å ta livet av ham. Her fikk han også delene av det som hadde vært et radioapparat i hendene.
-Jeg jobbet med det lenge, og til slutt fikk jeg lyd i det. Vi fikk høre Stemmen fra London. Dette apparatet ble nyhetskilden for om lag 6 000 mennesker i den leiren.
Så, en vårdag i 1945 fikk de beskjed om at de igjen skulle reise. Med hva eller hvor visste de ikke, og alle stod oppstilt og ventet spent, forteller Sørbye.
Motstandshelten, som har stått oppreist i en stiv time og delt sin helt unike førstehåndsberetning avslutter:
- En lotte kom og hilste oss «Hei karer, hvordan har dere det?» Vi hadde fått plass i De Hvite Bussene. Vi var reddet.
