Vektere i eget hus

NTNU har, i motsetning til for eksempel Universitetet i Oslo, valgt å ha egen styring med vaktholdet. Siden i fjor sommer har NTNU Byggsikring vært godkjent som vekterselskap. Det betyr at selskapet har ansvaret for fysisk sikring og vakthold ved hele NTNU, med unntak av vaktholdet ved Vitenskapsmuseet. Grønning-Moe kontakter UA for å informere om at vekterselskapet finnes. Det trengs visst.

- Vi er her for NTNU. Men noen ringer eksterne selskap fordi de ikke veit om oss. Et av de store private vaktselskapene tar 1000 kroner per henvendelse. Når vi drar ut til en kunde, eller rykker ut hvis det går en alarm, koster det ingenting, opplyser hun.

Fakta mot privatisering

Akkurat som UiO har valgt å la private selskap stå for vakttjenestene, innser faglederen at nettopp hennes avdeling står lagelig til for hugg hvis ledelsen ved NTNU en gang i framtida ønsker å konkurranseutsette tjenester. Men da har hun to solide rapporter å slå i bordet med.

- De to rapportene viser at vi leverer like gode tjenester til en mye billigere pris enn konkurrentene. Jeg hadde faktisk ikke trodd at vi var så mye bedre, smiler Grønning-Moe.

Godt nytt fra Ernst & Young

Høsten 2011 gjennomførte de den første undersøkelsen, sammenligning for utvikling, der de i egen regi undersøkte hva Byggsikrings tjenester koster sammenlignet med de eksterne selskapene. Konklusjon: NTNUs vekterselskap var billigst.

Deretter lot de Ernst & Young foreta en nøytral undersøkelse. Da ble bildet enda tydeligere. Byggsikring har like god leveranse til en billigere pris enn de private vaktselskapene.

- Vi kunne levere oppgavene 34 kroner billigere per kvadratmeter enn det private selskapet som ble vurdert. Da vi fikk høre dette, ble vi veldig glade. Helt fantastisk, sier den stolte faglederen.

Er lommekjent

- Hva er det som gjør at dere greier å levere billigere tjenester enn de store og etablerte vekterselskapene?

- Vi kjenner NTNUs virksomhet svært godt og kommer på kort tid. Dermed kan vi kan yte et bedre servicenivå overfor brukerne. Det å ha kjennskap til NTNU, kan ikke undervurderes. Det gjør det enklere å gi brukerne god hjelp, sier hun.

Grønning-Moe har også sett på de utgiftene UiO har til vektertjenester og stusser over hvor store de er sammenlignet med NTNUs, også når man tar universitetenes ulike størrelse med i betraktning. NTNU Byggsikring leverer de samme tjenestene som Vakt- og alarmsentralen ved UiO.

Nok å holde på med

Og det er ikke småtteri de ansatte må håndtere når de er på jobb. Selskapet er bemannet 24 timer i døgnet. I løpet av 2010 og første halvdel av 2011 måtte de blant annet løse følgende avvik:

- Om lag 100 små og store vannlekkasjer.

- Ca 400 brannforebyggende tiltak, som å slå av kaffetraktere og blåse ut stearinlys

- 76 branner og branntilløp

- 70 heisalarmer

- Over 800 tekniske alarmer

- 90 tilfeller av ulåste NTNU-biler

- Om lag 150 tilfeller knyttet til fest og alkohol.

I tillegg mottok de ca 5000 henvendelser fra brukerne.

- Hvis et eksternt firma skulle rykke ut og gjøre alt dette, ville det føre til enorme kostnader, konstaterer Grønning-Moe.

Vil bruke egne krefter

NTNUs vekterselskap har 16 ansatte på heltid. Av disse jobber 8 på dagtid og 8 er vektere. I tillegg er 19 studenter fast ansatt på deltid. Årsbudsjettet er på vel 17 millioner kroner.

- Vekterne brukes til alt mulig, blant annet produserer de 14000 adgangskort i året. Det er en fleksibel og flott gjeng, sier hun.

Faglederen og overingeniøren har mange jern i ilden og er stolt over den jobben Byggsikring gjør. Nå får hun snart en ny arena å bryne seg på. I den neste fireårsperioden representerer hun de teknisk-administrativt ansatte i NTNUs styre. Og også NTNUs øverste organ vil nok merke engasjementet Grønning-Moe har for egen bedrift.

- Vi kjøper enormt med konsulenttjenester. En del av disse kunne vi godt ha utført sjøl. Vi har svært dyktige ansatte og må utnytte den kompetansen vi har i eget hus, slår hun fast.