kronikk

NTNU med svarteper i campussaken

Planene om samling av NTNU nær Trondheim sentrum har hele tiden primært vært et byutviklingsprosjekt der ledelsen ved NTNU etter beste evne har bidratt med vikarierende faglige argumenter.

Det som startet som et rødgrønt politisk initiativ framstår i dag som om campussamling er NTNUs eget prosjekt, skriver .professor Sigurd Skogestad i denne kronikken.
Det som startet som et rødgrønt politisk initiativ framstår i dag som om campussamling er NTNUs eget prosjekt, skriver .professor Sigurd Skogestad i denne kronikken.
Publisert

La oss se litt på historien. I 2006 vedtok NTNU's styre etter flere års interne diskusjoner å gå for en tocampus-løsning med opprustning av Dragvoll.

Men dette vedtaket ble i de følgende årene aktivt motarbeidet av Trondheim kommune. Det endte med at bystyret den 30. august 2012 gjorde et vedtak hvor det heter at «Trondheim kommune skal arbeide aktivt for å samlokalisere NTNU og HIST i sentrumsområdene sør for Trondheim.» Videre ba man ordføreren om å samordne det politiske arbeidet inn mot nasjonale myndigheter for å realisere ambisjonen om én campus. Ordfører Rita Ottervik uttalte til Universitetsavisa om encampus-forslaget:

- Det vil gi større mulighet for mer tverrfaglig arbeid, bedre tilrettelegging for studentene og vil gi byen større attraktivitet som studentby. I tillegg vil det gi sterke samfunnsøkonomiske gevinster, og forenkle driften for NTNU.

Kun 10 representanter, hovedsakelig fra Rødt og Fremskrittspartiet, stemte for et vedtaksforslag som sa at et initiativ til samling burde komme fra NTNU og HIST selv.

«Helhetlig campus»

Universitetsavisa skriver 7. september 2012: NTNUs styrevedtak om en tocampus-løsning kan stå for fall: Universitetsbygg på Dragvoll ligger overhodet ikke i planene til Trondheim kommune. Kommunens mål er å flytte ansatte og studenter ned fra Dragvoll, til Elgeseterområdet, for dermed å frigjøre Dragvoll for kommunale formål og boligbygging for et sterkt voksende befolkning. På telefon fra Spania, der formannskapet er på studietur i Bilbao for å studere byutvikling, uttaler Rita Ottervik at hun inviterer kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til Trondheim for et møte om «helhetlig campus» snarest mulig. Målet er å få politisk tilsagn om bevilgninger innen neste høst, bekrefter ordføreren. Friske milliarder til byutvikling kan bli en vinnersak for de rødgrønne inn mot valgkamp og stortingsvalg 2013.

Blant de ansatte på NTNU var skepsisen fremdeles stor. Jeg siterer meg selv fra en kommentar i Universitetsavisa i februar 2013: «Det er ingen tvil om at det er Trondheim kommune og departementet som driver denne saken frem. Jeg har ikke hørt om noen på NTNU som mener at vi vil få mer samarbeid eller bedre vitenskapelig nivå av å flytte Dragvoll. Det er klart at mange Dragvoll-studenter ønsker å ha det mer sentralt, men de andre argumentene er bare flosker og politikersnakk.»

Rødgrønn positivisme

Byens og ordførerens encampus-ideer ble mye mer positivt mottatt av det rødgrønne Kunnskapsdepartementet (KD). De satte i gang en prosess for å utrede fremtidens NTNU og dette arbeidet ble kanskje noe overraskende entusiastisk videreført av Solberg-regjeringen som overtok høsten 2013. I januar 2014 la KD fram en samfunnsøkonomisk analyse (en såkalt Konseptvalgutredning) som konkluderte med at på lang sikt var encampus-løsningen best. På kort sikt var det omvendt, siden det ble estimert at en tocampus-løsning ville koste 4,8 milliarder kroner i bevilgninger over statsbudsjettet de neste 10 årene mens encampus ville koste 8,5 milliarder. Men over en 50-års-periode ble det estimert at den samfunnsmessige kostnaden (nåverdi) var 7,3 milliarder for tocampus og 4,9 milliarder for encampus.

Gunnar Bovim overtok som NTNU-rektor i august 2013 og parallelt med KDs samfunnsøkonomiske analyse laget NTNU sin egen utredning, «NTNU 2060. Visjoner for campusutvikling», som også ble fremlagt i januar 2014 og som også konkluderte med at encampus var best. Skepsisen var fremdeles stor blant de NTNU-ansatte, men ledelsens taktiske grep med en tidshorisont på nesten 50 år gjorde at mange ansatte følte at de ikke var berettiget til å uttale seg. I juni 2014 stilte NTNUs styre seg bak anbefalingene fra visjonsrapporten, og det ble satt i gang utredninger for å se hvordan en fremtidig samlet campus kunne se ut.

Saken ble snudd på hodet

Regjeringen Solberg besluttet høsten 2015 å gå for en samlet utvikling av campus ved NTNU i Trondheim og i desember 2015 ble Merete Kvidal ansatt som leder for campusprosjektet ved NTNU. Det tok likevel tid med det endelige styrevedtaket og først den 26. oktober 2016 snudde NTNU formelt og vedtok å gå for encampusløsningen. Parallelt med dette hadde man også en langt mer kortvarig og «effektiv» sammenslåingsprosess som endte med at NTNU og HIST ble fusjonert fra 1. januar 2016.

Nå virker det som om den kostbare encampus-løsningen er NTNUs påfunn.

Skru klokken fram til 2022, så er hele saken snudd på hodet og det er dessverre NTNU som sitter igjen med svarteper. Nå virker det som om den kostbare encampus-løsningen er NTNUs påfunn. På toppen av dette sier statsråd Ola Borten Moe at encampus-løsningen som hans eget departement anbefalte og estimerte skulle koste 8,5 milliarder i januar 2014, og som i 2022 var estimert til 12 milliarder nå skal realiseres for 6 milliarder. Det må selvsagt bli en helt annen og dårligere løsning enn det NTNU ble forespeilet.

Den rød-grønne ledelsen i Trondheim kommune ser ut til å ha latt NTNU i stikken og presser ikke den rød-grønne regjeringen til å gjennomføre det som i 2012 ble omtalt som en rød-grønn valgkampsak. Trondheim kommune har heller ikke fulgt opp sin del av byutviklingsplanen. I august 2012 pekte ordføreren på at flere tunge byutviklingsutfordringer måtte løses om bydelen omkring Gløshaugen skal bli gjort i stand til å romme hele Dragvoll-miljøet. Det må settes inn betydelige vegmidler i Elgeseter gate, siden denne aksen går tvers gjennom campusområdet, sa Ottervik den gang. Veldig lite av dette ser ut til å ligge i dagens planer.

Hva nå?

Hva gjør vi nå? En mulighet er at NTNU får en bevilgning fra Staten som tilfredsstiller det NTNU ble forespeilet for 10 år siden og som var grunnlaget for at NTNU snudde og gikk for encampus-løsningen. Men dette virker lite realistisk i dagens politiske situasjon, spesielt siden det i sommer endelig ble klart at Trondheim får et nytt marinteknisk senter på Tyholt til rundt 6 milliarder kroner.

Alternativet er at NTNU går tilbake til det som hele tiden har vært grunnplanets syn, nemlig at Gløshaugen allerede er trangbodd og at det beste for NTNU er å beholde Dragvoll campus.