– Alt jeg ikke visste, og jeg ikke vet, om KI og om livet

I 1967 begynte jeg i katolsk barnehagen Asilo di San Francesco, nesten 3 år gammel. Nonnene snakket mye om paven og helger. Lite forsto jeg, men jeg hadde en intuisjon at det var bedre å bli paven fordi han levde og helgene var døde. Jeg sa at jeg ville bli paven, men en nonne sa at jeg ikke kunne bli paven fordi jeg var en kvinne og jeg kunne eller ikke bli en helge fordi jeg ikke var død. Lite visste jeg da om hva jeg kunne bli.  

Fakta

Letizia Jaccheri

• Letizia Jaccheri har sin utdannelse fra Italia, med en mastergrad i informatikk fra Università di Pisa i 1988, og en ph.d. i programvareutvikling fra Politecnico di Torino i 1995.
• Etter doktorgraden arbeidet Jaccheri som forsker ved Politecnico di Torino til 1997. 
• Da ble hun ansatt ved NTNU, i første omgang som førsteamanuensis, og i 2002 som professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (senere Institutt for datateknologi og informatikk) ved NTNU.
  

Det er en setning som er et av mine verktøyer jeg bruker som veileder og samtalepartner. Setningen er «hva er det du ikke forstår?». Sokrates sa «jeg vet at jeg ikke vet» og jeg er klar at vi ikke kan vite alt vi ikke vet, men i dette brevet, til dere UA lesere, skal jeg prøve å fortelle alt jeg ikke visste og ikke vet om KI og om livet. I denne prosessen skal jeg ikke bruke KI, hverken for å søke informasjon med google eller for å få copilot til å rette norsken min. Jeg tenker at UA skal rette, som de gjorde i de tidene før ChatGPT kom i høst 2022. Jeg pleiet å sende ut norske tekster fulle av små feil. Eller UA kan velge å publisere teksten min med feil, for å vise at det er jeg, Letizia, som skrev den.  

Jeg vet ikke hva intelligens er. Jeg vet at mennesker har prøvd, siden de har begynt å tenke, å forstå intelligens. Og mennesker har prøvd å få maskiner, altså kunstige systemer, til å etterligne menneske adferd og intelligens. Selv om jeg vet lite om hva menneske intelligens er, vet jeg at man kan måle QI med et tall. Jeg vet at intelligens har mange sider, og at personer med høy KI kan ta dumme valg, både når de navigerer i terreng (sted) og når de interagerer med hverandre og med dem selv (emosjonell intelligens). Men jeg klarer ikke å definere intelligens.  

NTNUs KI-konferanse var så spennende at studentene snek seg med

Jeg vet at kunstig intelligens (Artificial Intelligence) er et begrep som fikk navn fra en sommerskole som fant sted i 1956, hvor 10 hvite menn samlet seg i 10 uker for å forstå og skape kunnskap rundt KI. Jeg gir meg lov til å se på min egen presentasjon som jeg bruker når jeg blir invitert å snakke om KI, fordi jeg ikke vet hvordan man skriver navnene til de sentrale mennesker bak KI.  

Mannen som hadde idéen å starte den sommerskolen heter John McCarthy. Jeg vet at han var 28 år gammel da, og jeg tror han lever nå.  

Den første italienske datamaskinen ble bygd i Pisa, den var ferdig i 1963 og det var et resultat av et samarbeid mellom universitet og Olivetti, et viktig italiensk selskap. Da jeg var liten visste hverken jeg eller min familie noe om de prosessene og de mennesker bak det fantastiske prosjektet. Da jeg var elev på latin skole fra 1978, hadde jeg som matematikklærer ei dame som hadde jobbet i det prosjektet som skapte den første datamaskinen (CEP Calcolatrice Elettronica Pisana), og hun omtalte kalkulatorene – som hun lærte oss å bruke – som maskiner som tenker.  

Da jeg var liten visste jeg eller ikke at det fantes allerede chatbot eller ekspertsystemer. Da jeg var liten i Pisa, hadde vi hverken supermarked eller plastposer. VI handlet med min mor og mine søstre i mange små butikker som var strødd langs Via dell’Aereoporto, den veien som går fra flyplassen til sentrum av Pisa. Vi visste ikke at i de årene som kom, alle de små butikker ville forsvinne og at innbyggere i Via dell’Aereporto skulle da handle i store supermarked i utkanten av byen.  

Da jeg startet å studere informatikk i 1983 lærte jeg fort at dchatbotet fantes, den første het ELIZA og var laget av Joseph Wizenbaum i 1966. Jeg brukte mye tid å leke meg med Eliza på en terminal i datasalen på universitet i Pisa. Tenk på det, jeg er ett år eldre enn den første chatboten. 

Maskinlæring ble introdusert av Arthur Samuel i 1959. Jeg må innrømme at jeg ikke husker å ha lærte om maskinlæring på skolen. Maskinlæring bygger på matematikk og statistikk (subsymbolsk KI) mens den KI som jeg har lærte bygger på logikk og språk (symbolsk KI).  

I de årene jeg var student, i 80 tallet, utviklet Geoffrey Hilton for første gang konseptet neurale nettverk. Jeg valgte å spesialisere meg i software engineering og ikke KI. Jeg visste ikke at begrep software engineering ble oppfunnet av ei dame, Margaret Hamilton. Hun var født i 1936 og ledet utviklingen av programvaren til Apollo 11 ekspedisjon. Dette lærte jeg mange år senere da jeg begynte å interessere meg i likestilling og teknologi, og jeg ble en aktivist i feltet. Hvorfor jeg valgte software engineering og ikke KI, eller datamaskinkonstruksjon eller database? Det vet jeg eller ikke. Det kan være at jeg hadde en intuisjon forestilling om at software engineering var en disiplin nærmere humaniora og psykologi, eller det kan være at jeg ikke følte meg trygg nok til å studere KI. Jeg klarte blant annet aldri å forstå science fiction bøker som de guttene og jentene som valgte KI elsket. Jeg forsto ikke dem, mens jeg elsket romaner og noveller.  

Da jeg kom til Norge som utvekslingsstudent i 1991 tok jeg et KI-fag om Eksperter Systemer. Jeg var eneste jenta i klassen, og jeg var flink å programmere Prolog fordi jeg hadde allerede hatt et tilsvarende fag på universitet i Pisa. Jeg traff alle de smarte guttene, som Jon Atle Gulla som nå leder KI forskningssenter NORWAI, men dette visste jeg ikke den gang, at jeg kom til å bli en professor i Norge og at flere av de unge menn også skulle bli her på Gløshaugen og forme Norges og Europas KI landskap. På den tida ledet Ingeborg Sølvberg, født i 1943, et stor KI–prosjekt. (Og denne: fremtidspresentasjon) Dette visste jeg eller ikke, og traff Ingeborg noen år senere. Hun ble Norges og IDIs første IT–professor.  

Deretter tenkte lite og lærte lite om KI frem til 2015, da jeg var instituttleder, og Telenor tilbød «meg» 50 mil kroner til å bygge en AI-lab. I alle årene jeg var doktorstudent, forsker og professor i software engineering, visste jeg lite om KI som gikk gjennom sine vår og vinter KI-faser.  

Ytring

KI er kommet for å bli

I høst 2022 kom ChatGPT. Jeg var opptatt å organisere den tiende internasjonale europeiske konferansen om kvinner i datateknologi, og da UA intervjuet meg om konferansen ble overskriften «Det bør ikke være lov å lage KI-systemer uten kvinner» Jeg er ikke sikker at jeg sa dette, men det er en klok setning.  

Fra 2023, da konferansen var gjennomført, begynte jeg og gruppen min å jobbe med KI. Fra 2023 endret jeg faget mitt Kundestyrt prosjekt slik at studentene er nødt til å ta stilling og skrive ned hvilke KI-verktøy de tar i bruk og hvordan og hvilke KI-komponenter de inkorporerer i de systemene de lager. Kundene bør gjøre det samme når de foreslår prosjekter til oss. Jeg begynte å veilede masterstudenter som forsker på forholdet mellom KI, software engineering og likestilling. I 2025 etablerte jeg og en gruppe kolleger AINCLUSION, en forening som skal fremme forståelse av KI, mangfold og kreativitet.  

Les flere bidrag fra gjesteskribentene her

Gjennom de aktiviteter vi kjører i AINCLUSION, lærer jeg om hvor lite jeg og de fleste kan om den teknologiske utviklingen, og om de konsekvenser som KI har om oss mennesker, om planeten og om den geopolitiske situasjon. Pave Leo XIV har nettopp publisert et langt brev som Magnifica Humanitas, hans første encyklika, som tar for seg vern av menneskeverdet i en tid med kunstig intelligens. I lunsjrommet på Institutt for datateknologi diskuterer vi plutselig paven.

Dette bringer meg tilbake til barnehagen hvor jeg var for 60 år siden.  

«Hva er det du ikke forstår?».  Det er veldig mye jeg ikke forstår. Jeg vet enda lite om livet, om KI og om paven. Jeg vet lite om hva jeg skal bli, men jeg klarer heldigvis å delta – i min lille – i de diskusjoner og arbeidet som skaper fremtidige KI eksperter og KI politikk i Norge og i verden. Jeg håper at du, kjære leser, selv om du tror at du forstår lite om KI, er med å forstå og påvirke slik at KI hjelper og ikke skader oss mennesker og planeten.