NTNUs KI-Konferanse var så spennende at studentene snek seg med

Studenten Oliver Cohen Stjernberg ved NTNU Ålesund var egentlig på vei til forelesning i fysikk da de kom over skiltet som pekte inn til konferansen U&AI: Transforming University Teaching og som stilte spørsmålet 

Er det mulig å fremme god læring gjennom bruk av kunstig intelligens i høyere utdanning? 

Der møtte han sin medstudent Vebjørn Hove Lia, som skulle ha vært i samme fysikkforelesning, men som også ble lokket inn av konferansens premiss. 

Dette er en problemstilling både Stjernberg og Lia har sterke meninger om, og som de anvendte pausen i konferansen til å fortelle viserektor Anne-Lise Sagen Major om.

– Det vi vil, er å bruke dette på riktig måte slik at man faktisk kan lære. Vi har lyst til å lære på riktig måte, sier Lia.

KI-juks, jukselapper og mobiltelefon på do

– Folk vet ikke hvordan man bruker verktøyene

For Lia handler KI-debatten om mer enn nye digitale hjelpemidler. Han mener verktøyene allerede er så kraftige at de kan endre måten studenter lærer på, men bare hvis de brukes riktig.

– Basert på hvordan jeg stiller agenten eller språkmodellen spørsmål, burde den ha peiling på hvor langt du har kommet i pensum. Det er det som er så kraftfullt.

Han mener mange studenter mangler både opplæring og rom til å eksperimentere.

– Folk vet ikke hvordan man bruker verktøyene. Det er kjempesynd, for det er mye man kan bruke dem til. Men når man bruker dem til feil ting, lærer man ikke av det. Da blir man dummere i stedet for å lære bedre.

Lia mener universitetet bør gi studentene mer systematisk opplæring i KI.

– Nå har vi ikke nok tid til å eksperimentere med dette, og det legges heller ikke opp til at vi skal eksperimentere med det. Hadde man hatt et obligatorisk AI-fag, hadde det vært en kjempemulighet for folk til å lære disse verktøyene.

Ble invitert opp på scenen

Det viste seg så at den foreleseren som pleier å holde fysikkforelesningen de skulket var i dag konferansier på U&AI, og inviterte dem opp for å si noen ord til forsamlingen. 

At de to studentene fikk slippe til, var ikke planlagt. Men ifølge viserektor Anne-Lise Sagen Major ble innspillet deres et godt eksempel på hva som kan skje på en kompakt campus.

– Jeg synes det er litt artig at studentene kommer inn på den måten. Det skal vi ta vare på. Det gir en annen dimensjon når du får inn tilfeldige, engasjerte studenter som ikke nødvendigvis sitter i verv eller er inne i tillitsvalgapparatet.

Hun mener slike stemmer er viktige fordi de kommer direkte fra studentenes egen hverdag.

GJESTESKRIBENTEN

Hva er livet – sett fra NTNU, gjennom et liv av bøker og mennesker

Konferansen vakte bredt engasjement også blant de uteksaminerte

Major beskriver U&AI som et grasrotinitiativ fra engasjerte undervisere.

– Dette er engasjerte undervisere som har tatt initiativ til denne konferansen. Der ligger oppskriften til suksessen. Du får tematikker og folk på scenen som engasjerer, og som underviserne ønsker skal komme.

Professor Gerit Pfuhl ved Institutt for psykologi ved NTNU var en av de som engasjerte under sitt innlegg, da hun stilte spørsmålet om KI kan hjelpe studentene forstå stoffet bedre. 

Hun mener KI kan gi nye muligheter i undervisningen, men advarer samtidig studentene.

– Det som bekymrer meg, er hvis man begynner for tidlig og overlater for mye til KI. Først må du utvikle evnene selv. Du må først lære å tenke selv.

Hun sammenligner utviklingen med smarttelefonens inntog i undervisningen.

– For ti år siden hadde nesten alle smarttelefonen oppe i forelesningene. Nå har samfunnet funnet en balanse. Det samme vil skje med KI. Vi vil finne en balanse for hva som er god bruk, og hva som ikke er det.

Pfuhl mener likevel at undervisere ikke må være opptatte bare av risikoen.

– Jeg savner at vi som undervisere også ser fordelene med KI i undervisningssammenheng. Altfor mye av diskusjonen handler om det negative, om alt man ikke skal gjøre.

For henne handler spørsmålet om hvordan KI kan støtte både studenter og undervisere uten å ta over selve arbeidet.

– Hvis KI hjelper deg å opprettholde motivasjonen, hvorfor ikke? Men hvis du føler at KI gjør jobben for deg, da er vi over i noe annet.

KI som sparringpartner

Professor Rune Johan Krumsvik ved Universitetet i Bergen snakket om Symbiotisk intelligens og kunnskapsberedskap under konferansen. Han peker på at mange studenter allerede bruker KI som en faglig sparringpartner.

– Studentene bruker det til å dobbeltsjekke at det de har gjort selv faktisk holder vann før de møter veileder. Det er ikke en erstatning for veileder, men en slags dobbeltsjekk.

Han mener KI kan gi studentene støtte når de sliter med pensum, men understreker at kvaliteten på bruken avhenger av kompetansen til brukeren.

– De føler også at de får støtte i det de holder på med når de møter vanskelige ting i læreboka. Da kan de få hjelp på de temaene, som en sparringpartner som ser dem over skuldrene tjuefiresju.

Krumsvik peker også på en mulig utfordring: digitale skiller mellom studenter som har tilgang til de beste KI-modellene, og de som ikke har det.

– Den ene veien å gå er å forbedre KI-modellene universitetene tilbyr, slik at de er på høyde med betalingsmodellene. Foreløpig ser det ut til at en del studenter velger å kjøpe sitt eget abonnement på de beste modellene, og dermed kan vi se konturene av et digitalt skille.

Ytring

KI er kommet for å bli

Vil ha mer åpenhet

Krumsvik mener undervisere må kunne snakke konstruktivt med studenter om KI-bruk, særlig i tidlige faser av studentarbeid.

– Det er veldig, veldig viktig å kunne ha åpenhet rundt KI-bruk. Det tror jeg er viktig at veiledere og undervisere klarer å være tydelige på, slik at vi kan fokusere på det faglige og samtidig forebygge de vurderingsmessige utfordringene KI kan gi.

Han mener studenter bør få mulighet til å forklare hvordan de har brukt KI, heller enn at all bruk møtes med mistenksomhet.

– Det er veldig viktig at du gir studentene mulighet til å forklare, i stedet for at man slår ned på dette uansett hvordan de bruker det.

– Like viktig som da internett kom

For Stjernberg og Lie er konklusjonen klar: KI er ikke noe som kommer senere. Det er allerede her, og studentene trenger hjelp til å bruke det på en måte som faktisk gir læring.

Stjernberg mener KI-kompetanse bør behandles som en grunnleggende del av utdanningen.

– Hele ideen med Exphil er at man skal lære akademisk tenkning, kritikk og refleksjon, og det er viktig. Men det er minst like viktig å lære seg dette med kunstig intelligens.

Han mener universitetene ikke lenger kan vente og se.

– Det er ikke lenger snakk om at verden kanskje blir annerledes. Nå vet alle at dette er like viktig som da internett kom.