Det yrer av fugleliv i Høgskoleparken - Og mer skal det bli

Det er vår, snart sommer og NTNUs campus på Gløshaugen er fylt med liv. Mens studenter i hopetall nyter en velfortjent pause fra eksamenslesingen, er fuglelivet rundt campusen på sitt mest hektiske.

For noen studenter kombineres pausen med observasjon av det hektiske fuglelivet. Denne dagen skal nemlig Høgskoleparkens fuglekasser undersøkes for nytt liv.

42 fuglekasser

- Håpet er jo at vi får flere og mer varierte arter enn hva vi hadde i fjor, sier overingeniør ved Institutt for biologi Henriette Vaagland, som leder rundturen i parken med førsteamanuensis Thor Harald Ringsby.

Biologar lagar nytt liv i Høgskoleparken

«Det grønne Gløs» er et prosjekt som ble startet opp av studenter og professorer fra Institutt for design og Institutt for biologi i 2023. Prosjektet støttes av Gjærevollsenteret og NTNUs Fremtidens campus og har som mål å øke det biologiske mangfoldet i Gløshaugens grøntområder.

En del av prosjektet er de 42 fuglekassene som er hengt opp rundt om i Høgskoleparken for første gang i år. Fuglekassene observeres og sjekkes jevnlig for å følge med på hvordan fuglelivet i parken utvikler seg.

Trenger kassene

Kassene er laget av NTNU drift, som har snekret, malt og hengt opp kassene. Thor Harald Ringsby forteller at kassene er svært kjærkomne for mange av fuglene her.

- Mange fugler hekker i naturlige hulrom i trestammer, og ikke minst i gamle reirhuler som hakkespetter har laget, noe det er mangel på i denne parken. Ved å sette opp fuglekasser gir vi dermed flere hulerugende fugler muligheten til å hekke i området.

Antall fuglekasser det er mulig å sette opp i et område har med hvor mange insekter det finnes.

- Det å la deler av parken blomstre uten å klippe gresset for ofte tiltrekker nektar- og pollenspisende insekter. Det støtter opp om fuglelivet, forteller han videre.

I fjor telte biologene 18 fuglearter i parken under fugletaksering. Under fugletaksering går biologene en fast rute i parken på klokken fire på morgenen og registrerer alle arter som de hører og ser. De registrerer også reirfunn utenom fuglekassene.

Håpet er at det i år skal bli enda flere.

Alle typer beboere

For hver kasse som undersøkes på rundturen, noteres resultatene. Og de varierer. Noen kasser er tomme, noen inneholder en rugende fugl, og noen er fulle av små fugleunger.

Til nå har de registrert aktivitet i 17 av fuglekassene. Fugleartene som hekker i kassene er særlig blåmeis og kjøttmeis og svart-hvit fluesnapper, men også en spettmeis.

- Vi håper også på at noen gråspurver flytter inn etter hvert, forteller Ringsby.

Men det er ikke bare fuglene som liker kassene.

- Det er også humle i to kasser og veps i to andre kasser. Så det er ikke bare fugler som liker dem, forteller Vaagland.

Hun forteller at det er vanlig at humle og veps flytter inn i fuglekasser. 

- Humler legger sine kokonger i reirmaterialet, mens vepsen bytter vepsebol opp i taket, forklarer hun.

Kritisk med nok insekter

Fuglene legger tolv til fjorten egg som de ruger på i cirka to uker før de klekkes. Da er de nyklekte ungene helt avhengig av at foreldrene forer dem med insekter fram til de er ferdig utviklet og forlater fuglekassa når de er cirka fjorten dager gamle.

Ringsby forteller at insekttilgangen i denne perioden kan være kritisk, spesielt i lys av endringene i klimaet. 

- Den varme våren har stimulert insektsamfunnet slik at toppen i insektsproduksjon skjer tidlig sammenliknet med en kald vår. 

Forskning viser at fuglene dermed kan sette i gang hekkingen for sent. Det blir et misforhold mellom tidspunktet når det er mest insekter og når fugleartene klekker eggene sine.

- Dette er komplekse evolusjonære tilpasninger, forklarer han.

Kommentaren møtes av nikking fra noen av biologistudentene som har møtt opp. De skal ha eksamenen i populasjonsøkologi uken etter, og er godt kjent med tematikken.

Flere av kassene inneholder også påbegynte reir. Det vil si kasser der det er reirmateriale som mose eller gress oppi.

- Men vi vet ikke om de har startet å bygge, eller om noen bare har vært innom og fløyet videre, forteller Vaagland.

Skal helst ikke forstyrres 

- Det er ganske stort å møte en kjøttmeis inni leiligheten sin, sier Ringsby og poengterer at det er viktig å ikke forstyrre fuglene mer enn man må.

Denne kjøttmeisa har derimot lite til overs for publikum, og kjefter på menneskene som for øyeblikket observerer de syv ungene som skriker etter mat.

- Det er nok mange her som aldri har sett oppi en fuglekasse, fordi man er lært opp til at man ikke skal gjøre det, og det er en god barnelærdom, sier Vaagland.

Hun forklarer at det går bra å sjekke kassene noen få ganger, men at de ikke stresser fuglene mer enn de må.

- Vi må jo sjekke om det i det hele tatt er fugler i dem.