Ezel følte seg trygg i Trondheim – så startet aksjonene hjemme

– Det var bare andre gang jeg deltok i en Pride der jeg faktisk følte meg trygg nok til å være der. Det gjorde opplevelsen spesielt bittersøt.

Ezel var i Trondheim i september i forbindelse med Trondheim Pride. Den uka møtte hun studenter og aktivister og snakket om menneskerettighetssituasjonen og det politiske klimaet i Tyrkia.

Universitetsavisa omtaler henne kun med fornavn, på hennes forspørsel, av hensyn til sikkerheten hennes. Skeive organisasjoner i Tyrkia er fortsatt under etterforskning av myndighetene.

– I nesten hver eneste samtale kom vi tilbake til det samme: Vi lever uten å vite hva morgendagen vil bringe. Og så, 12. september, startet aksjonene mens vi var der.

Samme dag gikk hun i Pride-paraden i Trondheim.

– Pride er ikke nødvendigvis en bekymringsfri, trygg eller fredelig opplevelse for oss, fordi vi bærer med oss alt vi opplever hjemme. Det var mye følelser den dagen.

28 000 vil til Trondheim. Bare 400 kan få plass

Meldingene begynte å tikke inn

Mens Ezel fortsatt var i Trondheim, ble tilgangen til nettsidene og kontoene i sosiale medier til Ünikuir og flere andre skeive organisasjoner blokkert i Tyrkia.

Tidlig neste morgen ble det meldt om politiaksjoner i 15 provinser, med razziaer i boliger, ransaking av organisasjonskontorer og pågripelser av aktivister.

Aksjonene ble gjennomført under navnet «My Family is Safe». Ifølge det tyrkiske justisdepartementet ble det startet rettslige prosesser mot 162 personer, ni organisasjoner og 13 virksomheter.

Senere på kvelden satt Ezel sammen med studenter fra Studentenes fredspris da meldingene fra Tyrkia begynte å komme.

– Først prøvde vi å forstå hva som skjedde og hva myndighetene gjorde. Etter hvert som vi begynte å forstå omfanget, dro vi tilbake til hotellet og fulgte nyhetene tettere og tok kontakt med vennene våre hjemme.

Visste ikke hvem som var trygge

De visste ikke hvor omfattende aksjonene kom til å bli, eller hvem som ville bli rammet.

– Det var så mye usikkerhet. Vi var bekymret for menneskene vi er glad i, for kollegene våre og for miljøet vårt, og for hva som kunne skje med dem videre. Det er veldig vanskelig å være langt unna mennesker du bryr deg om, uten å vite om de er trygge.

Frykten var noe av det hun hadde snakket mest om med studentene i Trondheim.

– Og så opplevde vi plutselig akkurat dette på avstand. Jeg var takknemlig for å være et trygt sted, men jeg følte meg også urolig, maktesløs og veldig sterkt knyttet til vennene og kollegene våre.

Ezel er tilknyttet Ünikuir, et nasjonalt nettverk for skeive studenter og unge i Tyrkia.

– Organisasjoner som vår er ikke bare nettsider eller kontorer. De består av mennesker: frivillige, studenter, aktivister. Miljøer som støtter hverandre og som sammen skaper rom der skeive mennesker kan føle seg mindre alene.

Dermed treffer disse aksjonene mer enn bare de som blir direkte etterforsket eller pågrepet. Det påvirker også hva andre tør å gjøre, forklarer Ezel.

– Å være frivillig føles risikablet men også å bare delta på et møte. De kan bekymre seg for juridiske konsekvenser bare fordi de er en del av et miljø eller støtter arbeidet vårt.

Tidligere vinnere av studentenes fredspris frikjent etter Pride-markering

Utpekt som en trussel mot familien

Ezel viser til flere eksempler fra tyrkiske universiteter.

I 2025 erklærte president Recep Tayyip Erdoğan året som Tyrkias «familieår». Satsingen hadde som mål å styrke familiens rolle og møte fallende fødselstall.

Erdoğan omtalte samtidig LHBT som en av de alvorligste truslene mot familien. Fra 2026 er politikken videreført gjennom det de kaller Familie- og befolkningstiåret fram til 2035.

Ved Hacettepe-universitetet i Ankara ble det i april 2025 arrangert et symposium om beskyttelse og styrking av familien som del av familieåret. Studenter protesterte mot arrangementet.

Flere studenter ved universitetet har senere fått lange utestengelser for ulike protestaksjoner. En student som deltok i protesten mot familiesymposiet, har fortalt den tyrkiske nettavisa T24 at hun fikk tre semestre utestengelse.

Den skeive studentforeningen Queer Deer ble også stengt av universitetet på nytt i juli 2025. Foreningen hadde da fått tilbake sin offisielle status etter at en domstol slo fast at en tidligere nedleggelse var ulovlig. Ifølge Ünikuir kom den nye nedleggelsen etter at Queer Deer hadde deltatt i protestene mot familiesymposiet.

Bekymret for universitetene

Ved Ege-universitetet i Izmir ble 27 studenter pågrepet 22. september i år. De hadde satt opp en stand i protest mot universitetets krav om at demonstrasjoner, arrangementer og presseuttalelser på campus måtte godkjennes av rektoratet på forhånd.

Hun sier denne hendelsen ikke var rettet spesielt mot skeive studenter. Også andre former for studentorganisering og politiske ytringer blir begrenset.

– Studenter kan begynne å tenke seg om to ganger før de melder seg inn i en forening, deltar i en protest, deler noe på nettet eller til og med blir offentlig forbundet med skeive venner. Undertrykkelse kan virke utover direkte arrestasjoner: Den endrer hva mennesker føler seg trygge nok til å gjøre.

Hun sier dette får alvorlige konsekvenser for universitetene selv.

- Nå møter studentene bare et indoktrineringssystem

– Det jeg synes er særlig bekymringsfullt, er virkningen på universitetet som et sted for kritisk tenkning, kollektiv organisering og intellektuell frihet. Universitetene burde være steder der studenter kan utfordre dominerende samfunnsnormer. 

Hun sier normene rundt kjønn, seksualitet og familie burde være et klart eksempel på  nettopp det som de burde kunne stille spørsmål ved.

– I stedet kan studenter møte disiplinærstraff eller bli stengt ute av institusjonen.

Til tross for de alvorlige konsekvensene de står ovenfor, understreker hun at det vil være feil å bare se skeive studenter som passive ofre.

– De fortsetter å organisere seg, bygge solidaritetsnettverk og insistere på retten sin til å høre til. For meg er spørsmålet ikke om skeive studenter vil fortsette å gjøre motstand, men hva universitetene og det bredere internasjonale akademiske miljøet er villige til å gjøre for å beskytte retten deres til utdanning, ytringsfrihet og kollektiv organisering.

Fikk pris i Trondheim fra alle norske studenter

Ünikuir har røtter i METU LGBTI+ Solidarity, som mottok Studentenes fredspris i Trondheim i 2021.

Prisen deles ut annenhvert år ut under Isfit-festivalen på vegne av alle norske studenter. Denne lørdagen blir det klart hvem som er vinneren for 2027.

I 2019 hadde politiet grepet inn mot Pride ved Middle East Technical University i Ankara (METU) etter at universitetsledelsen hadde forbudt markeringen.

Til tross for represaliene fortsatte skeive studenter å organisere seg. Noen av disse studentaktivistene var senere med på å grunnlegge Ezels organisasjon, Ünikuir. Erfaringene fra studentorganiseringen tok videre inn i et nasjonalt arbeid for skeives rettigheter.

– Studentenes fredspris anerkjente den kampen i 2021, men anerkjennelse har aldri vært det viktigste målet. Den har handlet om å skape rom der mennesker kan eksistere uten å hele tiden må rettferdiggjøre sin egen eksistens. Der studenter kan organisere seg, i stedet for å møte diskriminering alene.

Har kjempet for LHBTI-personers rettigheter på campus i 25 år

– I dag er det ikke bare studentene som trenger solidaritet

Da de nå var i Trondheim i 2026 føltes dette minst like akutt som fem år tidligere.

– I 2021 trengte vi solidaritet da studenter møtte politivold og pågripelser fordi de forsøkte å gjennomføre en Pride-parade. I 2026 har presset utvidet seg utover enkeltuniversiteter og Pride-arrangementer. 

Aktivister blir arrestert, og LHBTIQ+-organisasjoner og nettverk blir rammet.

– I dag er det ikke bare studentnettverkene, men hele bevegelsen som trenger solidaritet.

Studentersamfundet i Trondhjem vedtok i september en resolusjon i solidaritet med skeive studenter og det øvrige sivilsamfunnet i Tyrkia.

Ezel sier slike markeringer kan ha betydning når organisasjonenes egen mulighet til å nå ut blir begrenset.

– Internasjonal studentsolidaritet kan gjøre en reell forskjell. Spesielt når en bevegelse blir rammet og evnen til å organisere seg og bli hørt er under angrep. Det minner oss om at vi ikke er alene.

Russisk magasin får studentenes fredspris

Trenger støtten fra norsk akademia

Hun vil at norske studentorganisasjoner og universiteter tar opp situasjonen gjennom uttalelser, arrangementer og andre former for støtte. Norske myndigheter og europeiske institusjoner bør følge arrestasjonene og rettsprosessene og ta sakene opp med tyrkiske myndigheter, mener hun.

– Noen ganger betyr solidaritet at dere må bruke plattformene og frihetene dere har til å snakke, når vi blir forsøkt stilnet. Vi trenger at dere forsterker stemmene våre og tar kravene våre inn i rom vi selv ikke trygt kan få tilgang til, sier hun og henvender seg til norsk akademia.

Hun ber også om at oppmerksomheten ikke forsvinner, selv når saken ikke lenger står øverst på nyhetsagendaen.

– Hver uttalelse, hver underskrift, hver handling og hver person som er villig til å si fra, betyr noe. Det som kan virke som en liten gest utenfra, kan bety veldig mye for mennesker som opplever undertrykkelse, understreker Ezel.

Senest mandag denne uken meldte det uavhengige nyhetsnettsted Bianet om at 45 har blitt pågrepet i en rekke raid. De fleste av disse var transkvinner. Ifølge påtalemyndigheter har disse publisert innhold på sosiale medier som går imot offentlig moralitet.

– Solidariteten må fortsette lenge etter at overskriftene forsvinner, fordi konsekvensene av undertrykkelsen ikke forsvinner når offentlighetens oppmerksomhet går videre.