Eksperter i Team - Én, ingen og hundre tusen

Eksperter i Team (EiT) er et tverrfaglig emne ved NTNU som har eksistert i 25 år. Likevel er det fortsatt uenighet blant faglærere og studenter om verdien av opplegget. Noen mener faget verken er viktig eller nyttig. Jeg mener tvert imot at det er et svært viktig emne som burde få enda større plass i NTNUs studieportefølje. For meg har EiT vært en avgjørende del av både min karriere og min personlige utviklingsreise. Hva mener du?

Fakta

Letizia Jaccheri

• Letizia Jaccheri har sin utdannelse fra Italia, med en mastergrad i informatikk fra Università di Pisa i 1988, og en ph.d. i programvareutvikling fra Politecnico di Torino i 1995.
• Etter doktorgraden arbeidet Jaccheri som forsker ved Politecnico di Torino til 1997. 
• Da ble hun ansatt ved NTNU, i første omgang som førsteamanuensis, og i 2002 som professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (senere Institutt for datateknologi og informatikk) ved NTNU.
  

Erfaringer fra Eksperter i team

Gjennom mine mange år med deltakelse i Eksperter i team (EiT) – fra første gang i 2004 til siste gang i 2022 – har jeg vært involvert i rundt 20 landsbyer. Min første landsby hadde temaet kunst og teknologi, og ble starten på en lang reise inn i tverrfaglig samarbeid mellom studenter og kolleger.

I en prosessrapport fra 2004 kan jeg lese:

«Vi har gjennom ulike personlighetstester og teori på området prøvd å synliggjøre hver enkelts ressurser i gruppa, og hvordan vi teoretisk sett samarbeider med andre. Selve prosessen har altså ikke bare vært et middel for å nå målet – den faglige løsningen av prosjektet – men også et mål i seg selv.»

I 2005 var EiT-studenter med på å utvikle The Open Wall – en gigantisk interaktiv storskjerm i en tid da slike skjermer knapt eksisterte. Når jeg ser tilbake, er det nettverket av kunstverk, faglærere og studenter – fra informatikk, kunst, medisin og helse – som virkelig har formet meg som forsker og lærer. Jeg har lært enormt mye: fra studentene, fra kolleger, og ikke minst om meg selv.

EiT lærte meg viktigheten av å se både prosess og produkt. I forskningskulturen verdsettes metode og prosess like høyt som resultat. I EiT tas dette et skritt videre, ettersom prosessrapporten vurderes eksplisitt. En av de mest verdifulle innsiktene jeg tok med meg, var forståelsen av hvordan min egen atferd påvirker andre – og hvordan andres atferd påvirker meg.

Et verktøy jeg husker spesielt godt, er SITRA-modellen (situasjon, teori, refleksjon, aksjon), som vi brukte til å analysere og forstå komplekse gruppedynamikker. Visualisering med farger og tekst gjorde det lettere å se mønstre i samspill.

Til sammen har disse erfaringene gitt meg en dypere forståelse av hvordan læringsopplevelser kan designes for å styrke studenters evne til tverrfaglig samarbeid, kreativ problemløsning, entreprenørskap og etisk refleksjon.

Den viktigste lærdommen

Var det alltid lett? Alltid morsomt? Nei, absolutt ikke. Jeg husker flere krevende episoder – situasjoner som holdt meg våken om natten, slik jeg ofte har opplevd gjennom karrieren, og fremdeles gjør, selv om jeg stadig får råd om å “ikke ta jobben så personlig”.

Blant utfordringene jeg møtte i EiT-karrieren min, var særlig disse:

• Å tie når jeg ønsket å svare. Det er krevende å observere når noen i gruppen henvender seg direkte til meg med et spørsmål. I EiT er lærerens rolle å være tilrettelegger, ikke ekspert. Likevel har det ikke alltid vært lett å holde igjen – særlig når jeg selv har vært sterkt engasjert i problemstillingen.
• Å møte mennesker i vanskelige situasjoner. I et fag der prosessen og relasjonene står i sentrum, blir det raskt tydelig når noen – studenter eller lærere – ikke har det bra. Selv om EiT og NTNU tilbyr verktøy for å håndtere slike situasjoner, er det aldri enkelt å møte konflikter eller samhandle med personer som står i personlige utfordringer.
• Å bygge tillit i undervisningsteamet. Etter hvert som årene går, øker aldersforskjellen mellom meg og studentassistentene. Noen ganger har det vært krevende å etablere et team med ulik fagbakgrunn og alder, og samtidig fremstå som en samstemt enhet. Dette var særlig utfordrende under pandemien, da samarbeidsrammene var ekstra sårbare.

Når jeg oppsummerer mine mange år i EiT, står én erfaring tydeligst igjen: betydningen av samarbeidet i undervisningsteamet. Når lærere og assistenter fremstår som en gruppe som selv lærer å samarbeide, fungerer de som fyrtårn for hele landsbyen. Studentene ser at samarbeid ikke bare er noe man leser om i teori eller beskriver i en prosessrapport – det er noe man gjør i praksis.

EiT og forskning

Når jeg blar gjennom min Google Scholar-profil, ser jeg en klar linje mellom erfaringene fra EiT og forskningen som har vokst fram. Publikasjonene knyttet til EiT kan deles inn i tre hovedkategorier:

1. Læringsrammeverk

Disse arbeidene viser hvordan tverrfaglige prosjekter kan fungere som arenaer der teori og praksis møtes. Studier av hvordan programvareingeniørstudenter samarbeider med andre fagfelt (Carver et al., 2004; Jaccheri & Sindre, 2007; Jaccheri & Sørtland, 2004) dokumenterer hvordan man kan sette opp kurs basert på gruppearbeid, balansen mellom prosess og produkt, og konkrete eksempler på tverrfaglige prosjekter.

2. Kunst og teknologi

Flere artikler utforsker hvordan kunst og teknologi kan berike hverandre i undervisning og prosjektarbeid. Software engineering issues in interactive installation art (Trifonova, Jaccheri & Bergaust, 2008), The Open Wall (Jaccheri et al., 2008) og Improsculpt (Trifonova, Brandtsegg & Jaccheri, 2007) viser hvordan kreative prosesser utfordrer tradisjonell ingeniørtenkning. Aasbakken, Jaccheri & Chorianopoulos (2012) undersøker hvordan brukerengasjement og læring kan måles i interaktive installasjoner. Noen av installasjonene ble utviklet av EiT-studenter, mens i andre – som Improsculpt – bidro studentene som assistenter for etablerte kunstnere som Brandtsegg. Et høydepunkt var da NTNU-studenter i EiT bidro til polfarerne Liv Arnesen og Ann Bancrofts prosjekt Access Water 2012.

3. Sosial innovasjon

I senere år har vi forsket på erfarings- og praksisbaserte kurs som kobler teknologi, innovasjon og samfunnsansvar. Artikler som Empowering social innovators through collaborative and experiential learning (Pappas et al., 2018) og arbeider av Cico og kolleger (2020–2021) viser hvordan bootcamps, startup-praksis og kundeorienterte prosjekter kan stimulere entreprenørskap, samarbeid og kritisk refleksjon. Dette forskningssporet understreker også viktigheten av å integrere bærekraft og samfunnsrelevans i utdanningen. Her deltok vi blant annet i Horizon-prosjektet Socratic, der en EiT-landsby spilte en sentral rolle som case.

Konklusjon

Rundt 2500 studenter, 80 faglærere og 160 assistenter deltar i EiT hvert år. Mitt estimat er at nærmere 100 000 mennesker har deltatt siden oppstarten.

Tall 100.000 får meg til å tenke på Pirandellos Én, ingen og hundre tusen:

Dette er min fortelling. Fortelling til en person. Hva er de hundre tusen fortellingene? Hva tenker de hundre tusen om tverrfaglighet, fasilitering og samarbeid?