Hvem har ansvaret når kunnskap får livsfarlige konsekvenser? 

I et halvt års tid har NTNU-er, Unni Eikeseth, reist rundt i landet for å lære mer om hvilke våpen Norge produserer og hvordan våpenproduksjonen foregår. Hun har besøkt bedrifter som Nammo og Chemring Nobel. 

Bedriften Nammo er en av verdens ledende produsenter av ammunisjon og rakettmotorer, mens Chemring Nobel produserer avanserte militære eksplosiver.

Det første kapittelet i boka har fått tittelen «Eksplosiv». Her beskriver Eikeseth sitt møte med Chemring Nobel, som holder til på Sætre i Asker kommune. Firmaet holdt først til i Oslo, men ble flyttet til Sætre i 1874 etter at hele fabrikken gikk i lufta.  

Foruten å gi leserne et tilbakeblikk på Chemring Nobels historie, får leserne et tilbakeblikk på utviklingen av eksplosiver gjennom historien. 

- Den teknologiske interessen driver oss 

Eikeseth reiste videre til Nammo. Der beskriver hun sitt møte med en ansatt med doktorgrad fra NTNU. Han har jobba med teknisk utvikling av rakettmotorer hele sitt yrkesliv. For tiden jobber Nammo med ramjetteknologi. Dette er en teknologi som kan øke rekkevidden og hastigheten for missiler dramatisk. 

- Hvor mye tenker du på endestasjonen for produktet du jobber med, spør Eikeseth ham i boka. 

Svaret han gir er at han tenker lite på sluttproduktet. Når du dykker helt ned i fagområdet ditt er du mest opptatt av at det du driver med skal fungere. 

- Det er mer den teknologiske interessen og iveren for å få det til å fungere som driver oss, uttaler han i boka. 

Under Nammo- besøket får hun se en film fra en test-utskyting av et «tomt» missil uten eksplosiv på Andøya. Slik beskriver hun filmen i boka: 

 «Eg får også sjå ei video av ei vellykkatest-utskyting av ramjet ein nydeleg sommardag på Andøya. De har lagt på eit spor med filmmusikk med strykarar, trommer og ein nynnande kvinnestemme. Ein gjeng fagfolk, dei aller fleste eller kanskje alle menn, er tydeleg glade og klaskar hender etter at smellet frå utskytinga har gitt seg og raketten er langt borte»· 

Dette skal ikke være ei bok der tematikken er for eller imot våpen, ifølge Eikeseth. Hun ønsker å belyse dilemmaene man står overfor når man bruker vitenskapen til å utvikle avanserte våpen. 

- I vitenskap og teknologi har vi en vitenskapsed som sier at: «Jeg skal etter beste skjønn bruke mine kunnskaper og ferdigheter til beste for menneskeheten og for en bærekraftig utvikling». Da er det et paradoks at vitenskap og teknologi blir brukt til å lage våpen som dreper mennesker og som ødelegger natur, sier Eikeseth. 

Hun mener at man i stedet har behov for å bruke vitenskapelig og teknologisk kompetanse til å løse de store utfordringene i samfunnet; klimaendringer og tap av natur.

- Det er heller ikke gitt at våpen er veien til fred. Økt våpenproduksjon kan fort føre til eskalering og en provokasjon, utdyper hun. 

Livsfarlig utdanning 

Eikeseth har engasjert seg mye i Gaza-saken de siste årene. Hun har blant annet demonstrert i forkant av styremøter ved NTNU sammen med Akademisk nettverk for Palestina og Studenter for Palestina. 

I boka kritiserer hun NTNUs samarbeid med Kongsberg Gruppen, og hun uttrykker bekymring for at NTNUs samarbeid med våpenprodusenter som Kongsberg Gruppen. 

Kritikken fra det akademiske nettverket handler om samarbeidet med Kongsberg spesielt, og faren for brudd på folkeretten i forbindelse med at Kongsberg utvikla våpen har blitt brukt i Gaza. Boka til Eikseth ser derimot mer prinsipielt på dette med våpenutvikling, og om det er etisk riktig av eit universitet å drive med det. 

Bekymringen går ut på at våpenprodusenter som Kongsberg Gruppen, ifølge henne, får uforholdsmessig stor plass til å rekruttere studenter til jobber innenfor utvikling av våpen framfor andre områder, som for eksempel fornybar energi.  

En rekrutteringsarena hun beskriver er arrangementet Your Extreme, som er en prisutdeling og festmiddag påspandert studenter av Kongsberg Gruppen. I en scene i boka beskriver hun hvordan NTNU-studenter i oktober 2024 troppet opp festkledde på arrangementet. Foran hovedinngangen på hotellet møtte de på aksjonister med palestinaskjerf og palestinske flagg.

De roper «Kongsberg dreper barn», mens de festkledde studentene stiller seg opp i kø foran hoveddøra på Scandic hotell Lerkendal.

- Samfunnet har et stort behov for teknologer på så mange felt. Jeg mener det er helt feil bruk av ressurser at NTNU-utdannede studenter skal bruke kunnskapen sin til å lage våpen til krig, sier hun. 

Hun har snakket seg varm nå og fortsetter:

- Jeg er skuffet over hvordan NTNU har håndtert saken om samarbeidet med Kongsberg. Det har ikke vært en reell diskusjon omkring universitetet skal holde på med våpen eller ei. Diskusjonen har vært lagt død av NTNU-styret og rektor, sier hun. 

Se rektor Tor Grandes svar på kritikken om samarbeidet med Kongsberg gruppen nederst i saken. 

Feil å skyve ansvaret over på studenter og ansatte

Tor Grande har informert NTNU- styret og offentligheten om at samarbeidet med Kongsberg Gruppen er av sivil art, noe som ikke viser seg å stemme, ifølge Eikeseth. 

- Det står ingenting i samarbeidskontrakten mellom NTNU og Kongsberg Gruppen om at samarbeidet kun er av sivil art. Realiteten er at NTNU-studenter og ansatte deltar i prosjekter som handler om våpenutvikling. Det har IE-dekan Tybell også mer enn antydet i media, sier Eikeseth.

Ifølge Eikeseth skyver Grande dermed ansvaret for ikke-sivil forskning over på enkeltforskere og studenter, fremfor å ta ansvaret selv. 

- Men Forskningsetisk råd har uttalt at ledere for forskningsinstitusjon har et tydelig etisk ansvar, sier hun. 

I boka nevner hun at NTNU-studenter skriver bachelor, master og PhD-avhandlinger med utgangspunkt i tema som er nyttige for Kongsberg Gruppen. Et søk i NTNUs database for studentoppgaver, NTNUOpen, viser også at det finnes flere eksempler på oppgaver med tydelig ikke-sivil tematikk. 

- Hva overrasket deg mest under besøkene på våpenfabrikkene? 

 - Flere ting har overrasket meg i løpet av prosjektet; som at Norge har en av de største produsentene av militære eksplosiver i Europa, Chemring Nobel. Det overrasket meg også hvor mye våpenprodusentene i Norge øker produksjonen. De bygger nye produksjonslokaler og ansetter flere medarbeidere. Nammo har uttalt at de skal ansette 700 nye folk, forteller hun. 

Hun syntes også det var overraskende hvor fort vår oppfatning om hva som er et akseptabelt våpen kan forandre seg. For eksempel hadde USA glidebomber lasta med kjemiske våpen inntil 1990.

Kan vitenskapsfolk bidra til fred? 

Etter å ha skrevet om hvordan vitenskapen kan brukes til å utvikle våpen, stiller hun i bokas siste kapitler spørsmålet: «Kan vitenskapsfolk bidra til fred»? 

Hun intervjuer blant annet Dan Smith, som var direktør i Stockholm International Peace Research Institute da Eikeseth intervjua han.  

På spørsmålet om vitenskapsfolk kan bidra til fred svarer Dan Smith slik;

- Det er vitenskapen som produserer problemet, men vitenskapen kan også  forstå problemet, og vitenskapelig kunnskap kan bidra til å finne måter å løse det på. 

Grande: Norges Forsvarsevne del av NTNUs samfunnsansvar

Dette svarer rektor Tor Grande på Eikeseths kritikk om at ikke vært en reell diskusjon omkring universitetet skal holde på med våpen eller ei:

- NTNU og resten av universitets- og høyskolesektoren har et samfunnsansvar som omfatter å bidra til Norges forsvarsevne og bevaringen av et trygt, fritt og demokratisk samfunn. Dette har stor betydning for nasjonal og global sikkerhet, sier han. 

Videre forteller han at han har forståelse for at dette oppleves som krevende og prinsipielt viktig. Vi har hatt flere grundige diskusjoner om samarbeid med forsvarsrelatert industri i styret, dekanmøtet og utvalg ved NTNU. 

Ifølge Grande er ikke NTNU ferdig med temaet, og universitetet kommer til å ha videre diskusjoner på både sentralt nivå og ute i fagmiljøene. 

- Dette er noe som mange ved NTNU er opptatt av, og det er ulike syn på hvordan vi skal forholde oss til det, sier han. 

- Studenter og forskere har selv et ansvar 

Ifølge Eikeseth har Grande informert NTNU- styret og offentligheten om at samarbeidet med Kongsberg Gruppen er av sivil art, noe hun mener ikke stemmer.

Rektor mener at han har redegjort grundig for dette spørsmålet overfor NTNUs styre, senest i oktober 2025. Styret fikk da en samlet gjennomgang av samarbeidet med Kongsberg Gruppen, hvordan det er organisert, og hvilke rammer som gjelder. Konklusjonen var at han ikke hadde feilinformert styret.

- Den overordnede samarbeidsavtalen gjelder den sivile delen av Kongsberg Gruppen og omfatter ikke militært rettet forskning og utvikling. Aktivitetene skal være i tråd med NTNUs strategi, og all aktivitet skjer innenfor norske lover og regler, sier han. 

Videre forteller han at det finnes samarbeid som er initiert av studenter og ansatte, og som gjennomføres innenfor akademisk frihet. Den enkelte forsker og student har ansvar for selv å vurdere om samarbeidet er i tråd med NTNUs etiske retningslinjer, og nasjonale og internasjonale lover og regler.