Ytring

Sannheten - et sted i midten?

I det vitenskapelige publiseringsmarkedet er de internasjonale forlagene profittmaskiner, med de to forlagene som diskuteres i Universitetsavisa representert helt i toppen.

Arbeidsutvalget til Det nasjonale publiseringsutvalget: Mathilde Skoie (leder), Finn Løvholt (nestleder) og Vidar Røeggen (sekretariat).
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Det vitenskapelige publiseringssystemet er under press fra flere kanter. Den globale veksten i vitenskapelig publisering er mer enn tredoblet på to tiår. Nye publiseringsmodeller, økte forskningsbudsjetter i Asia og sterke insentiver til å publisere driver veksten og legger press på fagfellesystemet. Denne utviklingen utfordrer kvaliteten i publiseringen og kan i neste omgang påvirke tilliten til forskningen. I dette markedet er de internasjonale forlagene profittmaskiner, med de to forlagene som diskuteres i Universitetsavisa representert helt i toppen. 

Hvordan møter vi denne utviklingen i Norge? Vi har etablert et nasjonalt register over vitenskapelige publiseringskanaler der vi etter beste evne forsøker å holde oversikt over tidsskrifter og forlag som har gode rutiner for kvalitetssikring. Arbeidet er forskerstyrt og ledet av Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) som henter råd fra 56 ulike faggrupper for å evaluere tidsskrifter. Det er store variasjoner i kvalitet mellom tidsskriftene vi vurderer, også internt innenfor porteføljene til hver enkelt utgiver. Derfor vurderer NPU hvert tidsskrift for seg.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Diskusjonen mellom professor Jonas Kristiansen Nøland og professor Alex Hansen i Universitetsavisa er et godt eksempel, både på kompleksiteten i kvalitetsvurdering av forlag og ulik vurdering av forfatterbetalingsmodellen. 


NPU har lenge arbeidet med kvalitetsutfordringene som diskuteres her. Frontiers og MDPI har hatt en eksponentiell vekst i antall artikler de senere år. Dette har vi skrevet om i Khrono tidligere, der vi blant annet pekte på den hyppige bruken av spesialutgaver og den korte tidsbruken ved fagfellevurdering. En del av tidsskriftene fra disse utgiverne opererer åpenbart i en gråsone, men langt fra alle. Derfor valgte NPU ikke å gjøre som våre kolleger i Finland, som valgte å stryke bortimot samtlige tidsskrift i disse to forlagenes porteføljer fra sin liste av godkjente tidsskrifter. Derimot behandler vi tidsskrifter som mottar bekymringsmeldinger på en åpen liste som vi kaller Nivå X.

Da NPU innførte ordningen med Nivå X i 2021 var dette bl.a. i lys av at vi så en stor vekst av norske publikasjoner hos nettopp disse to utgiverne. Parallelt rapporterte norske forskere om ulike kvalitetsutfordringer samme sted. Særlig tidsskriftene til MDPI var overrepresentert i dette materialet. Nå ser vi at det norske publiseringsmønsteret har snudd.

Norsk publisering hos forlag som tilbyr åpen publisering mot betaling 2012-2024 

(NVI-rapporterte publikasjoner)

Grafen over viser at det norske forskersamfunnet responderer på den internasjonale diskusjonen rundt disse to utgiverne og kanskje har også våre bidrag nasjonalt hatt en effekt? Denne dreiningen har interessant nok skjedd samtidig med at norske institusjoner har inngått rabattavtaler om publisering hos disse to forlagene, men det er selvsagt legitimt å spørre seg om vi i Norge ikke i større grad burde koble forbrukermakten og publiseringspolitikken. Det ligger imidlertid utenfor NPUs mandat og utfordringen er at det er svært ujevn kvalitet i forlagenes porteføljer.

Publiseringsutvalget har særlig vært opptatt av de negative sidene ved forfatterbetalingsmodellen, som ser ut til å stimulere kvantitet over kvalitet. Vi er enige med Alex Hansen, som i sitt innlegg sier at den gamle modellen (abonnement) frembrakte enorm profitt for forlagene, men vi er uenig når han hevder at gull åpen tilgang modellen (forfatterbetaling), lukker disse profitt-mulighetene. Internasjonale studier viser det motsatte. Forfatterbetaling gjør det dessverre ofte enda mer lukrativt for forlagene å publisere mest mulig.

Vår oppfordring til norske forskere er å delta i diskusjonen på egen institusjon, bidra til vurdering av enkelttidsskrifter og dele erfaringer i Kanalregisteret. Se også våre råd til forskere i et uoversiktlig publiseringslandskap.