- Egenvurdering av habilitet undergraver rettsikkerheten

Nylig skrev UA om masterstudenten Ekaterina Eine som fikk masteroppgaven sin vurdert til stryk dagen før hun skulle avgi justerende muntlig eksamen ved Institutt for pedagogikk og livslang læring.

I forkant av denne hendelsen har det pågått en lengre konflikt mellom Eines og instituttet.

Eines deltok i høst på en samtale med instituttleder Marte Bratseth Johansen om et varsel studenten hadde sendt inn mot fagansatte på instituttet. I etterkant av dette møtet fikk Eines rettet en tvilsmelding mot seg. Denne forteller Eines at ble sendt inn av Johansen. 

UA har fått sett tvilsmeldingen, og kan bekrefte at den kom fra fra Johansen.

- Dette opplevdes for meg som at den fortrolige samtalen jeg hadde hatt med henne for å søke beskyttelse og støtte, plutselig ble brukt mot meg, sier Eines. Hun sendte inn varsel på instituttlederen i etterkant av tvilsmeldingen.

Siden både Johansen og Eines dermed har varslet på hverandre, har sistnevnte lite forståelse for Johansen senere har behandlet både innsynsbegjæringer og fattet flere vedtak i sensursaken.

Johansen derimot mener at det ikke foreligger noen forbindelse mellom henne og Eines som tilsier at hun er inhabil.

- Når det gjelder habilitet har jeg ikke forbindelser til studenten som tilsier at jeg er inhabil i saksbehandlingen, skriver hun i en epost.

Dette har Eines lite forståelse for, og mener det er uforståelig at Johansen ikke meldte seg selv inhabil da hennes klage på formelle feil i mastersensuren skulle vurderes.

- Det mener jeg undergraver rettssikkerheten, sier hun.

Årelang konflikt: - En sak som ikke tåler dagens lys

Ble ikke dokumentert

Eines har i senere tid fått flere bekreftelser fra NTNU om at vesentlig dokumentasjon rundt sensursaken ikke finnes, for eksempel at det aldri ble dokumentert habilitetsvurderinger av saksbehandlere.

NTNUs jurist svarte på Eines innsynsanmodninger at «man kan ikke få innsyn i noe som ikke eksisterer».

- Det betyr i praksis at NTNU fraskriver seg ansvaret for at dokumentene skulle vært utarbeidet og journalført i utgangspunktet, sier Eines.

Hun har derimot fått svar på sin klage om Johansens habilitet,  hvor Johansen skriver at hun ikke anser seg selv som inhabil, noe hun også bekrefter til UA.

Dette er ifølge NTNUs retningslinjer for habilitet opp til Johansen å bestemme.

Den enkelte ansatte har selv ansvar for å vurdere og opplyse om egen inhabilitet, samt å tre til side når saken krever det (forvaltningsloven § 8 første ledd). Ved tvil om egen habilitet skal den ansatte informere nærmeste leder (SPH pkt. 9.6).

Det er heller ikke grunnlag for automatisk inhabilitet, ifølge retningslinjene.

Ville ikke svare på ytterlige hendvendelser

Eines forsøkte også å klage på Johansens habilitet til studentnemnda, men denne klagen ble returnert til instituttet av nemdas sekretær.

- I ett av svarene jeg fikk på e-post skrev sekretæren direkte til meg: «Jeg vil ikke besvare ytterligere henvendelser om det samme kravet»

UA har vært i kontakt med Sekretær Trine Gjerstad i Studentnemda for kommentar. Nemnda svarer at man ikke kan uttale seg om enkeltsaker, men kan gi en generell redegjørelse for regelverket.

- Hvis en student sender klagen direkte til nemnda, vil sekretariatet veilede studenten til å rette henvendelsen til riktig instans, eller selv oversende klagen til riktig underinstans, svarer Gjerstad på vegne av Studentnemda.