eksportkontroll

- Glad for at universitetene tar sikkerheten på alvor

Statssekretær Eivind Vad Petersson i UD mener det er nødvendig for norsk sikkerhet at universitetene er forsiktige. - Jeg er derfor glad for at universitetene tar dette på alvor og gjør grundige individuelle vurderinger av forskere de samarbeider med, sier han.

- Vi må sikre at vi ikke bidrar til å eksportere kunnskap som kan brukes til å utvikle masseødeleggelsesvåpen eller konvensjonelle våpen, sier statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet.
Publisert

UA har nylig skrevet om at NTNUs teknologifakulteter nå ansetter færre fra land som Iran, Russland og Kina.

UA har spurt Utenriksdepartementet om det er en risiko for at universitetene blir så redde for å gjøre noe galt, at de heller lar være å ansette personer fra disse landene. Og om dette i tilfelle er en ønsket utvikling fra UD sin side.

- PST og Etterretningstjenesten har pekt på at enkelte land utgjør en særlig risiko. Da er det viktig med ekstra årvåkenhet knyttet til ansettelser og samarbeid med personer fra disse landene, sier statssekretær Eivind Vad Petersson i UD.

Nødvendig for norsk sikkerhet

Han mener det er nødvendig for norsk sikkerhet at universitetene er forsiktige.

- Jeg er derfor glad for at universitetene tar dette på alvor og gjør grundige individuelle vurderinger av forskere de samarbeider med, sier han.

Vad Petersson sier det likevel skal gjøres en individuell vurdering. Han minner om at det er viktig å huske på at det er kunnskap som kan bidra til militære formål som er underlagt restriksjoner, og at det er mye forskningssamarbeid som ikke er i konflikt med eksportkontrollregelverket.

UD jobber nå med en ny eksportkontrollforskrift. Utkastet har vært ute på høring, og flere aktører har vært kritiske.

LES OGSÅ: Ny forskrift kan få alvorlige følger for forskningen i Norge

Vad Petersson sier det er nødvendig å stramme inn på eksportkontrollregelverket fordi trusselbildet krever det.

- Flere nylige enkeltsaker fra forsknings-Norge viser at dette er et reelt problem. Vi må sikre at vi ikke bidrar til å eksportere kunnskap som kan brukes til å utvikle masseødeleggelsesvåpen eller konvensjonelle våpen. Det er nødvendig å gjøre regelverket tydeligere og lettere å etterleve, sier Vad Petersson.

Krevende balansegang

NTNU-professor Hongchao Fan sa nylig til UA at han, og flere han kjenner, nå er bekymret for at personer fra land som Iran og Kina skal bli stengt ute fra forskningsprosjekter som de ønsker å delta på.

Vad Petersson sier det er en krevende balansegang å ivareta norske sikkerhetsinteresser og samtidig verne akademisk frihet.

- Vår oppgave er å ivareta norske sikkerhetsinteresser gjennom å veilede og fatte vedtak etter eksportkontrollregelverket. Endringsforslaget til skjerpet kontroll med kunnskapsoverføring skal ivareta den krevende balansegangen mellom å ivareta norske sikkerhetsinteresser og samtidig verne akademisk frihet og internasjonalt forskningssamarbeid så langt det lar seg gjøre, sier statssekretæren.

Han sier UD har tett kontakt med universitets- og forskningsmiljøene om dette. Han viser også til at UD går grundig igjennom alle høringsinnspillene de har fått.

- Vi lytter til bekymringene fra sektoren, bedyrer han.

Avhengige av at universitetene gjør vurdering

Professor Hongchao Fan sa også at han mente UD burde ta et større ansvar for å gjøre sikkerhetsvurderinger av personer fra land som Iran og Kina.

- Er det riktig å legge ansvaret for å gjøre disse vurderingene på universitetet?

- Vi er helt avhengige av at universitetene gjør en egenvurdering av sensitiviteten i fagområdene og emnene som tilbys ved deres institusjon. De må samtidig vurdere om overføring av slik kunnskap til den enkelte student, stipendiat eller ansatte vil være i strid med norsk eksportkontrollregelverk, sier statssekretæren.

Han mener det er utdanningsinstitusjonene selv som er best egnet til å gjøre disse første vurderingene.

- Men det er viktig å huske på at dette gjelder bare for forskning på høyt nivå og kun for enkelte svært sensitive fagområder, for eksempel kunnskap som kan inngå i masseødeleggelsesvåpen eller konvensjonelle våpen, sier han.

Han viser til at UD kan veilede og også gjøre konkrete vurderinger i saker som blir meldt til dem.

- Vi har et tett samarbeid med universitetene hvor vi opplyser om regelverket, hvilket ansvar som ligger på dem og diskuterer utfordringer. Det pågående arbeidet med å revidere eksportkontrollforskriften har nettopp til formål å gjøre det enklere for universitetene å etterleve den, sier statssekretær Vad Petersson.