Mener ny forskrift om eksportkontroll kan få alvorlige følger for forskningen i Norge

- Vi prøver å være ganske tydelig på at det kan ha alvorlig konsekvenser for forskning og for Norge som kunnskapsnasjon, sier prorektor for forskning, Tor Grande, om Utenriksdepartementets høringsforslag om ny eksportkontrollforskrift.

Formålet med høringsforslaget er ifølge departementet å styrke kontrollen av kunnskapsoverføringer som kan tjene til å utvikle et lands militære evne, de foreslår blant annet at det skal innføres lisensplikt for å kunne publisere forskning som berører eksportkontrollovens kunnskapsoverføring.

LES OGSÅ: NTNU bekymret - PST sier dette er dilemmaer NTNU må løse selv.

NTNU anbefaler i sitt høringssvar til den foreslåtte endringen i eksportkontrollforskriften at «det gjøres en risikovurdering av hvordan de foreslåtte endringene vil påvirke Norges fagkompetanse innen områder av stor betydning for nasjonal sikkerhet i forkant av at forskriftsendringer innføres. Dette for å forhindre unødvendige og utilsiktede negative konsekvenser.»

Videre pekes det også på at «endringsforslagene ikke er tilstrekkelig tilpasset forskningens egenart og kunnskapsinstitusjonenes samfunnsoppdrag.» Til dette anbefaler NTNU departementet at det utarbeides en egen forskrift for forskning og kunnskapsutveksling «som i større grad reflekterer utfordringene på dette området.»

Ny definisjon av grunnforskning

- Hva er det med dette høringsforslaget som bekymrer NTNU?

- Det som kanskje er de største utfordringene er definisjonen av grunnforskning. Fordi det er sånn at hvis den forskningen som bedrives betraktes som å være av grunnforskningskarakter, så gjelder ikke eksportkontrollforskriften. I det forslaget sendt på høring blir grunnforskningsbegrepet veldig snevret inn. Det betyr jo at for NTNU, med en hovedprofil i naturvitenskap og teknologi, vil eksportkontrollforskriften gjelde for en stor del av vår forskningsvirksomhet, sier Grande.

Han håper at de revurderer definisjonen av grunnforskning.

- I vårt høringssvar ber vi UD om å omdefinere «grunnforskning» slik at det samsvarer med sektorens definisjon og er mer treffende med forskriftens formål.

Lisensplikt

Utenriksdepartementet foreslår blant annet et forslag om at man skal søke lisensplikt for publiseringer om forskningen er berørt av forskriften.

- Da er spørsmålet hvor du setter grensen for hvilken kunnskapsoverføring som er relevant, og derfor er det grunnforskningsbegrepet avgjørende. I ytterste konsekvens betyr det at vi må søke lisens om et betydelig antall publiseringer. At man skal søke om lov til å publisere sine resultater er jo noe helt nytt for våre forskere.

Grande viser til at det finnes andre land med lisensplikt, blant annet USA.

- Det finnes andre land som også har noe tilsvarende, men på mye mer forståelig måte, for å si det sånn. Det er nok en avgrensning som er mer fornuftig sett fra vårt sted.

Begrensninger på forskningsaktiviteten

- Hvilke konsekvenser vil den nye forskriften kunne ha?

- Nå er det jo på høring, så det er vanskelig å si. Vi prøver å være ganske tydelig på at det kan ha alvorlige konsekvenser for forskning og for Norge som kunnskapsnasjon. Da med tanke på å rekruttere dyktige folk fordi det setter begrensninger på forskningsaktiviteten.

Ifølge Grande vil forslaget til ny forskrift kunne påvirke forskningssamarbeid på tvers av landegrenser til tross for at regjeringen oppfordrer til samarbeid.

- Vi er opptatt av at forskriften skal være harmonisert med andre europeiske land. Nettopp fordi at vi kan risikere at det norske regelverket blir mer restriktivt, betyr det at vi kanskje må si nei takk til forskningssamarbeid, og det er ikke i tråd med vårt eget ambisjonsnivå, men også i forhold til regjeringens ønske om at vi skal styrke vår deltagelse i europeiske forskningssamarbeidet.

Tilbakevirkende kraft

Grande er også bekymret for om det å skulle søke lisens vil ha tilbakevirkende kraft og hvordan det vil kunne påvirke de ansatte ved NTNU.

- NTNU som arbeidsgiver er opptatt av konsekvensene for personer som allerede er ansatt ved NTNU og som har et statsborgerskap f.eks. i de landene som er berørt av dette. Vi er tydelig på at vi ikke ønsker at dette skal ha tilbakevirkende kraft, og at lisensplikt skal kun gjelde nyansatte.

- Vi er også bekymret for at den foreslåtte forskriften vil forsinke rekrutteringsprosesser og forskningsaktiviteter. Kvalifikasjonsprinsippet er regulert i statsansatte-loven og forslagene som ligger i høringen, setter vår evne til å etterleve det lovbestemte kvalifikasjonsprinsippet på prøve.

Akademisk frihet

De nye forskriftene er ifølge Grande en avveining av akademisk frihet og sikkerhet. Akademisk frihet vil ifølge prorektoren helt klart bli påvirket i den ytterste konsekvens.

- Lisensplikt for publisering, slik det er foreslått i høringsforslaget, kan få store negative konsekvenser for rekruttering og forskningsaktiviteten for NTNUs fagområder innenfor naturvitenskap og teknologi, og kan svekke kunnskapsutviklingen og derved Norge som kunnskapsnasjon på sikt.

Videre peker Grande på de økonomiske konsekvensene av endringene i eksportloven.

- Dette vil jo medføre en kostnad for oss men også for UD som må behandle disse søknadene. Vi har nok et ulikt syn på hvor omfattende det arbeidet vil være. Vi tror det vil bli relativt omfattende med mange lisenssøknader per år, både med tanke på publikasjoner og personer, mens UD har nok et syn på at det her blir relativt få spesielt på publisering, kanskje bare en håndfull, men vi ser for oss at det vil være et langt høyere tall.

- Hvorfor er det en så stor forskjell på NTNUs syn på mengden søknader og UDs?

- Det er ikke så lett å svare på hvorfor. Forslaget som er sent på høring er trolig skrevet av jurister med liten bakgrunn fra vår sektor. Så vi kommer nok fra litt forskjellige ståsted. UD inviterte til et høringsmøte i mai i 2021 med bred deltagelse fra sektoren og mye av våre bekymringer ble poengtert i dette møtet. På det tidspunktet var nok ikke lisensplikt for publisering så tydelig. Forskriften som har blitt sendt på høring har jo egentlig blitt enda mer utfordrende for å si det på den måten.

- Vi håper vi blir lyttet til

Grande uttrykker at han tror og håper at Utenriksdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet, og vil dermed kunne se problematikken rundt høringsforslaget.

- Min oppfatning er at jeg vil tro og håper på at UD samarbeider med Kunnskapsdepartementet og vil se at forslaget er problematisk og lytter til det. Spesielt vil jeg poengtere hvor avgjørende det er at forskriften er harmonisert med andre europeiske land, og at dette er en viktig og riktig inngang til problemstillingen. Vi håper at vi blir lyttet til.