Etikk ved NTNU – mer enn Potemkin-kulisser?

Det går en historie om at fyrst Potemkin satte opp falske fasader for å imponere tsarina Katarina II over oppbyggingen av Krim i 1787. Disse ga inntrykk av at tilstanden var langt bedre enn den faktisk var. Vi mistenker at området etikk ved NTNU i større grad består av slike kulisser enn en substansiell strategi, og foreslår at det blir gjort noe med situasjonen.

NTNU-året 2023 endte dramatisk med rektors avgang på en sak som hadde flere etisk brennbare elementer. Den startet med publiseringen av to rapporter om kjernekraft i Norge, der den ene var skrevet på oppdrag av NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge. Den ble kritisert av flere, blant annet av de to NTNU-forskerne som hadde forfattet den andre rapporten, for å være et «bestillingsverk». En av dem kalte det til og mued «påvirkning kjøpt og betalt av Fornybar Norge». Da rektor gikk ut og tok avstand fra påstandene og forsikret om at NTNU som institusjon ikke hadde et syn på kjernekraft, beklaget NTNU-forskerne formuleringene. Men det druknet i avdekkingen av utvekslingene på epost og tekstmelding som foregikk mellom rektor og henholdsvis Norsk Industri og NHO, som ledet til at hun valgte å trekke seg.

Denne saken reiser en rekke etiske spørsmål. Disse ble berørt, men aldri godt diskutert i den påfølgende debatten som endte så dramatisk. Vi kan starte med uavhengighetsutfordringene ved oppdragsforskning – hvordan håndterer vi dem? Det er fint at vi forsikres om at NTH-professorene i sin tid hadde en «sterk kultur for integritet og uavhengighet», men hvordan styrkes og opprettholdes slike kulturer? Hvis det virkelig er en slik sterk kultur i teknologimiljøene, hvordan kan vi sørge for at den gjennomsyrer hele institusjonen?

Et beslektet problem er hvilke etiske standarder NTNU som institusjon skal forplikte seg på, og hvordan disse skal uttrykkes og opprettholdes? Er det slik at en rektor aldri skal gå ut og si at det er galt av forskere å beskylde andre for å være kjøpt og betalt uten at de har håndfast bevis, fordi slike påstander beskyttes av akademisk ytringsfrihet? Eller at rektor ikke skal gå ut og beklage overfor en minoritet at NTNUs forskning har bidratt til at denne minoriteten ikke har fått sine legitime rettigheter ivaretatt? Forenklede henvisninger til «akademisk ytringsfrihet» eller beslektede idealer er ikke tilstrekkelig. Hvorvidt universitetet bør ha felles etiske standarder og at det i så fall er gode og dårlige måter å formidle og praktisere disse på, er noe som bør reflekteres over i fellesskap.

Det er sikkert mye man kan lære av dette sakskomplekset. Det mer grunnleggende spørsmålet er om NTNU som institusjon er rustet for etiske utfordringer? Helt konkret omfattes universitetet av tre kilder til etiske forpliktelser og vurderinger som er flettet i hverandre: 1) Rettslig bindende lover som omfatter hele eller deler av NTNUs virksomhet, for eksempel forskningsetikkloven, helseforskningsloven, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven og genteknologiloven; 2) Retningslinjer og rammeverk som forskningsetiske og profesjonsetiske retningslinjer, NTNUs visjon og verdier, ulike avtaler, guidelines og lignende; og 3) interne moralske normer som stort sett vil sammenfalle med det vi kan kalle allmennmoralen. Alle disse er i spill når vi diskuterer etikk ved NTNU. Og alle må medtenkes dersom man skal bidra til en god refleksjon over hva institusjonens etiske opplæring, beredskap og risikostyring bør omfatte.

NTNU har en rekke tiltak på etikk-feltet som du kan finne om du leter godt. Men de er ikke systematiske, og det er vanskelig å orientere seg i dem. Dersom en ansatt har en etisk utfordring som vedkommende ønsker å få belyst av noen ansvarlig ved institusjonen, kan de finne wikisiden Etikk ved NTNU. Den er både nyttig og opplysende, men neppe særlig kjent blant ansatte. Som del av forskeropplæringen, har NTNU utviklet et felles nettbasert introduksjonskurs som er obligatorisk for ph.d.-studenter. Tar alle ph.d.-studenter det, og kjenner veiledere og andre som er ansvarlig for ph.d.-opplæringen til kurset? Ettersom kurset er obligatorisk i forskerutdanningen, bør de som er ansvarlige for utdanningen også kjenne innholdet. Er opplæringen god og sakssvarende i lys av de utfordringer som møter studentene i det framtidige arbeidslivet? Har de ansatte kunnskap og de redskaper som er forutsetninger for god etisk refleksjon, og forutsetninger for å gi studentene god opplæring i de etiske utfordringene ved eget fag? Er den obligatoriske forskningsetiske utdanningen av ph.d.-studentene god nok ved alle fakultet, og hvordan sikres kvaliteten på den? Har de ansatte god nok opplæring i forskningsetikk, og hvilket system har NTNU for slik opplæring? Vi mener at ingen av disse spørsmålene kan besvares med entydige «ja».

Selv om flere av tilbudene som finnes ved NTNU er gode, og det utvilsomt finnes gode kulturer som sikrer dannelse av professorer med integritet og uavhengighet, er det også en mangel på systematikk over etikktilbudet. Enhver høyere utdanningsinstitusjon behøver et opplæringstilbud i etikk som omfatter både studenter og ansatte, og en tydelig beredskap når etiske utfordringer oppstår. Etiske problemer kommer i mange former og selv om det er forskjell på hvor gode intuisjoner den enkelte har, er det ingen som har en medfødt evne til etisk klokskap. Opplæring gir ikke klokskap, men det gir en nødvendig forutsetning for utvikling av godt skjønn. NTNU har altså mange gode enkelttiltak innenfor området etikk, men mangler helhetstenkning, og en kan også mistenke at de grep som er tatt er sterkt knyttet til enkeltpersoners engasjement. En helhetlig inngang er nødvendig for å sikre at det formelle ansvaret så vel som de mer uformelle forpliktelser blir ivaretatt på en god måte gjennom hele organisasjonen.

Behovet for systematisk tenkning om hvordan den etiske virksomheten er organisert er ikke bare et spørsmål om å være en god institusjon i moralsk forstand. Det er også, som vi påpekte over, en juridisk forpliktelse. Vårt forslag er derfor at det tas initiativ til en gjennomgang og utarbeides forslag til en helhetlig strategi for etisk opplæring og beredskap. Det finnes flere sterke miljøer ved NTNU som kan bidra til dette arbeidet. Program for anvendt etikk har mandat til og bred erfaring med etikk-arbeid ved NTNU – fra forskning til opplæring/kursing og utvikling av nettressurser. Initiativet bør dessuten knytte til seg ressurspersoner fra Forskningsetisk utvalg, forskerutdanning, Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) og Forvaltningsutvalget for lektorutdanningen (FUL).

For ordens skyld: Myskja har vært medlem av Program for anvendt etikk sitt råd. Koksvik og Stabell har begge tidligere vikariert i stillinger ved programmet.