NTNU mangler språkpolitisk ledelse

I en rekke artikler i Universitetsavisa framkommer det at norsk er på vikende front ved NTNU, noe som fører til misnøye både blant ansatte og studenter. De språkpolitiske retningslinjene blir ikke fulgt. Hva er årsaken til det? Ser man snevert på det, er problemet manglende språkferdigheter hos de utenlandske ansatte. Løfter man blikket litt, ser man at NTNU som organisasjon mangler språkpolitisk ledelse. Det er der problemet ligger.

Vi som jobber på norskkursene ser dette veldig tydelig hver eneste dag. Ved noen institutt har norsklæring høy prioritet. De ansatte får skjermet tid til å jobbe med norskkurset, og de har et støttende miljø rundt seg som oppmuntrer til bruk av norsk. Ved andre institutter er det ganske tydelig at det ikke er så viktig med norsk. Vi får stadig meldinger fra kursdeltakere som ikke kan komme fordi de plutselig er innkalt til et møte, eller som får timeplanen sin endret på kort varsel. De forteller også at de har få muligheter til å praktisere norsk på arbeidsplassen fordi alle snakker engelsk. NTNU er ikke alene. Et forskningsprosjekt ved UiB, Norsk i akademia, viser at utenlandske ansatte ved norske universiteter stort sett er motiverte til å lære norsk, men at arbeidsplassen ofte ikke legger til rette for språklæring. Kort sagt så blir ikke de språklige retningslinjene fulgt opp i praksis.

Ledelse handler om å gjennomføre, ikke om å skrive fine handlingsplaner og strategidokumenter. For at de språkpolitiske retningslinjene skal bli noe annet enn ord, må de følges opp i hele organisasjonen, og det må bygges en kultur for språklæring. Det kan ikke være opp til hver enkelt mellomleder å velge om norsk skal prioriteres eller ikke.

NTNUs manglende vilje til å implementere sine egne språkpolitiske retningslinjer gjenspeiles også i finansieringen av norskkursene. Vi leverer tjenester til hele universitetet, og kvaliteten på vårt arbeid betyr mye for utviklingen av internasjonalisering, mangfold og språklig praksis ved NTNU. Likevel er finansieringen prisgitt vurderinger gjort på institutt- og fakultetsnivå, der vårt fag er dømt til å fremstå som et tapsprosjekt. Resultatet av vårt arbeid er ansatte som snakker norsk, ikke bachelorgrader eller mastergrader, og i et system der bare det som kan telles, teller, er det lett å nedprioritere alt annet, uansett hvor viktig det er.

Det fikk vi erfare da NTNU fikk avdelinger i Gjøvik og Ålesund. Ansvaret for norskopplæringen ble lagt til vårt institutt, men det fulgte ikke midler med. Vi har gjort så godt vi kan, men i og med at vi må gjøre mer arbeid med samme antall ansatte, er det begrenset hva vi får til. Resultatet er at Ålesund og Gjøvik kun får nettbaserte kurs, og at de får et redusert tilbud. I praksis betyr det at det er vanskelig for mange ansatte å lære så mye norsk som det arbeidsgiveren pålegger dem.

Vi som jobber med norskopplæringen vet mye om hvilke utfordringer de utenlandske ansatte står overfor, og vi har ideer til hvordan NTNU kan gjøre de språkpolitiske retningslinjene om til virkelighet, men vi trenger å ha gode ledere med på laget hvis vi skal komme noe sted.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.