Mener engelsk fortrenger norsk som arbeidsspråk ved NTNU

Stadig flere interne NTNU-møter foregår på engelsk, forteller Viggo Gabriel Borg Pedersen ved Institutt for maskinteknikk. Bachelorstudentene ved instituttet har klaget på at endel undervisning foregår på engelsk, og mener kvaliteten på læringen blir dårligere.

Viggo Gabriel Borg Pedersen sier det er viktig for ham å kunne snakke norsk i arbeidshverdagen. – På engelsk uttrykker jeg meg dårligere, slår han fast.
Viggo Gabriel Borg Pedersen sier det er viktig for ham å kunne snakke norsk i arbeidshverdagen. – På engelsk uttrykker jeg meg dårligere, slår han fast.
Publisert

UA har tidligere skrevet at flere frykter engelsk skal erstatte norsk som styrespråk ved universitetene.

Viggo Gabriel Borg Pedersen, universitetslektor ved Institutt for maskinteknikk, mener engelsk fortrenger norsk som arbeidsspråk ved NTNU.

– Jeg opplever et økende press for å gi slipp på mitt morsmål, norsk, særlig i interne NTNU-møter og på interne NTNU-seminarer, sier Pedersen.

Fellesmeldinger til de ansatte er også ofte kun på engelsk, ifølge Pedersen.

– I noen tilfeller risikerer man at ansatte som ikke er så stø i engelsk ikke får med seg kritisk viktig informasjon, fordi den kun finnes på engelsk, sier han.

Dårligere utbytte med engelsk språk

Utviklingen har flere uheldige konsekvenser, ifølge Pedersen.

– I møter og på seminarer der det kun kommuniseres på engelsk «ekskluderes» mange etnisk norske slik at det samlede utbyttet blir dårligere. Det er viktig for meg å bringe til torgs det jeg vil si på norsk. På engelsk uttrykker jeg meg ikke like godt, sier Pedersen.

Han påpeker også at for dyslektikere og personer med lignende funksjonshemninger, som hørsels- og synstap, kan det være en betydelig tilleggsbelastning å ikke kunne kommunisere på sitt morsmål.

– Dette er en trist utvikling der det norske språket og særlig det norske fagspråket på NTNU legges dødt, mener Pedersen.

Universitetslektoren opplever at utviklingen ikke er i tråd med kravene i Universitets- og høgskoleloven som sier: Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk.

Ansatte skal kunne norsk

Pedersen mener også utviklingen strider mot de språkpolitiske retningslinjene ved NTNU. Der står det blant annet at universitetet har et særlig ansvar for å medvirke til å utvikle norsk språk og norsk fagterminologi. Det står også at fagmiljøene skal legge stor vekt på at studenter og ansatte skal mestre både norsk og engelsk.

I NTNUs tilsettingsavtale for fremmedspråklige vitenskapelig ansatte er det også satt krav om å beherske norsk eller et annet skandinavisk språk.

«Det forutsettes at den tilsatte innen en periode på tre år kan vise kunnskaper i norsk, eller et annet skandinavisk språk, på linje med trinn tre i kurset for fremmedspråklige holdt ved Institutt for språk og litteratur», står det der.

Pedersen mener også utviklingen strider mot krav i tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet til NTNU for 2020. Det står det at institusjonene skal ha egne språkstrategier for å utvikle norsk som fagspråk, blant annet på grunn av økt bruk av engelsk og internasjonaliseringen av forskningen.

– Det er gjennom den forskningsbaserte undervisningen at det norske fagspråket må vedlikeholdes og ikke minst videreutvikles gjennom stadig oppdatering som fanger opp den vitenskapelige utviklingen i faget, sier Pedersen.

LES OGSÅ: NTNUs internasjonale handlingsplan bryter med egen språkpolitikk

Bachelorutdanning på engelsk

Studenter ved bachelorutdanningen ved instituttet har klaget på at deler av undervisningen foregår på engelsk.

Ola Ims Winther er tillitsvalgt for bachelorstudentene.
Ola Ims Winther er tillitsvalgt for bachelorstudentene.

– Vi har engelsk undervisning i ett av våre obligatoriske fag. Jeg, og flere av de andre studentene, mener dette går utover kvaliteten på læringen. Man må slå opp ordene kontinuerlig, og da blir det vanskeligere å få med seg innholdet i stoffet. Vi studentene kan jo engelsk, men dette er akademisk engelsk med mange faguttrykk - på professornivå, sier tillitsvalgt for 2. klasse ved bachelorstudiet i maskin, Ola Ims Winther.

NTNUs språkpolitiske retningslinjer sier at undervisningen på lavere grad i hovedsak skal være på norsk.

– Men disse reglene blir ikke praktisert, fastslår Winther.

Ikke mulig å bytte foreleser

Han påpeker også at endel av studentene på bachelor maskin kommer fra fagarbeidermiljøet.

– Jeg synes ikke det blir tatt nok hensyn til det. Hvis vi ønsket undervisning på engelsk, ville vi kanskje heller valgt sivilingeniørstudiet, sier han.

Studentene har tatt opp problemet med instituttet.

– Men vi forsto det som om det ikke var mulig å bytte foreleser, sier Winther.

Han understreker at problemet med læreren ikke er kunnskapene til vedkommende, men kommunikasjonen.

Pedersen frykter at kvaliteten på utdanningen ved NTNU svekkes når bachelor- og masterstudentene ikke kan stille spørsmål eller få svar fra faglærer på sitt morsmål - norsk.

– Og NTNU-studenter på alle nivå som kommer ut i norsk arbeidsliv uten å kjenne til norsk fagterminologi kommer med stor sannsynlighet til å slite i kommunikasjonen på arbeidsplassen, sier han.

Må snakke engelsk for å bygge kultur

Torgeir Welo er instituttleder på Institutt for maskinteknikk. Han mener det er viktig at man snakker engelsk i jobbsammenheng når det er ikke-norsktalende til stede, for å kunne bygge en felles kultur.

– Et universitet er en flerkulturell organisasjon med folk fra mange nasjonaliteter. Å kunne snakke samme språk er en forutsetning for å bygge en felles kultur, der alle kan delta i diskusjoner og aktiviteter. Det er også naturlig å måtte forholde seg til engelsk som arbeidsspråk på et universitet, sier Welo.

For sin egen del foretrekker Welo norsk.

– Men jeg bruker engelsk når det er ikke-norsktalende tilstede.

– Burde flere av de utenlandske ansatte lære seg norsk?

– Ja, i en ideell verden burde de det. Jeg har inntrykk av at de fleste følger norskkurs, men det er varierende hva de får ut av det. De praktiserer det kanskje ikke nok i hverdagen.

– Bør NTNU pushe litt på, ved å bruke det norske språket mer som arbeidsspråk?

– Kanskje. Samtidig er det veldig mye annet å få på plass når man flytter til et nytt land med familie, så jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å prioritere norskopplæring, sier Welo.

– Hvordan ivaretas utviklingen av det norske fagspråket?

– I endel tilfeller mangler gode norske ord. Da mener jeg det er like greit å bruke de engelske begrepene. Jeg tror ikke det er et problem at man ikke har et godt nok fagspråk, det er ikke nødvendig å ha norske ord for alt, sier Welo.

Godt av å bli eksponert for engelsk

Welo sier han har inntrykk av at de fleste studenter er gode i engelsk, og ikke har problemer med at engelsk brukes som undervisningsspråk.

– Jeg mener studentene har godt av å bli eksponert for engelsk fagspråk, også de som tar bachelorutdanning. Mange av dem vil komme til å kommunisere mye på engelsk i arbeidslivet. Men jeg ser utfordringene, og engelsken som brukes i undervisningen bør ikke være for avansert, det er jeg enig i. Det er ikke meningen at man skal bruke tiden på å slå opp i ordbøker under forelesningen, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS