Samlet kvinnelige studenter før immatrikuleringen

Dagen før studiestart møtte nye kvinnelige og ikke-binære studenter ved NTNU hverandre for å bli kjent. Til felles har de at de alle skal begynne på studieprogram med en lav kvinneandel.

Ada ved IE-fakultetet og Hypatia ved IV-fakultetet samarbeider om velkomstdagen for kvinnelige og ikke-binære studenter i Ålesund.
Publisert Sist oppdatert
Fakta

Disse deltar

Ved Fakultet for ingeniørvitenskap:

3-årig ingeniørutdanning og bachelor
Byggingeniør
Fornybar energi
Mekatronikk og produktdesign
Skipsingeniør
Automatisering og intelligente systemer
Dataingeniør
Nautikk
Shipping management 

2-årig masterutdanning:
Mechatronics and Automation
Operativ maritim ledelse

Ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk:

Årstudium:
Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning

3-årig ingeniørutdanning:
Automatisering og intelligente systemer
Dataingeniør

2-årig master:
Mechatronics and Automation

For kvinnelige studenter på mannsdominerte teknologistudier kan møtet med et nytt studiemiljø være ekstra krevende. Dagen før immatrikuleringen samles derfor kvinnelige teknologi- og realfagsstudenter på campus i Ålesund for å bli bedre kjent.

– Målet er at de skal ha et kjent ansikt å se etter under immatrikuleringen. Da kan de møte opp og være litt mindre nervøse, sier Kine Victoria Sørensen, prosjektkoordinator i Ada.

Vil gi studentene lyst til å bli

Ada og Hypatia jobber for at flere kvinner skal gjennomføre teknologiutdanningene. De to nettverkene samarbeider om tilbudet i Ålesund og arrangerer både sosiale og faglige møteplasser for kvinnelige og ikke-binære studenter.

I en trivselsundersøkelse gjennomført av Ada og Hypatia våren 2024 får over 3200 studenter ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og Fakultet for ingeniørvitenskap spørsmål om studiehverdagen. Av de 212 som svarte, oppga 54 prosent at de på et tidspunkt har vurdert å bytte eller slutte på studiet.

Svarene pekte blant annet på faglige utfordringer og manglende sosial tilhørighet. Samtidig oppga et flertall at de stort sett trives godt på studiet.

Sørensen forteller at Ada først og fremst arbeider for å skape et miljø der studentene trives og ønsker å fortsette. Hun understreker at frafall ikke nødvendigvis bare handler om det faglige.

– Studietiden handler om mer enn selve utdanningen. Trivsel kan være en viktig grunn til at noen velger å slutte, sier hun.

To kvinner sitter foran en skjerm med en lys presentasjon i bakgrunnen.
Therese Thindberg (til venstre) og Kine Victoria Sørensen i Ada håper studentene får noen kjente ansikter å se etter under immatrikuleringen.

Tryggere å kjenne noen på forhånd

Blant de nye studentene som deltar på velkomstdagen, er Stella Standal, Anette Vedvik Håskjold, Kari Halland og Kjersti Holland-Olssen. Før studiestarten er de særlig opptatt av å bli kjent med andre som skal begynne på samme eller lignende utdanninger.

Stella Standal skal ta forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning. Hun forteller det er under 15 andre jenter på hennes studie, mens det er rundt 50 gutter.

Standal har undersøkt kjønnsfordelingen i det nye kullet sitt og sett at kvinnene er i klart mindretall.

– Vi er under 15 jenter i klassen, mens det er rundt 50 gutter. Det er helt klin kokos, spør du meg. Det blir fint å bli kjent med de andre jentene før vi starter, slik at man har noen å sette seg ved siden av de første dagene, sier hun.

Også de andre studentene trekker frem tryggheten det gir å kjenne noen før immatrikuleringen.

– Det føles litt tryggere før studiet faktisk starter, å kjenne noen og vite om noen man kan gå til, sier Kjersti Holland-Olssen.

Kjersti Holland-Olssen (til venstre) og Kari Halland bruker velkomstdagen til å bli kjent med andre kvinnelige studenter før immatrikuleringen.

Store variasjoner fra kull til kull

I 2024 var Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) fakultetet med den laveste kvinneandelen ved NTNU, med 28 prosent. Ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) var kvinneandelen 32 prosent.

Bak fakultetstallene skjuler det seg imidlertid store forskjeller mellom studieprogrammene. I Ålesund kan en lav kvinneandel slå ekstra hardt ut på mindre utdanninger, der noen få studenter utgjør en stor del av kullet.

Emma Sofie Wathne Wennevold fra Hypatia (til venstre), Therese Thindberg og Kine Victoria Sørensen fra Ada ønsker de nye studentene velkommen.

Fjorårets kull på dataingeniørutdanningen i Ålesund teller bare én kvinne. I årets ordinære opptak får ni kvinner tilbud om plass. Det tilsvarer en kvinneandel på 45 prosent.

Arrangørene kjenner igjen de store variasjonene fra egne studier. Marion Thorsen forteller blant annet at antallet kvinnelige studenter på automasjon varierer fra to i ett kull til rundt ni i et annet.

– Det går veldig opp og ned og kommer helt an på kullet, forklarer hun.

Marion Thorsen går andre året på bachelor i automatisering og intelligente systemer. Hun forteller at kvinneandelen varierer mye fra kull til kull.

Bygger miljø gjennom hele semesteret

Gjennom semesteret arrangerer Ada og Hypatia blant annet kafébesøk, turer, escape room, speedfriending og besøk til Atlanterhavsparken. Studentene inviteres også til arrangementer der de kan møte medlemsbedrifter og få et innblikk i arbeidslivet.

Arrangørene opplever at arrangementene gir studenter fra ulike kull flere arenaer der de kan bli kjent og bygge et sosialt fellesskap.

– Da jeg startet, visste jeg at det gikk jenter på de andre kullene, men jeg visste ikke hva de het eller hvor mange de var. Nå har vi fått et miljø på tvers av årstrinnene, forteller Therese Thindberg som går på tredje året på dataingeniør.

En smilende blond kvinne sitter foran en presentasjonsskjerm i et klasserom.
Therese Thindberg går tredje året på dataingeniør og er med i Ada. Hun opplever at miljøet blant de kvinnelige studentene på studiet har blitt sterkere.

De fleste aktivitetene er rettet mot kvinnelige og ikke-binære studenter, men Ada samarbeider også med linjeforeningene om arrangementer der alle kan delta.

Arrangørene opplever av og til at enkelte mannlige studenter spør hvorfor de ikke kan være med på alle aktivitetene.

– Men når vi forklarer hva vi arbeider med og hvorfor vi har disse møteplassene, synes de fleste at det er helt greit, forteller Thorsen.